– Og den kabballistiske metoden for å komme ut av det; Fra Egypt’s slaveri til Israels frihet.

La det bli Lys, – og kjærlighet, – så kommer en ut av den åndelige mørkealder. Hva skaper den åndelige mørkealder?

Vi er alle forskjellige. Og nettopp i denne forskjellighet er det kampen her utspiller seg; mellom det gode og det onde. Et episk drama. Så vi må posisjonere oss, HVOR vil vi være. HVEM sitt lag vil vi tilhøre. Vil vi være ÅND, eller vil vi være hos de åndsløse, les; bevisstløse ? Ånd er lys. Ånd er opplysning. Ånd er kunnskap.

Mørket er vår skygge. ‘Skyggen’, er et psykologisk begrep introdusert av den Sveitsiske psykiater, Dr. Carl G. Jung. Den er alt i oss som er ubevisst, undertrykt, underutviklet og fornektet. Disse er avviste mørke aspekter av våre egne vesen, i tillegg til noen lyse, så der er store positive underutviklede potensialer i Skyggen som vi ikke kjenner, fordi alt som er ubevisst vet vi ingenting om.

«What is not brought to consciousness, comes to us as fate.»
«Hva som ikke er bragt til bevisstheten, kommer til oss som skjebne.»
– Carl G. Jung

Noen sier at ALLE har et felles utgangspunkt fra livets begynnelse, og at ALLE er av samme opphav fra menneskeslektens morgen. Dette er nesten riktig, for det er slik inntil verden tar grep over barns ånd, for barns ånd ødelegges fort – i et åndsfiendtlig miljø, og Verdens Herskere tar ganske fort kontrollen over barns sjel og sinn, slik at de skal få lydige undersåtter.

«Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp.»
Evangeliet etter Matteus. Kapittel 18:6.

Slik har det alltid vært, og metodene inneholder alle de elementer vi snakker om her. Propaganda og hjernevask er de mest brukte metoder. Frykt, skam og true med helvete og lokke med himmelen en annen. ‘Skyggen’ i oss vokser. Men vi kan bli fri fra å være jordbundne, vi kan bli frelst, vi kan våkne (igjen) til de åndelige vesener vi er. Som voksne kan vi bli født på ny. Vi har glemt hvem vi er. Vi trenger å huske det igjen.

Noen erkjenner at de er ånd først, deres ånd har overlevd ‘verdensherskerens’ forsøk på å ødelegge den, og erkjenner videre at de er kropp deretter – at de er skapt utav denne ånd. De vet at denne ånd ‘kom ned’ og tok bolig i en kropp av materie. Og at ånden har makt over materien. De ER denne ånd, som bor i denne kropp. De vet det kanskje fordi de selv har vært ute av kroppen og vet hvordan det er det som var ute som er dem, – ikke ‘frakken’ som lå igjen.

Andre påstår de er født utav materien. Som en ren biologisk organisme. Og de anerkjenner ingen ånd eller åndskraft i seg. De ER denne materie, denne kropp. De om det. Ikke mitt problem, bortsett fra at deres verden blir lett veldig materialistisk. Jeg trives ikke helt i den, men jeg har lært meg å manøvrere i den. Og så vil jeg gjerne plante litt av min ånd i deres åndsløse materie virkelighet før jeg drar videre i min eteriske form.

MEN, disse to har forskjellig opphav. Den ene er AV denne verden, av den materielle verden. Den andre er AV en annen verden, den åndelige verden.

Som Jesus sa det til sine samtidige, den tidens mennesker med arrestert åndelig utvikling:
‘Dit jeg går, kan dere ikke komme’, – ennå.

«Igjen talte Jesus til dem: «Jeg går bort, og dere skal lete etter meg, men dere skal dø i deres synd. Dit jeg går, kan dere ikke komme.» 22 Jødene sa da: «Han vil vel ikke ta sitt eget liv, siden han sier: Dit jeg går, kan dere ikke komme?» 23 Han sa til dem: «Dere er nedenfra, jeg er ovenfra. Dere er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.»
Johannes 8:21-23

Og disse åndelige folk, DE er ‘Guds Utvalgte Folk’. DE er Israels folk.

