(Redaksjonen: Dette er et problem i alle kommuner, løgn og bedrageri vinner frem. Forfatteren er ikke assosiert med Riksavisen annet enn vi fikk tillatelse til å publisere hans artikkel i vår juridiske avdeling). VELLYKKET HOVEDFORHANDLING FOR EGIL KLUBBEN I STRAFFESAKEN MOT HAM, av Klaus Knag

Dato 12. mars 2023, Hordaland tingrett, rettssted Lofthus. Sak 23-013101MED-THOD/TLOF. Dommer Karstein Rye. Parter: Den offentlige påtalemyndighet ved politiadvokat Ørjan Ogne mot Egil Klubben med oppnevnt påtvunget/beordret forsvarer Johannes Romstad, samt med bisitter saksutreder Klaus Knag.

SAKEN OMHANDLET forelegg om inndraging av skilt/signal/oppmerking (§ 5) og trafikkjegler, under påstand om at kommunen var eiet av veien, slik at de da skulle lovstridig plassert på offentlig vei. Egil Klubbens forsvar var bygget på at veien ikke av var offentlig vei og at den var eiet av ham.

FØR SAKENS STARTET møtte jeg dommeren Karstein Rye i døren og håndhilste på ham og introduserte meg som saksutreder for Egil Klubben.

I rettssalen spurte jeg aktor Ørjan Ogne om hvorfor ikke Nathalie Christensen representerte. Han opplyste dette for å unngå inhabilitetsspørsmål, da Egil Klubben hadde anmeldt henne.

Jeg spurte aktor om lov til å ta bilde av ham i rettssalen. Dette sa han nei til. Jeg tok bilde av forsvarerbenken og tilhørerbenken. I gangen spurte jeg dommeren om tillatelse til å ta bilde av ham når ham kom inn i rettssalen, dette sa han ja til. Videre spurte jeg om hva han synes om å ta bilde av aktor. Han mente at når aktor hadde sagt nei, da burde jeg respektere det, og det gjorde jeg. Etter innkomst i rettssalen opplyste han at jeg nå kunne slå av kameraet.

ETTER ÅPNING spurte han om noen hadde innvendinger mot at retten kunne settes. Egil Klubben adresserte at han tidligere hadde kommet med uttalelse om at menneskerettighetene ikke gjaldt for Bergen kommunen. Han mente at dette var lenge siden, og opplyste at han avgjorde at saken kunne fortsette, men at dette var noe som i tilfelle kunne anføres som saksbehandlingsfeil i en anke.

Egil Klubben fortsatte videre med at han mente at hele Hordaland tingrett måtte kjennes inhabil etter at sorenskiver Håkon Rastum etter mottakelse av dokumentet «Ulvik herad har bekreftet ikke å eie Bergovegen». (se https://www.facebook.com/groups/1159549030838039/permalink/5302434486549452) Egil Klubben opplyste at det var domstolen som skulle være fornærmet når det saken var blitt avgjort på grunn av uriktige opplysninger og henviste til at det var domstolens ansvar at saken skulle bli riktig belyst. Håkon Rastum hadde henvist til at dette i tilfelle måtte anmeldes til politiet. Han hadde referert til voldgiftsdommen som gjeldende rettstilstand.

Egil Klubben anførte at hvis ikke det som stod i dokument med de 25 sidene ble lagt til grunn da måtte han kreve at hele domstolen måtte erklæres inhabil.

Dokumentet ble overlevert til retten og partene. Dommer Karstein Rye avgjorde selv at hovedforhandlingene skulle fortsette som oppsatt. Han opplyste at slike innvendinger kunne anføres som saksbehandlingsfeil ved anke.

Egil framførte at han hadde rett til å utøve kontradiksjon mot de framlagte bevisene og at saken måtte vurderes etter legalitetsprinsippet.

Egil Klubben krevde også å få være selvprosederende. Han mente a retten ikke kunne påtvinge han advokat. Han opplyste at han ikke hadde fått de tre dagene til å kunne forberede seg som han hadde krav på etter loven. Stevningen ble forkynt palmelørdag etter at rettsferien hadde begynt. Hans advokat Barbro Paulsen hadde fått papirene etter påske og hadde slik kun en dag, og det var for kort tid til å kunne møte.

Aktor prosederte på at denne tredagersfristen løp uavhengig av helligdager. Det ble ikke referert til noe lovgrunnlag for dette. Han la vekt på at innkallingen først sent ut, og senere forkynt på døren. Det ble heller ikke framført lovgrunnlag for at slik anførsel kunne legges til grunn.

