(Redaksjonen: Dette er et problem i alle kommuner, løgn og bedrageri vinner frem. Forfatteren er ikke assosiert med Riksavisen annet enn vi fikk tillatelse til å publisere hans artikkel i vår juridiske avdeling). I saksprosessene mellom Ulvik herad, politiet og forutinntatte ordinære domstoler mot Egil Klubben, er legalitetsprinsippet blitt erstattet med fantasiprinsippet.

LEGALITETSPRINSIPPET

Egil Klubben har uten referanse beskrevet prinsippet som

– Å ha hjemmel i en rettskilde vil si at det rettslige grunnlaget kan føres tilbake til en lov, en forskrift, rettspraksis eller andre rettskilder for et offentlig vedtak eller en rettstilstand. I forvaltningsretten kalles dette legalitetsprinsippet. (se https://www.facebook.com/klubben.egil/posts/pfbid02aZh2uNU1742m7CQEyz751Fd3WHfLo54ysJzDAq6G7MHzx35jm7aiejsSTnWEh3M6l)

Jusleksikon.no her en mer inngående definisjon og forklaring:
«– Legalitetsprinsippet (av latin: nulla poena sine lege, «ingen straff uten lov») innebærer at staten ikke kan gjøre inngrep i borgernes rettsstilling uten hjemmel i lov og er ment å beskytte individene mot statsmakten.»

Generelt kan det sies at legalitetsprinsippet dreier seg om hvilke typer beslutninger som kan eller bør vedtas i lovs form, evt. ha grunnlag i lovvedtak. Betraktet som et prinsipp forankret i Grunnloven §§ 96, 97, 98 og forsterket i § 113, er dette et av de viktigste rettsprinsippene vi har i Norge.

I senere år har prinsippet fått en utvidet betydning, da myndighetsutøvelse, eller heteronom kompetanse, kan utøves i medhold av andre autorative rettsgrunnlag, herunder samtykke/avtalekompetanse, nødrett, eierrådighet, instruksjonsmyndighet og til dels sedvane. Legalitetsprinsippet kan følgelig formuleres slik at ethvert inngrep i private rettssubjekters rettsstilling er betinget av en foreliggende kompetanse. Prinsippet er i første rekke begrunnet i rettssikkerhet, da private ikke skal utsettes for inngrep som de ikke kan forutse. I noen tilfeller kan inngrepets art begrense de øvrige kompetansegrunnlagenes gyldighet, og dermed være betinget av lovhjemmel. Inngrepets art kan også avskjære en særlig utvidende tolkning eller analogisk anvendelse av lov. Dette er i teorien kalt det relative legalitetsprinsipp.

Folkesuverenitetsprinsippet kompletteres med – for ikke å si forankres i form av – en rettslig anerkjent doktrine om legalitetsprinsippet.

I Norge er legalitetsprinsippet hjemlet i:

• Grunnloven § 96, som sier at «Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom.».
• Grunnloven § 97, som sier at «Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft.».
• Grunnloven § 98, som sier at «Alle er like for loven.».

Legalitetsprinsippet er videre forsterket i Grunnloven § 113, som sier at «Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.».

Legalitetsprinsippet har også anvendelse langt ut over Norges grenser, og er beskyttet av Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK), art. 7.
(se https://jusleksikon.no/wiki/Legalitetsprinsippet)

REALITETENE I SAKEN

Veispørsmålet var blit avgjort av en forsatt gjeldende voldgiftsdom fra 1943 som er tinglyst og sikret i 27.01.1944. Den er ikke forsøkt rettslig angrepet, og dette er heller ikke lovgrunnlag for etter at det er gått tre år siden voldgiftsdommen var blitt avsagt. Partene i dommen var ved denne forpliktet den og var slik avskåret fra egenhendig å kunne angripe, herunder også å fremme forslag overfor kommunen for å kunne skaffe seg forbedrete vilkår enn det som voldgiftsdommen hadde avgjort.

Når lovgrunnlaget for å starte den såkalte etterfølgende prosessen var blitt avskåret av voldgiftsdommen, da fremmet 2 parter (interessenter) likevel et forslag til kommunen for å få tilskudd til bygdevei. Kommunen bifalt forslaget og gav tilsagn om 2/5 av kostnadene. Men slikt vedtak har ikke fått noen lovmessig påvirkning på det voldgiftsdommen hadde bestemt, eller hva som er tinglyst i grunnboken.

