«Den sikreste måten å starte et korstog for den gode sak på er ved å love folk at de skal få behandle noen dårlig. Å få lov til å ødelegge med god samvittighet, å få lov til å oppføre seg dårlig og kalle sine dårlige gjerninger ‘bare fordømmelse’ – det er høyden av psykologisk luksus, den deiligste av alle moralske godbiter.» – Aldous Huxley, forfatter

Skrevet av Michelle S. Mikkelsen fra Frihetsbevegelsens Fellesråd

Denne artikkelen presenterer en psykologisk gjennomgang av hvordan myndighetene har klart å få en så stor del av befolkningen til å adlyde aksjoner mot Corona til tross for bevis på at faren for pandemien er grotesk overdrevet. Ved hjelp av klinisk psykologi ser vi på hvorfor det er nesten umulig å overbevise disse menneskene med argumenter og vitenskapelige bevis, hvorfor dette er et tegn på den totalitære retningen i samfunnet, og hva løsningen er, hvordan vi bringer den totalitære utviklingen til en slutt.

«Totalitære regimer starter alltid med å skape massedannelse i befolkningen – det er ikke det samme som et diktatur. I et diktatur adlyder folk fordi de er redde for diktatoren, men et totalitært regime er annerledes: her har folk blitt hypnotisert til å adlyde «for samfunnets skyld». – Professor Mattias Desmet, klinisk psykolog

Corona-narrativet er ikke noe mer enn en sofistikert, men velkjent, historie som manipulerer og utnytter menneskelig psykologi og snur den mot seg selv for å fange innbyggerne i psykologisk jerngrep. Politiske initiativ rundt om i verden har ingenting å gjøre med å sikre innbyggernes sikkerhet, helse og liv. Fortellingen er laget for å få innbyggerne til frivillig å overgi sin frihet og sine liv til statlige myndigheter i troen på at det er for deres egen sikkerhet. De politiske lederne er ulver i fåreklær, som bruker folkets frykt for sykdom og død som et våpen og deretter later som de beskytter folket sitt, mens de i virkeligheten beveger seg rundt som brikker i et sjakkspill for å kontrollere deres virkelighet og handlinger. :

«Totalitære ledere, eller ledere med totalitær tenkning, er drevet av ideologiske motiver. De har sterke ideer om hvordan verden skal se ut, så de ønsker å gjøre sin ideologiske fiksjon til virkelighet. Vi har sett det her i Sovjetunionen og Nazi-Tyskland med ideen om den rene rase. Og nå ser vi ideen om en global, sentralisert regjering som styrer verden gjennom det Foucault kalte ‘biomakt’: disse menneskene ser på mennesket som en biologisk organisme hvis biologi må manipuleres og kontrolleres. Menneskelige biologiske funksjoner må overvåkes så mye som mulig med tester og deretter underlagt kontroll av vaksiner og andre biologiske tiltak.» – Mattias Desmet, klinisk psykolog

Professor Mattias Desmet fra Belgia er klinisk psykolog og har en doktorgrad i statistikk ; han har analysert Corona-pandemien basert på hans kunnskap om gruppepsykologi, og han kommer med en skremmende advarsel:

«Den sosiale dynamikken som utspiller seg akkurat nå har mye til felles med det som utspilte seg i de tidlige stadiene av totalitarisme i Nazi-Tyskland og Sovjetunionen.» – Professor Mattias Desmet, klinisk psykolog

Panna mot veggen

Mange av oss er frustrerte og på grensen til desperasjon fordi vi har forsøkt å fortelle familie, venner og kolleger at Corona-narrativet er en løgn, ved å presentere data, studier og studier fra virologer, immunologer, leger og forskere som utvetydig motsier offisiell fortelling – og opplevde at absolutt ingenting trenger gjennom. Alle bevis vi kommer med blir automatisk avvist. Men hvorfor?

Da professor Desmet i mai 2020 innså at Corona-tiltakene fortsatte uimotsagt av informasjon som viste at regjeringer overdrev faren for viruset og at det var et absurd avvik mellom de vitenskapelige dataene og myndighetenes reaksjon, gikk det opp for ham at svaret måtte finnes i et spesielt psykologisk fenomen kjent som «massedannelse».