Og, nei – de som er av denne verden er IKKE ‘Guds Folk’ per definisjon – de tilhører Verdens Hersker, materiens hersker, som kom på kant med Gud og ble kastet utav himmelen, av ånden – hit ned hvor han skulle få lov å råde en viss stund. Dette er hans domene. Her er Han sjef. Husk at Satan var den som Gud elsket mest av alle før han ble kastet ned fra ånden til materien til å spille Gud i denne verden av djevelskap. Tok han på seg den verste jobben? Den mest utakknemlige jobben ? Les dette symbolsk. Det er en rolle han har, en jobb han har, men det er vår jobb å ta avstand fra ham, fordi hele vår tilværelse her er basert på dette å teste hvem vi tilhører ? Ånd eller Materie ? Hvilken stoffer er vi basert på ? Atomer og celler, eller en åndelig eterisk substans ? Vi skal finne ut hvem vi er (Hvem er Jeg?). Det er hva vi gjør her. Vi skal igjen bli det lys som ‘transformerer’ mørket i oss og verden.

«Der hvor uvitenhed fjernes, opphører det såkalte “onde” med å eksistere.»
Martinus / (Livets Bog 1, stk. 19)

Og om lyset i vår sjel gjemmer seg bak frykt og tilsynelatende ‘ondskap’ hva velger en da ?

«Our fears are like dragons guarding our deepest treasures.»
Rainer Maria Rilke / –

«When the doors of perception are cleansed, man will see things as they truly are, infinite.»
William Blake

Problemet vårt i verden idag er at de aller, aller fleste TROR de er lys, mens de i virkeligheten er mørket. De må finne komplementæren til hva de tror seg, – da blir de hel. Da blir de EN. Enbåren.

Mørkets Fyrste

‘Satan’ hater lyset. Han er frykten. Frykten, og den lille ondskapen i hver av oss som summeres opp til den store. Noen liker ikke å se den store, da blir de redd, men de kan gjerne se den lille i seg selv. For andre er det motsatt.

Satan freser hvor lyset gjør sin entre, til hans mørke. «Kom ikke inn på mitt domene – denne sjel er min sin», freser han så fråden står rundt kjeften hans. Prøver å skremme oss fra å nå lyset. Vi må gjennom mørket, gjennom denne ‘substans’, for å komme til lyset. Dra til helvete sier jeg, og går rett gjennom ham, – OG først da finner vi at han ikke var virkelig. Han var bare en illusjon. Men der er mange som gir liv til denne illusjonen, fordi de kommer ikke til å finne ut av denne illusjon – før de ser den i hvitøyet i verden. Erkjenner at den er der. At den er virkelig; Frykten er der. Ondskapen er der. Løgnen er der. Forestillelsene er der. Konspirasjonene er der. Alt er under denne mørkemakts, den mørke ånd – eller mangel på ånd, domene.

Noen mennesker elsker mørket, løgnen og ondskapen. Andre elsker lyset, kjærligheten og opplystheten. Mørket er manglende evne til å se. Det er å navigere i verdens farlige farvann i mørket uten lyskaster eller radar.

Heller enn å følge våre instinkter, og gjemme oss bak hva som helst mørke vi kan finne, så må vi heve oss over våre instinkter – basere våre liv på bevisste rasjonale avveininger, og bringe frem dette mørket inni oss, inni lyset – avsløre det – og som lyset sluker mørket, bringer vi vår egen kamp og prøvelser inn i lyset som vil konsumeres de også. Mørket har ingen sjanse hvor lyset kommer. Det må bare vike. Kanskje vi kan kalle det «radikal ærlighet’. Det er hva som må til. Med åndens hjelp er dette mulig.

Der finnes ingenting som er hemmelig. Ikke hverken kollektivt eller personlig. Alt blir avslørt med tid og stunder av mørkets gjerninger og egenskaper, og det gode og onde vi og andre gjør vil før eller siden bli avslørt. Der ingen hemmeligheter i virkeligheten. Alt kommer for en dag, før eller siden, i dette livet eller i neste. Men mennesket er disponert til å holde på sine små ‘mørke’ hemmeligheter om sin natur. Og disse ‘personlige’ hemmeligheter en skjuler, er allmenneskelige – det er hvor hemmelige de er. De lyver seg og vender seg febrilsk bort fra de tingene de ikke liker i seg. De blir fortrengt, en vil ikke vedkjenne seg dem, – så også blir det med de kollektive, som ikke er annet en et speilbilde av menneskenes totale tilstand.

Del de dårlige tingene, og de blir halvert. Del de gode, og de blir doblet.

Du er enten med oss eller imot oss i kampen mot mørket. Eller som Bush treffende sa det;
«You’re either with us or against us in the fight against terror.» – November 6, 2001

Du er enten for mørket eller for lyset sier jeg ! Enten / eller. Din eneste jobb er å gjøre det bevisst i deg selv.