FANTASIPRINSIPPET

Ulvik herad har selv bekreftet ikke å eie Bergovegen (se
https://www.facebook.com/groups/1159549030838039/permalink/5302434486549452)
Det er noe spesielt at kommunens tidligere ordfører etter forgodtbefinnende/behov diktet opp 4 nye versjoner av det samme kommunestyrevedtaket da det opprinnelige ikke oppfylte lovens krav til det formålet han hadde til hensikt å bruke vedtaket til. Kommunen har også selv måtte bekrefte at det ikke foreligger noe forslag nedtegnet i møteboken som de aktuelle nye variantene. Likevel har kommunen lagt diktningen til grunn for den videre prosessen.

Kommunens advokat Jon Håkon Hegdahl har i stevningen på side 5 nederst flg. hevdet at: «Det er åpenbart at det ikke ville ha blitt gjennomført et ekspropriasjonsskjønn, og overskjønn dersom man ikke hadde sikkerhet for at man dermed ville sikre erverv av all nødvendig grunn til den planlagte veien i hele dens lengde. De deler av grunn til Bergavegen som ikke var omfattet av ekspropriasjonen, må det nødvendigvis ha foreligget avtaler for»

Også i tingrettens vurdering i «dommen» av 02.08.201 på side 18, fjerde siste avsnitt: «Retten legg også til grunn at dei deler av grunn til Bergovegen som ikkje var omfatta av oreigninga må det ha føreligge avtalar om. Ellers ville både Ulvik herad som saksøkjar og skjønnsretten ha handsama også dei andre deler av vegen dersom det ikkje førelåg avtaler.»
(se https://www.facebook.com/groups/1159549030838039/permalink/4325485484244362)

Ingen slike avtaler er dokumentert å ha eksistert der. Når avtaler mangler da må man altså ty til fantasien om at de måtte ha eksistert, på tross av at alle faktiske opplysninger tilsier at slike avtaler manglet.

De ordinære domstolene har ikke kunnet oppgi lovgrunnlag for å kunne overprøve det voldgiftsdommen har bestemt (se https://www.facebook.com/groups/1159549030838039/permalink/4689598514499722 og https://www.facebook.com/groups/1159549030838039/permalink/4768873509905555)

Politiet er gjentagende blitt forespurt etter
– Har politiet lovgrunnlag for at andre enn hjemmelshaver kan handle på vegne av en eiendom?(første gang 07.12.2022 https://www.facebook.com/klaus.knag/posts/pfbid0vg3yoyBGyFKyLwWninPXmsDjMTzxUqs7Wk7dNcLBQXnQzTpGW2sWXeq6wG7Qvxu1l)

Svar er uteblitt. Politiet har nå etter anmeldelse fra Ulvik herad, enda en gang anlagt straffesak for at Egil Klubben har stengt veien for å håndheve voldgiftsdommen, uten at det foreligger lovgrunnlag for at andre enn at han som hjemmelshaver skal kunne påberope seg eierskap.
Politiet og POD er også tidligere kontaktet der jeg krevde innsyn i:

• hvilken dato,
• med hvilken hendelse
• fra hvem
• med hvilken verifikasjon
• og med hvilken konkret lovhjemmel

skjedde den formelle overtakelsen som i tilfelle skulle ha gjort Ulvik herad til hjemmelshaver for veigrunnen over gnr. 60 bnr. 1 i Ulvik herad. (se klagen til POD 03.12.2021. https://www.facebook.com/groups/1159549030838039/permalink/4459093410883568) Politiet eller Politidirektoratet er uteblitt.

Mens det altså ikke finnes noen slik hendelse der det formelle eierskapet har gått over til Ulvik herad, så har politiet og Ulvik herad mot bedre vitende fortsatt å hevde eierskap til veien, med støtte fra domstolen uten myndighet til å kunne behandle spørsmålet som er i motstrid til det den endelige voldgiftsdommen har bestemt.

HVA NÅ?

Fantasiprinsippet der domstoler kan dikte inn alt hva de mangle av fakta og lovgrunnlag for å kunne avsi dom/overgrep mot borgerne, synes å være et allerede godt inngrodd prinsipp i det norske rettssystemet.

Er dette et slikt rettssystem vi vil være bekjent av, eller er dette noe vi helst bør høre om fra land vi ikke liker å sammenligne oss med. Er det noen med ryggrad i posisjoner til å kunne angripe systemet for å få en slutt på slikt maktmisbruk, eller trenger vi å ty til virkelig folkelig oppstand før det måtte bli slutt på maktovergrepene.

 Dele artikkel (Share article by Email)