Dommeren beordret advokat Johannes Romstad om å fortsette. Han hadde lest en del av sakens dokumenter. Det var først på grunn av Egil Klubbens påberopte rett til å utøve kontradiksjon, at forsvareren fikk innsyn i sakens faktiske bevis.

AKTOR FIKK STARTE MED SIN FORKLARING. Han tok utgangspunkt i at saken hadde vært en langvarig konflikt, og igjennom en rettsprosess, som hadde konkludert med at veien er eiet av Ulvik herad. Her var referert til tingrettsdommen 2. august 2018, anke ti lagmannsretten, anke til høyesterett, gjenåpningssak til Buskerud tingrett og Borgarting lagmannsrett og Norges Høyesterett. Han hevdet at skilt var blitt satt opp på offentlig vei i strid med veitrafikkloven. Veien var også blitt stengt med kjegler. Det ble lag ned påstand om inndragning av skilt og kjegler. Han la videre vekt på hvordan det var for beboerne langs Bergavegen å bli utsatt for at veien ble stengt.

EGIL KLUBBENS FRIE FORKLARING fulgte. Veien er regulert av en tinglyst voldgiftsdom. Han er hjemmelshaver for hele eiendommen. Det ble lagt fra dokumentet med e-posten til politiet med emne «Har politiet lovgrunnlag for at andre enn hjemmelshaver kan handle på vegne av en eiendom?», som det ble opplyst at politiet ikke hadde besvart.

Egil Klubben viste til at Hordaland jordskifterett hadde bekreftet at denne var gjeldende og sikret. Dokumentet ble lagt fra for retten (se https://www.facebook.com/groups/1159549030838039/posts/4530767403716168/). Videre leste han opp fra Borgarting lagmannsrett som også hadde referert til at den ikke var angrepet. Borgarting hadde oppgitt at den gjaldt for partene i den. Dermed hadde ikke eiendommer som var skilt ut fra disse, rett til å bruke veien. Når partene fremmet forlag overfor Ulvik herad, da stod også kommunen i et forhold til voldgiftsdommen.

Han tok opp med referanse til tingrettsdommen 2. august 2018, med at det var tatt avgjørelse på bakgrunn at det for den delen av veien som ikke var gjenstand for skjønn måtte det ha foreligget avtaler om. Han ville gjerne se disse avtalene, og få vite hva de inneholdt slik at han kunne utøve kontradiksjon mot dem.
Videre tok han utgangspunk i en fotokopi av forslaget fra en av interessentene, der han i 1964 hadde søkt om at kommunen skulle overta vedlikeholdet på veien. Kommunen kunne umulig beslutte å overta eierskapet til veien på bakgrunn av søknad fra en person.

Videre leste han opp punkt 4 fra overskjønnet som var gjengitt i tingrettsavgjørelsen. Her var det interessentene ikke kommunen som skulle betale for veigrunnen. Kommunen kunne ikke oppnå eierskap hvis denne ble fullbyrdet.

Det ble også referert til at kommunen hadde benyttet 5 ulike versjoner av sak 66/1960, og når han ønsket at kommunen skulle verifisere originalen, som var blitt innhentet fra kommunens interkommunale arkiv, da fikk rådmannen ham tvangsinnlagt i tre måneder på Sandviken sykehus.

VITNEAVHØR:
To av politivitnene som hadde demontert skiltet eller hatt befatning med dette ble fritatt for å møte, da de faktiske forhold med skiltet og kjeglene ikke var omtvistet.

KOMMUNALDIREKTØR THORE HOPPERSTAD (iht lydopptak https://www.facebook.com/klubben.egil/videos/180669101094748): Han ble først spurt ut av dommeren. Betegnelsen rådmann var blitt endret til kjønnsnøytral betegnelse. Han hadde begynt i stillingen i 2017. Motsetningsforholdet med Egil Klubben stod høyt oppe på agendaen da. Han mente at dette kunne ha vedvart siden år 2011. For kommunen var det

Kommunen valgte å gå rettens vei, og refererte til tingrettsdommen i 2018.