Professor Desmet forklarer at «massedannelse» er en spesiell psykologisk tilstand som minner om en type hypnose. Massedannelse skjer når svært spesifikke omstendigheter er utbredt i en befolkning, men han fremhever 4 primære forhold, eller forhold som må være dominerende i et samfunn før en befolkning er mottakelig for massedannelse.

1. Mangel på sosiale bånd:

De sosiale strukturene i samfunnet må svekkes slik at mennesker ikke føler seg knyttet til hverandre men føler seg adskilt fra hverandre.

2. Omfattende tilstand av absurditet:

Mennesker er veldig sosiale vesener, så hvis de opplever at de ikke føler seg knyttet til andre mennesker, fører det til en utbredt følelse av meningsløshet, hvor mennesker f.eks. føler at jobben deres er meningsløs.

3. Utbredt frittflytende angst:

Det er en utbredt angsttilstand som ikke er forbundet med noe spesifikt objekt og hvor folk ikke kjenner årsaken. Når angsten ikke har et konkret objekt, havner personen i en svært negativ følelsesmessig tilstand hvor han ikke har kontroll over angsten.

4. Utbredt frustrasjon og maktesløshet og sinne :

Fritt flytende angst fører til utbredte følelser av frustrasjon og sinne som heller ikke har noe konkret objekt som man kan rette sinnet mot.

Professor Desmet forklarer at hvis en befolkning lever uten sosiale bånd, med frittflytende angst og meningsløshet og deres regjering plutselig leverer en Corona-narrativ gjennom mainstream media, der en konkret trussel presenteres mens regjeringen presenterer en løsning for å håndtere trusselen, da er det stor sannsynlighet for at det vil være en utrolig vilje hos folket til å følge alle tiltak og instrukser fra myndighetene for å håndtere denne trusselen fordi det ligger en trygghet i å følge dem. Hvorfor? Fordi all den frittsvevende angsten og frustrasjonen som var utbredt i samfunnet før pandemien plutselig blir tildelt et konkret objekt som folk kan forholde seg til og ved å følge myndighetenes instrukser føler folk at de får kontroll over angsten.

Den psykologiske effekten av Corona-narrativet – sosiale bånd og mental rus

De fleste av oss mislykkes når vi prøver å nå ut til folk og overbevise dem med vitenskapelige studier, data og forskning. Vi kjører pannen mot en massiv psykologisk vegg der vitenskapelige data på ingen måte kan holde tritt med den psykologiske gevinsten ved å følge fortellingen.

Takket være Corona-narrativet har folk nå fått noe konkret som de kan fokusere på og de er følelsesmessig knyttet til det. Derfor oppstår en sterk sammenheng fordi fortellingen møter et dypt psykologisk behov og fyller noen alvorlige eksistensielle hull i menneskers liv. Myndighetene har på genial vis skapt et så sterkt følelsesmessig bånd mellom befolkningen og tiltakene mot pandemien at noen mennesker overhodet ikke kan se hvor samfunnet er på vei og ikke er villige til å gi slipp på dem.

Professor Desmet forklarer videre at den psykologiske effekten av at angst får en gjenstand og at folk føler at de får kontroll over angsten gjennom følelsen av kontroll over trusselen er så kraftig at selv om fortellingen og handlingene skulle vise seg å være helt absurde. da vil disse menneskene likevel gå med på fortellingen fordi det etableres et nytt sosialt bånd i kampen mot viruset og folks liv vil igjen fremstå som meningsfylte fordi de har blitt tildelt et livsformål: kampen mot en felles fiende, viruset. En ny solidaritet oppstår og det nye sosiale båndet endrer folks negative følelsesmessige tilstand til en svært positiv følelsesmessig tilstand,

Professor Desmet forklarer:

«Så snart en gruppe mennesker deler det samme angstobjektet, og er villige til å delta i strategien for å håndtere dette angstobjektet, ser vi at det oppstår et nytt sosialt bånd: alle tar del i den samme kampen, i den samme krigen mot gjenstanden for angst. De danner et nytt og veldig sterkt sosialt bånd og en ny måte å gi mening til livet. Sammen tar vi alle del i en heroisk kamp, ​​og dette fører til en form for mental rus og en veldig sterk og dyp grunnleggende form for tilfredsstillelse blant mennesker.»