«Selv det mest korrupte maktmenneske er åndelig disponert» var det en som hevdet til meg. Det tror jeg ikke. Hadde de vært åndelig disponert hadde de ikke kunne gjort det de har gjort, – og ikke gjort. Jeg fastholder: Det er forskjell på folk. Det er de som er AV verden, og de som er av ÅND.

Swedenborg er ikke enig heller:
(438) «La meg tilføye at hvert menneske – selv når han lever i kroppen – hva angår hans ånd, er i forbindelse med ånder, selv om han ikke vet det. Gjennom dem er et godt menneske i samfunn med engler og et ondt menneske i samfunn med under-verdenen; og til det samfunnet kommer han etter døden.»

(511) «I dette andre stadium skilles de onde ånder fra de gode, for i det første stadium er de sammen. Fordi så lenge en ånd er i sitt ytre, er han slik han var i verden hvor de onde er sammen med de gode og de gode med de onde; men det er annerledes når han er bragt til å være i sitt indre og overlatt til sin egen natur eller vilje.»

Mørkets krefter her inne vil synest Bush sin fremstilling er helt OK, fordi de er av samme eteriske stoff, men min vil de dømme nord og ned. Jeg er ikke en av dem. Jeg tar avstand fra dem. Jeg kjøper ikke den om at alle er like god. Det liker de ikke. De onde vil være like bra som de gode. Det blir de aldri !

Og kanskje er det dette de alltid har skjult seg bak, at vi er alle like, at alt er relativt, for det er ikke sant. Menneskehetens største løgn, som kun de onde tjener på, siden de på en måte er gjort like god som de som vil vel. Det er som jeg hører satans stygge vræl i dem for å avsløre dem. La dem få holde på med sitt, og la vi holde på med vårt. De er ikke verdt å bruke energi på. La de få gå til grunne helt på egen hånd. Og denne mørkets fyrste har innfluert verdens keisere og konger i all tid.

«For meg er frihet den største og høyeste livsbetingelse» skriver Ibsen i et brev til Georg Brandes. Det er nok folket som er folkets værste fiende. Den dumme befolkningen, falske sannheter og den kompakte majoriteten som Ibsen skriver om i «En Folkefiende» er minst like aktuelle i dag. Men har vi så en virkelig fri Ibsen-figur? Ja. Dr. Stockmann i En folkefiende. Han har funnet sin åndelige frihet i familien og gjør sin familie åndelig fri. Men det hjelper i grunnen så lite, for han holdes nede av resten av samfunnet.

Så hva skal vi gjøre med dette ufrie samfunnet ? Og hva skal vi gjøre med de ufrie menneskene i samfunnet ?

DE SLIKKER JO SIN HERRES HÅND SAMME HVA DERES HERRE GJØR MOT DEM !

Vår oppgave blir ene og alene å hjelpe og være veildere for de som vil vandre fra Egypt til Israel, fra mørke til lys. La de få hjelp til det. La oss være tilstede som veivisere for disse åndelige krigere i verden; hvor krigen er mot seg selv mest, og deretter mot korrupte åndsmakter og korrupte myndigheter, etter at vi selv har fått ikledd oss «sannhetens og åndens rustning».

«For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.»
Paulus’ brev til efeserne.Kapittel 6:12.

Gjendfødselen

Om å bli født på ny – av ånd, og ikke av en kvinne denne gang.

Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny.
Evangeliet etter Johannes. 3:3.

Husk Carl Gustav Jung; Om mørket ikke gjøres bevisst, så møter en det som skjebne, – og denne skjebne ofte oppleves på en negativ måte, samme hvor mye positivt en prøver å legge i den. Ergo er det bedre å gjøre den bevisst. Det er et bedre virkemiddel, enn om alle disse ubevisste mennesker illusjonerer frem denne skjebne som Jung snakker om (og som vi vet blir negativ). De ilusjonerer frem Armageddon. Denne prosessen med å gjøre den bevisst og transformere den fra mørke til lys, er å ligne med en gjenfødsel. En får en ny ånd. En blir ny.

Alle vanlige mennesker som opplever denne dualisme vi er kastet inni her, på godt og vondt, finner livet av og til konfliktfylt og vanskelig. Vi opplever denne ondskap rundt oss, – vi kan ikke godt nekte på at den finnes, – når vi ser omkring oss ? Vi er desverre i 3dje dimensjon ennå, vi har ikke fått den 5te dimensjon det snakkes om, – ennå. Vi kan håpe på at det blir slik engang, men inntil videre må vi leve i den verden vi opplever og ser rundt oss.