Aktor spurte om det skjedde noe i 2011. Det ble skilt ut tomter, ble økt trafikk, utløste protest. Veien var rett ved husveggen. Aktor spurte hvordan kommune ble informert. De så det på Facebook. Egil Klubben hadde avvist at veien var offentlig. Det hadde vært flere episoder. Folk på Bergo kom ikke forbi. Han refererte til et oppslag på Facebook «Vegen kommer til å bli stengt i påsken». Aktor spurte om hvor mange som var berørte. Hopperstad svarte rundt 15 pluss besøkende.

Egil Klubben fikk begrenset mulighet til å spørre ut vitnet. Forsvareren fikk prøve seg. Han tok utgangspunkt i voldgiftsdommen med fire parter, og spurte om Hopperstad kente til den. Hopperstad opplyste at den var omtalt i rettshandlingen. Forsvarer henviste til et forelagt dokument som viste andelen av de private partene i prosenter, som til sammen blir 100 %. Han spurte hopperstad kjent med det Nei svarte han. (Litt feile opplysninger he da fordelingen ikke i står i voldgiftsdommen men i overskjønnet) Forsvarer spurte om kommunen hadde noen del i dette og om dette var en privat vei mellom fire eiere. Hopperstad opplyste at han ikke var forberedt på å diskutere eiendomsretten, og hadde regnet med at dette ville handle om straffesaken mot tiltalte. Forsvarer opplyste at den baserte seg på eiendomsrettsspørsmålet og da er det spørsmål om dette er endelig avgjort i forhold til straffesaken. Og når kommunen kom inn i bildet gjennom skjønn i 1960. Slik oppfatter også Hopperstad det, Forsvarer hadde fått fremlagt her overskjønnet. På side 2 er det opplyst at veien er bygd over innmarka på Bergo nesten ned til der utmarken til Marta Bergo tek til. Det er opplyst at skjønnet ikke gjeld dette stykket.av de både grunn og interessene der er avgjorte. Hopperstad henviste til rettens behandling og at man der antok at det måtte ligge en avtale i bunn Forsvarer sa at dette var nøkkelen til det Klubben hadde holdt på med overfor ham i dag.

Det er akkurat det som står i tingrettens avgjørelse, og da siterte han fra tingrettens dom på side 18.«Retten legg difor til grunn at dei delane som ikkje var omfatta av oreigninga må det ha foreligge avtalar om», og da var hans spørsmål om Hopperstad kjente til disse avtalene og om han hadde sett noen slik avtale. Nei, svarte Hopperstad. Forsvareren sa til ham at du kjenner jo til en avtale mellom de fire brukerne denne gangen, og det var jo denne voldgiftsavgjørelsen. Her har man altså, avgjørendende for hele saken at det er altså lagt til grunn at det må ha foreligget en slik avtale, men det er ikke dokumentert at det har foreligget en slik avtale. Hopperstad svarte bekreftende. Forsvareren viste videre til overskjønnet, altså selve skjønnsavgjørelsen. at overskjønnet blir fremja, som fremgår av tingrettens dom. I punkt 4 står det at 1/5 av utgiftene til veianlegget og utgiftene til veigrunnen blir å dele på dei interesserte slik. Her gjentas denne eierfordelingen mellom disse private partene som da eiger denne veien. Da spurte han Hopperstad: Har du noen gang som du kjenner til, at han har noen gang hindret bruken av denne veien i forhold til noen av de tre andre som hadde rett til å bruke den? Hopperstad svarte at såvidt han kjente til hadde veien vært stengt flere ganger, og da hindret han alle. Forsvareren sa at han hindret ikke de som hadde andel i veien. Dette gikk på at det var hyttebygging. Dette begynte i 1012 da det ble lagt ut hyttetomter til å bruke denne veien og kjøre med biler rett foran inngangsdøren hans. Hopperstad henviste til at det var offentlig vei.

Egil Klubben forsøkte å komme til orde og ville holde seg til de faktiske forholdene. Han ble avskåret av dommeren, som opplyste at hvis saken går imot, da kunne han anke på saksbehandlingsfeil. Egil Klubben sa at det er vel en selvfølge at med den behandlingen eg får at da vil dommen gå imot.