Når folk følger restriksjoner og tiltak, har det den psykologiske tilleggseffekten at folk gis mulighet til å ofre sammen: ofre frihetene sine, ofre sine sosiale liv med kinoturer, fotball og andre aktiviteter. Dette omtales som noe man gjør for samfunnets skyld og på den måten blir oppgivelsen av disse frihetene iscenesatt som et edelt offer.

Professor Desmet forklarer at kampen mot Corona

«Fører til en mental rus, og det er derfor folk fortsetter å tro på og følge mainstream-narrativet selv når det er åpenbart feil og fullstendig absurd. Folk kunne ikke se det, eller de foretrakk å være enig i fortellingen, og det er bare én forklaring, og det er at folk ikke var interessert i fortellingen fordi den faktisk var rett eller gal, men fordi den førte til denne nye solidariteten, denne nye bond, denne mentale rusen av å føle seg virkelig knyttet til hverandre igjen etter en lang periode med sosial isolasjon. ”

«Masseformasjonen» krever en fiende

Den konstante strømmen av Corona-varianter tjener en avgjørende strategisk og psykologisk funksjon, og bevarer befolkningens tilknytning til gjenstanden for angst, som oppfattes som en konkret fiende og trussel, forklarer professor Desmet:

«Masseformasjonen kan bare eksistere hvis den har en fiende, et objekt for angst. Totalitære systemer må alltid finne opp nye fiender, nye angstobjekter, for hvis det ikke finnes noe angstobjekt, har masseformasjonen ingen grunn til å eksistere fordi den trenger følelsen av kontroll over angsten. Og massenes ledere frykter at angsten vil forsvinne, for da vil massene våkne og da vil de skylde på lederne for alt de har mistet.»
– Dr. Mattias Desmet

Professor Desmet forklarer at massedannelse som psykologisk tilstand blir dypere jo oftere fortellingen gjentas og jo flere motfortellinger forsvinner, slik at myndighetenes er den eneste fortellingen som gjenstår. Her ser vi den avgjørende rollen mediene spiller med den stadige promoteringen av myndighetenes narrativ, noen feilaktig oppfatter som fakta.

Ideologien bak Corona-fortellingen

Basert på filosofer som har behandlet de psykologiske prosessene som førte til naziregimet, påpeker professor Desmet at massedannelse er en direkte konsekvens av århundrer med industrialisering og teknologisk utvikling, hvor samfunn har blitt besatt av vitenskap og det har gitt fødsel til en Mekanistisk ideologi av mennesket som har ført til tap av mening og sosial isolasjon og angst, og det er nettopp en slik befolkning som er følsom for massedannelse via tilknytning til ett angstobjekt:

«Corona-narrativet har på mange måter vært en perfekt fortelling for å provosere frem massedannelse i samfunnet. Samfunnet verden har vært forberedt på det I århundret, forstått i den forstand at den dominerende forståelsen av mennesket og verden er en mekanistisk og materialistisk; vi ser på mennesket som en maskin. Det er ideologien som forberedte samfunnet for massedannelse, og forberedte samfunnet til å koble all deres angst til et mekanisk, materiell og biologisk middel som et virus.»

Advarsel om en ny fiende: Fiendene til masseformasjonen er statens fiender

«Hvis noen prøver å overbevise dem om at Corona-narrativet er feil, så føler personen seg truet og konfrontert med den tidligere frittsvevende angsten og mangelen på sosiale bånd.» – Professor Mattias Desmet

Det verste som kan skje er at myndighetene gir den lydige delen av befolkningen en overordnet moralsk status og forteller dem at ved å følge deres instruksjoner er de bedre mennesker enn de som ikke adlyder. Da begynner folk virkelig å bli farlige, for nå er de utstyrt med overbevisningen om at de kjemper den rettferdige kampen, mens «de andre» har tatt plass som den nye fienden og det betyr at all deres frustrasjon, sinne og frykt blir rettet mot oss som protesterer og prøver å vekke folk.