Har en ikke sett og opplevd ondskapen i verden, så er en etter min egen helt personlige teologiske teori, ikke født på ny, en er fremdeles et barn av den første fødsel, en er ikke blitt voksen ennå, en lever fremdeles i illusjonene om hvordan det var i mors livmor; trygt og godt. Vi vet at når virkeligheten blir for vanskelig, så skaper folk seg illusjoner og luftslott. Om en ser den og likevel nekter for den, så en jo i den tilstand som psykologene kaller fornektelse og rasjonalisering (?).

Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.
Matteus 18:3

Så vi skal bli som barn igjen.Vi skal bli uskyldig og tom igjen. Kunnskapsmessig. Vi må re-programmeres. Garbage In – Garbage Out. Nå vil vi erstatte søppelet vi er foret med, med noe bedre. Vi er bedre istand til å vurdere og velge hva som er bra for oss som voksne barn, enn vi var når vi ble indoktrinert som små barn. Vi skal forenes med Store Ånd, med våre Høyere Selv. Eller hva en vil kalle det.

Menneskene i denne verden er alle vanlige folk. Men til en Perser med navn Abram (senere Abraham), viste Skaperen seg til, og det var den åpenbaring som gjorde ham [Abraham] spesiell. Han ble en “Yehudi” (Jøde), fra ordet “Yechudi” (single-unique), det er hvor han og Skaperen blir EN, blir ETT.

Hvem er så denne Abraham? Han var en mann som var velsignet med en åndelig gnist, som fremdeles hadde en følelse av og minne om Skaperen og Lyset boende i seg. Men bortsett fra det var han en helt ordinær person.

Denne ‘gnisten’ kan alle personer i vår tid oppnå, og benytte seg av. Om de vil. Ikke alle vil. Eller er det noen som ikke KAN ? Jeg er usikker på dette. Om det er noen som er helt bevisst mørkemenn – fordi de liker best de fordeler mørket kan gi dem ? Ondskapen har jo all moroa; lyve, myrde, drepe, svindle, konspirere – ALT slikt er helt fint og tillatt for den person som er infisert med den nedbrytende ånd; Ingenting er galt. Alt er relativt. Hallelujah, sier de.

For andre er det annerledes. Ansvar, plikter, arbeid, – for menneskene og samfunnet og verden, er det mest av for lysets side, men det synes som lysets krefter gjør dette med glede. Hva har de sett som ikke mørkets krefter har funnet ut ?

«Kristus er i våre hjerter, Kristus er i de fattige vi møter, Kristus er i smilene vi gir og i smilene vi mottar.»
Nobel Fredspris tale den 11. Dec, 1979 i Oslo, Mor Teresa, the «Saint of the Gutters».

Kristus er Opplysning. Kristus er Gnisten.

Vi må ha forståelse for at ikke alle er lik. Ikke alle lever i en verden hvis åndelige mørke knuger en sunn sjel, hvilket bekymrer de som har fått sine øyne åpnet og sett elendigheten. For dem er verden en tvers igjennom ondskapens pøl. For andre igjen så er de salig fornøyd med verden – for dem eksisterer det ikke noe åndelig mørke – fordi de har aldri sett noe lys – så hvordan kan de gjenkjenne mørket, selv om det er rett for deres øyne og for deres sinn ? De er salig fornøyd med verden som den er, med alle sine friheter til alle slags materielle behov og begjær – som de synest så godt om, og nødig vil miste.

«Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv.»
Evangeliet etter Johannes. Kapittel 12:25.

De føler verden slik fullkommen av den enkle grunn at de er ikke åndelige – ikke i det hele tatt – de har aldri kjent til de åndelige riker – bare det materielle riket – her og nå. De tror på mange måter at lyset er skjenket dem av deres ‘Konge’ – deres hersker – den hånd som mater dem – føler de – i verden. Men i virkeligheten er de de største slaver som menneskeheten har avlet. Helt uten å vite det selv.

Men ikke gå inn i henne, advarer Profeten Johannes’ i sin åpenbaringsbok; Kapittel 18.4:

«Fra himmelen hørte jeg en annen røst: «Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke tar del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager»..

Noen lever i og av den materielle verden med hud og hår, andre lever I verden men er ikke AV verden. Der er virkelig STOR forskjell på folk (unnskyld – jeg vet hvor opptrekt mange blir av dette faktum). De opplystes klagerop i sine lønnkammer går til den samme Gud, eller til deres andre lignende guder og kilder, som det var for Hosea i de hine hårde dager.