Klubben viste et skriv fra Ulvik herad datert 30. mars 2023 som forsvareren tok tak i. Det er ganske ferskt. Han spurte Hopperstad om han kjente til dette. Det er advokat Barbro Paulsen som har skrevet dette. Det gjelder Bergavegen Ulvik som Ulvik herad har skrevet et svarskriv til. Hopperstad svarte ja. Der er det bedt om at Ulvik herad skal stadfeste at Bergovegen er eid av Egil Klubben. På side 2 øverst sier dere at i dette tilfelle har dei rettar som er fastsatt ved voldgiftsdommen blitt ekspropriert vekk.i 1960 – 1961. Stemmer dette med det du Hopperstad sa nå? Hopperstad: Etter mitt skjønn så gjer det da. Forsvarer – tingretten sier ikke at det ble ekspropriert vekk, Det står uttrykkelig i skjønnsgrunnlaget at det ikke gjaldt denne delen av veien. Tingretten har lagt til grunn, som du kjente igjen at den antok at det var en avtale, men det blir ikke det samme som dere svarer her at ble som ble fastsatt ved voldgiftsdommen ble ekspropriert vekk. Hopperstad: Etter vårt skjønn så ble det sånn. Det ble ekspropriert vekk til offentleg veg. Forsvarer: Du meinar at rettane ble ekspropriert vekk.
Dommeren til Egil Klubben: Du har jo fått bevist det du vil da.

Klubben: Ja, i tillegg mangler lovgrunnlag i heile tingrettsdommen for alt de har gjort mot meg. Og det er jo en absolutt forutsetning for å kunne straffe meg for noe, at det kan tilbakeføres til et lovlig grunnlag. En svindel er ikke da, et bedrageri er ikkje da.
Dommeren spurte aktor om han hadde noe å legge til. Det hadde han ikke.

Retten hadde altså fått bekreftet at kommunen ikke hadde noe bevis på avtale for den delen av veien som ikke var gjenstand for ekspropriasjon. Det ble også tydelig lest opp punkt 4 i overskjønnsavgjørelsen, der det var interessentene og ikke Ulvik herad som skulle betale for veigrunnen. Hopperstad hadde ingen bmerkninger.
Kommunaldirektør Hopperstad ble altså spurt om formålet med skjønnet. Hopperstad svarte at skjønnet erstattet voldgiftsdommen.
Aktor ble spurt om han hadde noen merknader, men svarte nei.

Prosedyre aktor fastholdt samme standpunkt som opprinnelig uten å ta til seg.

Forsvarer Johannes Romstad fikk litt informasjon underveis og plukket opp poenger både i pauser og videre. Han var fullstendig overbevist om at veien var privat når han skulle holde sin prosedyre.

FORSVARER ROMSTAD SIN PROSEDYRE. Han sa at her var vi i en uvanlig situasjon. Normalt ville det man gjerne legge den sivil saken om eiendomsretten til veien til grunn. Da ville man gjerne dømme tiltalte skyldig. I dette tilfelle var det åpenbart grunn til å vurdere spørsmålet på nytt prejudisielt.

Han hadde registrert at det var Anne Sofie Lutro som hadde skrevet Egil Klubbens anke til Høyesterett. Han kjente henne som en god advokat, og når hun mente at når noe var galt med denne saken og skrev anke til Høyesterett, da kunne det absolutt være noe som gav grunn til en ny vurdering.

Likeså sa han at Klaus Skjeldal hadde vært en god dommer, men han var blitt svekket med årene. Han stod løpet ut. så lenge han kunne. På slutten hadde han problemer med at det tok for lang tid å gjøre sakene ferdig. Denne aktuelle tingrettssaken i 2018 var ventelig en av de siste sakene han hadde. Det var grunn til å se nærmere på om han kunne ha tatt feil i denne saken.

Dommeren fant problemstillingen interessant og tillot slik bevisføring.

Forsvarer Johannes Romstad gjorde det klart at ved overskjønnet var det oppsitterne på Bergo som skulle eie veien etter en prosentvis fordeling. Overskjønnet gjorde det også klart at det kun gjaldt veien fram pel 57, og ikke for resten av veien over innmarken da dette allerede var avgjort. Den eneste avtalen for dette området var voldgiftsavtalen. Veien måtte være privat og regulert av voldgiftsavtalen hvem som hadde bruksrett.

Romstad hadde i hendene et brev som rådmannen hadde sendt til Klaus Knag 31.05.2021. Det var det merket med gult. Dette som er sitert på side 9 i de 25 sidene, er her dokumentert sa han til dommeren.

Knag etterspør dessutan om innsyn som fylgjer; «Jeg ber om innsyn i om Ulvik herad skulle ha opplysninger som dokumenterer at ekspropriasjonstilltatelsen ikke er gått tapt». Også dette er gitt avslag på tidlegare. Førespurnaden er generell og gjeld ikkje eit konkret dokument. Me har likevel sjekka med fylkesarkivet, og det ligg ikkje dokument i saka som oppfyller innsynskravet frå Knag.