«For Herren har sak med dem som bor i landet, fordi det ingen sannhet og ingen kjærlighet og ingen gudskunnskap finnes i landet. 2 De sverger og lyver, myrder og stjeler og driver hor. De farer frem med vold, og mord følger på mord. 3 Derfor skal landet visne, og alt det som bor der, skal vansmekte, både markens dyr og himmelens fugler, endog havets fisker skal utryddes. Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap; fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg dig, så du ikke skal tjene mig som prest; du glemte din Guds lov, derfor vil også jeg glemme dine barn.»
Hosea. Kapittel 4.2-3:

På grunn av dette mørke, denne mangelen på evne til å se, på grunn av kunnskapsmangel, på grunn av frykt, blir vår verden og våre liv tilsvarende elendige.

«Men fra den sjette time blev det mørke over hele landet like til den niende time».
—Matteus 27:45.

Nasjonene kan gjennomgå denne sjelens mørke natt, ørkenvandringen – som følge av kunskapsløshet og uopplysthet. Det samme kan personene, Gud mottar også de personlige rop, lignende de som passerte leppene til Jesus, hvor han gikk gjennom sin sjels mørke natt, som mange andre må her på jord:

««Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: « Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» «
—Matteus 27:46—

slik kan mange føle det – men da er de bare i ørkenen rett før de trer inn i Landet Israel (se nedenfor)

Og som Johannes igjen forteller oss at mannen som satte eksempelet for oss sa;

«Jesus visste nå at alt var fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sa han: «Jeg tørster.»»
—Johannes 19:28.

Tørster etter å drikke av åndens beger. Å bli ETT igjen . ENbåren.

Deretter kommer ordene som bevitner det store åndelig eventyr;

«Det er fullbragt!»
—Johannes 19:30.

Og som de siste ordene som besegler kontrakten mellom «Selvet» og Skaperen, fylt av verdighet, var sagt;

«« Far, i dine hender overgir jeg min ånd!»»
—Lukas 23:46.

Alt endret seg mellom tidspunktet for stillhet og mørke. Han er i Landet «som flyter av melk og honning». Ens ‘revolusjonære’ materielle ånd har resignert og kollapset. En har blitt forent med Verdensånden. Ennå en har funnet veien Hjem til sin Skaper. Ennå en fortapt sønn som ble velvillig tatt imot av sin åndelige far; Store Ånd.

«Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve.»
Evangeliet etter Johannes. Kapittel 14:19.

Med det mente han å leve i Landet Israel, Landet som hans flokk var lovt, – det eneste stedet det er verdt å leve.

Når en har kommet dit er en gjenfødt. Til det åndelige Israel. Evig liv. Døden er beseiret. Der finnes ingen død!

Den kabbalistiske vei

I artikkelen ‘Exodus – From physical to spiritual‘ beskriver kabbalist Rav Michael Laitman, PhD – om hvordan denne vei (Utvandring, fra Egypten) fra det materielle Rike (Egypt) til det åndelige Rike (Israel) esoterisk sett foregår. Lite utdrag følger (oversatt etter beste evne):

«Der er ingen forskjell på en Jøde og en Hedning, annet enn gnisten av Skaperen som finnes i Jøden. Med dette menes at om denne gnist finnes i en persons hjerte, så kalles personen Jødisk. Hvis gnisten forsvinner, så blir Jøden igjen Hedning. Sistnevnte, derimot, er en umulig situasjon, fordi hellighet og fromhet øker alltid og minker aldri. Det er en åndelig lov, med hvilken alt er bragt nærmere Skaperen.

Utvandringen til det åndelige rike [Israel] er en langsom prosess. Til å begynne med så er mennesket en fange av sine begjær i verden. Gradvis innser mennesket meningsløsheten med sin fysiske (materielle) eksistens, og om der ikke er denne gnist, så er bare mennesket i en tredemølle [slik som mus springer i]. Kabbalistene skriver at vi kan leve i Israel, gitt at vi kan matche dets åndelige nivå. Om ikke vil vi bli landsforvist fra Israel akkurat som før. Skaperen har bragt våre kropper tilbake, men det forblir vårt ansvar å gjøre den indre returnering til den åndelige tilstand kalt Landet Israel, til å være verdig dette landet, det er alt vi trenger!

Patriarken Abraham er et vitne på det. Når han ble en Jøde, så fortalte Gud ham: «Kom deg ut av ditt land, og fra dine egne folk, og fra ditt fars hus, til landet som jeg vil vise deg». Og Abraham flyttet (i sitt indre) til Landet Israel: han begynte å utvikle åndelige fakulterer; givende fakulteter.

Men for å oppnå enhet med Skaperen, kreves det mer enn evnen til å gi (skjenke for å kunne skjenke), det kreves evnen til å motta for å kunne gi, gjennom mottagende fakulteter, korrigert av målsettingen om å overgi seg til Skaperen. Men hvor vil en dra med disse fakulteter, disse begjær ? Når en er i Landet Israel og ønsker å overgi seg til Skaperen, og finner at en har ingenting å gi Ham, så blir en sulten. Så utvandrer en til Egypt. Men hvorfor, for hva ? Fordi å gi opp våre begjær for å motta går imot enhver menneskelig natur. En kan i virkeligheten ikke begripe dette. Gjennom ingen annen metode enn Kabbala, som bruker dette, fordi det strider mot den menneskelige natur. Alle andre metoder kommer fra vår iboende natur med mål å lage vårt liv komfortabelt, hyggelig, alt unntatt Kabbala som var forært til Abraham, sammen med den sublime åpenbaring av Skaperen.

Fra det ovenstående så er mennesket forvirret, sulten (både fysisk og åndelig). Materielle målsettinger tar forrang, slik at en kan innse hvor overlegen ånden er til materien. En gis åndelig behag i materielle handlinger. Men den sanne smaken av materielt behag forbeholdes kun for de vise (de som aspirerer mot visdom, som opphøyes til ånden slik de kan leve ut sanne begjær), for det er dem som må konfronteres med de største gleder [en salige tilstand]. Når en gjør fremskritt i sine studier, ser en seg selv som mer og mer korrupt. Til og med verre begjær våkner i en. Akkurat dette er utvandringen av Egypt, når en som aspirerer til å klatre opp stigen til ånden faller under regelen om viljen til å motta.

Det er hvorfor det er sagt at Josef’s bror besøkte ham i Egypt i skjul. Utvandringen til Egypt oppstår når en taper ens givende fakulteter, når de faller under under regelen til de mottagende fakulteter. Denne tilstand varer ganske lenge i ens progressive utvikling mot åndelighet.

Når en begynner å studere, så er en ved godt mot, høy i ånden, bekymringsfri. Men etter noen få måneder begynner ting å endre seg. Åndelighet er ikke så fristende som den var, materielle forstyrrelser dukker opp og en føler at en vil aldri få oppleve å se Himmelens porter åpne seg. Tiden for «Slaveri i Egypt» varer så lenge som en senser at en virkelig er en slave, inntil en ny Konge reiser seg, en som ikke har kjent Josef [Josef var den som fikk en høy stilling hos Farao fordi han var så kunnskapsrik – og gav Farao gode råd]. Han føler seg som hans indre Farao hersker over ham, leder seg til å gå imot Skaperen. Hvis jeg ønsker noe mer enn begjærenes tilfredstillelse, for eksempel, om jeg ønsker å kontakte Skaperen, men innser at materielle gleder drar meg bort fra Ham, så begynner jeg å se på dem som en hindring, som noe ondt som går imot meg. Da starter en kamp i meg. Jeg begynner å lure på om «Jeg» er den som ønsker å holde seg til Skaperen, eller er «Jeg» den som søker materielle gleder [og dermed må arbeide i mitt ansikts sved for ‘Keiseren’]? Hvem er «Jeg» ?

Fordi mottagende fakulteter må bli utviklet, så vil en skjerm (masach) være på plass og spredd utover, av Egypts begjær. En har sant nok sine givende fakulteter, men de er skjult . Når slavearbeidet i Egypt tar til, så lengter en til åndelighet, men til mer en lengter etter det, til mer finner en den uoppnåelig.

En krig bryter dermed ut mellom disse to begjær: en på den ene siden Moses og Aaron [bestiger det åndelige fjell] og på den andre siden, Farao [som levner oss bare slavearbeid]. En kan ikke si hvem som overdøyver den andre, for Faraos magikere utfører de samme triks som Skaperen. Derfor vil flukten fra naturens lovmessighet bare være mulig etter at Skaperen lynnedslag har slått til ti ganger (Egypts 10 landeplager).

[Kan være personlige ‘plager’ – som gir gnisten til å heve sin ånd – gjennom skjebnen, som Jung setter opp som alternativet til å ikke ta bevissthetsarbeidet og ‘ascension’ frivillig. Vi vet at skjebnen kan være en svært streng læremester].

For mitt nøytrale «Jeg» å føle hvor lyset kommer fra, så trenger det 10 lynnedslag – akkurat som hvordan min indre Farao er i opposisjon til Skaperen – så jeg kan ta avstand fra den, slik at jeg kan nå en tilstand hvor Farao selv vil si; Gå! Du har bragt meg nok smerte !