Kommunen hadde altså gitt seg til å saksbehandle dette og hadde selv sjekket fylkesarkivet.

Når Ulvik herad fikk søknad fra en av interessentene om å overta vedlikeholdet, da måtte interessentene ha en klar oppfating av veien var eiet av interessentene. Da kunne ikke veien være offentlig. Hvis veien var eiet av det offentlige, da måtte kommunen allerede ha ansvaret for vedlikeholdet. Når kommunen gav seg til å saksbehandle spørsmålet og vedtok å overta veien og vedlikeholdet i 1964, da kunne umulig ha forholdt seg til at veien var kommunal på forhånd. De kunne ikke ha en oppfatning av at veien var blitt overtatt med overskjønnet. Ekspropriasjonstillatelsen var forlengst gått tapt iht. skjønnsprosessloven § 57.

– Ulvik herad overtek veganlegget frå riksvegen til Magnus Bergo sitt hus som kommunal veg, og overtek vedlikehaldet frå 1/7-64.

Attstående frå fylkestilskotet til vegen kr. 4.580,43 vert forskottert av heradet.

Her var det en liten forvirring med at dette var en innstilling på side 242 som ikke var blitt vedtatt, selv om det var den som Ulvik herad hadde prosedert på i stevningen. Han fikk i hende side 238 som var vedtatt. Han hadde selv problemer med å lese håndskiften i dokumentet Egil Klubbe leste opp.
– Veganlegget riksvegen – Bergo

Anlegget er no ferdig og reknskapene er godkjende i herredsstyremøte den 22/5-64 sak nr 32-34. Heradet stør tiltaket med kr. 5.486,12.

Forsvarer Johannes Romstad konkluderte med at kommunen kunne umulig mene at veien var offentlig da de gjorde dette vedtaket. Kommunen gir ikke tilskudd til seg selv. Dette vedtaket var altså det siste som skjedde i saken.

Han la inn påstand om at Egil Klubben måtte frifinnes.

Dommeren opplyste at dommen ville bli forkynt de 20. april. Egil Klubben ville bli innkalt til Voss politikammer. Det ville være en 14 dagers ankefrist, som uansett ville løpe ut 3 mai.

OPPSUMMERING MED BERETTIGET HÅP OM FRIKJENNELSE OG BEGYNNENDE RETTFERDIGHET

Dommeren hadde altså bekreftet underveis at Egil Klubben hadde fått bevist hva han ville. Videre ble det også ved prosedyren som forsvareren hadde blitt inspirert til å holde, bevist at Ulvik herad, eller partene i voldgiftsdommen ikke kunne ha oppfattet at Ulvik herad eiet veien i 1964, ved å forslagene og saksbehandlingen da, der ekspropriasjonstillatelsen, kommunens grunnlag for overtakelse forlengst var gått tapt. I tillegg var det dokumentert at Kartverket ikke kunne se hvilken betydning dommen fra 2018 hadde å si for Egil Klubben, samt at det hadde bekreftet ham som hjemmelhaver/formell eier av veien inntil han selv skulle gå til kommunen for å å den skilt ut.

Når forsvareren kom inn i saken uten kjennskap til Egil Klubben sine anførsler og bevis, da ble det nok enkelte faktafeil i framstillingen, som ble bedre underveis. Likevel ble det gjort klart nok at Ulvik herad hadde et umulig bevisgrunnlag, og må sies å ha gjort en god jobb med dette. Dommeren har også de 25 sidene som for å kunne få bekreftelse og korrigering for å få fakta korrekt.

Hvis ikke Egil Klubben hadde framhevet sin rett til å utøve kontradiksjon mot de framlagte bevis i en straffesak, her spesielt tingrettsdommen av 2. august 2018 fra daværende sorenskriver Klaus Skjeldal, da ville det ha vært stor fare for at all hans bevisførsel ville ha blitt avskåret, der politiadvokat Ørjan Ogne og kommunaldirektør Thore Hopperstad møtte uforberedt. Mangelen på kontradiksjon fra aktor mot Egil Klubbens uomtvistelige bevis, burde ha fått påtalemyndighetene til å trekke straffesaken. Dette vitner om avgjørende svekket dømmekraft.

Det er vanskelig eller saklig umulig å se noen annen mulighet enn at Egil Klubben må bli frikjent.

 Dele artikkel (Share article by Email)