De ti lynnedslag viser mennesket at å være under Farao’s ledelse er en mindre god ting, utålelig. Mennesket selv vil ønske å unnslippe fra det [når de blir bevisst – eller får føling med frihetens gnist i seg]. Ønsker, men kan ikke ! Derfor, for at en kan unnslippe Farao suksessfullt, så er spesielle ytre forhold nødvendig. Der må være hast, hemmelighold og nattemørke [dette er hvorfor hele verden åndelig sett er nødt til å ligge i mørke].

Bare da kan mennesket inkassere og tilfredstille sitt begjær om å overgi seg, befridd fra sin egen naturlige vilje til å motta, og gjemme seg fra det. Flukten foregår om natten, når det åndelige lys er slokket. Det trenges tro langt utover fornuften, for å gå imot sin egen oppfattelse av hva som er naturlig mulig, for å flykte fra sin egen natur.

Mennesket har ingen kontroll over denne prosess. Det bare flykter ! Det vandrer over land, mellom veggene i det åpne Rødehavet, hindringene, lidelsene, og ankommer … inn i en ørken. Så hva var oppnådd med dette ? Mennesket ankom Egypt med en gnist av Skaperen i seg, med en lengsel etter ånden og forlater Egypt med manglende evner til å motta – som føles som en ørken.

Det er sagt at Israel forlot Egypt med «smykker av sølv og smykker av gull og klær». Med det menes at mennesket har nå opparbeidet seg korrupte behov (begjær) til å motta og det må nå begynne å jobbe med dem og stille dem. For så lenge disse evner tilhører Egypt, så vil de kun gi mennesket følelsen av mørke, av en ørken. Men når mennesket stiller dem og bruker dem korrekt [begjær det rette!], så vil det motta gjennom dem det høyeste lys.

Mennesket går inn i ørkenen. det er ennå ikke i Landet Israel. Nå trenger det lyset for å skille mellom hvor mye hver egenskap er verdt å bruke for å stige til den åndelige verden. Mottagelsen av dette lyset er kalt «mottagelsen av Torah’en» (Torah = Det Gamle Testamente, spesielt de 5 Mosebøkene).

En person som forlater denne verden til den åndelige verden, begynner å arbeide på tre linjer. En venstre, en midt i, og en til høyre. Vi må innse at det er ikke vi som gjør arbeidet, det er Skaperen, det er Skaperens arbeid. Vi må akseptere Hans arbeid på oss ! Alt har blitt skapt til sin perfekte tilstand, men det skapte kan bare vurdere det perfekte fra dets motsats. Det er grunnen til at mennesket må erfare alle uperfekte tilstander [enkelte velger å forbli i noen av disse uperfekte tilstander]. Menneskets arbeid er en prosess av selv-bevissthet; bevisstheten om arbeidet Skaperen gjør på ham.

«In the difficult are the friendly forces, the hands that work on us«.
Rainer Maria Rilke /-

Der er en verden og inni den er en sjel. Kontakten med Skaperen består av tre deler: Olam (en verden), Shanah (et år), Nehama (en sjel). Shanah utgjør hele kontakten mellom Olam og Neshama. Verden Olam stammer fra verden He’elem (hemmelig tilfluktsted). Dette betyr at Olam er det hemmelige tilfluktsted til Skaperen.
http://www.kabbalah.info/engkab/sicha_egypt_book18_eng.htm

Med ryggen mot mørket

Og vend ansiktet mot lyset.

Vi må ta avstand fra det, eller bli medskyldig. SLIK virker de åndelige lover. Karmaloven, med andre. ‘Den som tier samtykker’. Vi trenger heller ikke å gjøre så veldig mye, men høyt og tydelig må vi ta et slikt standpunkt, og bekjenne det, med verden som vitne. Da er vi fri. Vi trenger ikke bli nye Gandhier alle sammen, det dreier seg faktisk KUN om å redde sin egen sjel. I de valgene vi gjør. Om vi ikke vet om de onde konspirasjonene i verden for eksempel, så utgjør de heller ikke noe reellt valg å ta med i beregningen. En slipper valget, fordi en kjøper in blanco den offentlige forklaring som Verdens Herskere prakker på en.

Det er de bevisstløse og ansvarsløse mennesker som trenger ‘ledere’ til å ta vare på seg, til å presentere for seg de ENE valget en får å velge. Eventuelt valget mellom pest og kolera. De andre klarer dette utmerket godt selv, – å ta valgene for sitt liv. De trenger ingen til å gjøre disse valgene FOR seg. Krever selvfølgelig mer bevissthet og kunnskap av dette mennesket, men det er også her ‘fårene skal skilles fra ulvene’ da.

En kan forenkle virkeligheten så mye, at en kan si vi har en kamp mellom det gode og det onde som pågår. En grov overforenkling, ja, men det er nyttig for å se det. Det onde gjør hva som helst for å lure menneskene til å tro at det er lys når det mørkt, det er løgnens Mester, det er korrupsjonens og alle konspirasjoners mor. Mørket ønsker å dra menneskene til sin energi, mens lyset (andre siden) ikke drar tilsvarende fra andre siden, fordi lyset har en stor respekt for menneskets frie vilje. Lyset venter, – og håper. Det er hva Lysets Engler gjør, – de kan ikke gripe inn, da ville de ha rokket ved selve livets og universets prinsipp. Motstanderen bryr seg mindre om slike åndelige lover, vet knapt om dem, siden deres sinn er så formørket, at de prøver alle tjuvtriks i læreboken. Intet er hellig.

De som tør seg langt nok ned i mørket, i frykten, i sin sjels mørke natt, vil kunne oppleve at ‘ondskap’ er veldig beslektet med uvitenhet. ‘Ondskapen’ – når en ser den i hvitøyet – er på en måte bare fravær av kunnskap, fravær av bevissthet, vet ikke om årsak og virkning – rett og slett bare tom væren. Det var å følge sine verdslige impulser. Det var en slags barnslig kunnskapsløshet om virkningene av ens handlinger. Der var ikke noe godt å være i dens nærhet. Der var ingen ånd.

Hvor der er ærlighet, kunnskap, opplysning, åpenhet, transparens, lys og kjærlighet – der er det godt å være – selv om kunnskapen er imot alt en noengang har trodd på. Og selv om at alle ens illusjoner om verden og samfunnet må falle for at lyset skal komme til.

Hvor mørket råder, er hvor hatet råder, hvor frykten råder, hvor alt er heslig og fælt. Faktisk så heslig at mange velger ikke å ville vite om det, MEN det forsvinnner ikke for det at de ikke vil vite av det. Tvertimot, skal vi tro Osho og andre, så gir de mørkets makter makt og næring (energi) ved dette. Ens eget indre mørke summeres ilag med resten.

Vi skal ha stor medfølelse for de som lever i mørket, som elsker sin slavetilværelse i Egyptens land, som slikker sin ‘herres’ ånd – uansett hvor lite deres ‘herre og konge eller Farao’ gir dem, for de vet ikke at de lever i mørket. De har jo intet sammenligningsgrunnlag, så hvordan kan de vite ? De kjenner ikke ondt når de ser det, hvordan kan de kjenne godt ? Å søke Gud er å søke lyset. Å ta avstand fra mørket.

«Gud er lys, i ham finnes det ikke mørke. 6 Sier vi at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten».
1. John 1:5-6

Jobben består i for enhver å transformere dette egne mørke til lys, til opplysning, til kunnskap, til kjærlighet – som en vil finne, når en en gang i en eller annen fremtid, forhåpentligvis vil se sin egen og menneskets skrøpelige natur, og en vil tilgi andre, fordi en ser at deres natur ikke er noe mindre skrøpelig enn sin egen. Det var lett å falle for denne verdens herskers fristelser, og veien var lang og hard for å komme klar dem, – men det var verdt det.

Kjærligheten er den eneste energi og kraft i verden som kan ta en gjennom denne fryktens domene i seg. Klarer en ikke å mobilisere nok kjærlighet i seg selv, så vil en heller ikke tørre å prøve å vandre gjennom ‘denne dødsrikets dal’, denne mørkemaktens domene, og finne ut av illusjonen. Da velger en heller å bli på stedet hvil.

Er kjærligheten sterk nok i en, for noe eller noen, så går resten av selv. Vær ikke redd.

«Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset, fordi deres gjerninger var onde.»
Evangeliet etter Johannes.Kapittel 3. 19.

Kristus er Opplysning. Kristus er Gnisten. Kundalini gjør jobben. For dem som vil at jobben blir gjort da, atså å bevege seg fra mørke til lys.

En jeg var i en debatt sammen med (takk, pleiadene) hadde observert og konkludert på enkelt språk, når han/hun sier til en åndelig lukket person:
«men da må du åpne topplokket ditt litt så du får litt mer kontakt oppover:)»,
– for det er nettop dette kundalini gjør om den vekkes og får lov å brenne seg vei oppover organismen til den endelig brenner hull i «topplokket» (kronechakra) og en åpnes for Ånden, og blir ETT med Manitou.

DA først kan en snakke om åndelighet. Denne verdens ‘åndelighet’, les; bevisstløshet, er en elendig dårlig substitutt.

Min fred gir jeg dere, sa mannen;
Love, Life & Laughter

Lykke til…

 Dele artikkel (Share article by Email)