Professor Desmet understreker at menneskene som er en del av massedannelsen er ekstremt intolerante overfor kritiske, motstridende stemmer som motsetter seg Corona-narrativet; det er en typisk funksjon:

«Det er mye lettere for de som er en del av massedannelsen at i stedet for å tro at fortellingen er feil å rette all sin frustrasjon og angst mot de som motsier fortellingen. Derfor ender massedannelse ofte i grufulle forbrytelser fordi disse menneskene er overbevist om at de utfører en nesten hellig plikt ved å følge instruksjonene fra regjeringen. Det blir nesten en hellig plikt for dem å være onde mot de som protesterer.»

Professor Desmet er svært bekymret for at de uvaksinerte i økende grad overtar stedet som et angstobjekt, og at frykten og frustrasjonen i økende grad rettes mot dem fordi det har potensial til å utvikle seg til overgrep mot den gruppen mennesker.

I Nazi-Tyskland så vi grusomhetene som ble konsekvensen av den troen: mennesker kan motiveres til å begå grufulle handlinger med en tro på at de er rettferdige. Individer som er overbevist om at de er bedre enn de andre, som er en trussel mot samfunnet, vil føle seg berettiget til å begå overgrep og de vil ikke gripe inn dersom det begås overgrep mot «de andre»; de vil glede seg over det og triumferende hevde at rettferdigheten har skjedd til det fulle, at de andre selv er hinsides, at de får det de fortjener, «de kunne bare ha gjort som de ble fortalt». Alle nyanser av ondskap har gjennomsyret sosiale medier rettet mot uvaksinerte.

Regjeringen og helsemyndighetene etc. har rettet en svært fiendtlig retorikk mot oss som ikke skal vaksineres. Det kan virke klisjéaktig, men i sitt vesen er dette en arketypisk narrativ fortelling om kampen mellom «de gode» og «de onde», der de gode i dette tilfellet er alle de lydige borgerne som gjør som de får beskjed uten protest, og de slemme gutta er alle oss som hardnakket nekter å bli vaksinert eller lar våre barn, venner og familie vaksinere seg. De er de gode fordi de «tar ansvar» og redder samfunnet – mens vi er de dårlige fordi vi kun tenker på oss selv og bevisst setter andres liv i fare ved å være en vandrende virusbombe som kan eksplodere når som helst og ta alle innenfor en radius på 2 meter med dem og er skyld i fortsatt restriksjoner og nedstengninger, og dermed ødelegger folks livsgrunnlag.

Konsekvensen av historiene om «samfunnsånd» og at ikke-vaksinerte er farlige er at vi er plassert utenfor samfunnet og viktigst av alt, som en trussel mot samfunnet, en samfunnsfiende.
Når opposisjonen tier og protestene opphører, er det neste overgrep og forbrytelse mot befolkningen.

«Hvis vi slutter å protestere, vil hypnosen bli enda dypere enn den er nå, og da vil massene begynne å begå grusomheter. Det er typisk. Det har skjedd igjen og igjen i historien. Det er avgjørende at folk fortsetter å protestere. De kan ikke vekke massene, men de kan forhindre at hypnosen blir så dyp at det blir begått grusomheter.» Dr. Mattias Desmet

Dr. Desmet forklarer at det viktigste er at de som motsetter seg mainstream-narrativet fortsetter å protestere, fordi det karakteristiske ved en stat som er preget av totalitarisme er at så snart motstanderne slutter å protestere, blir staten grusom og begynner å begå grusomheter og forbrytelser. , slik tilfellet var i Nazi-Tyskland og Sovjetunionen.

Hvor skal vi?

Utfallet av «massedannelse» og de ikke-vaksinerte som den nye fienden

Til alle de som hånlig og naivt hevder at scenarier som de i Nazi-Tyskland og Sovjetunionen aldri kan skje i Danmark: hvis vi følger logikken som alle Corona-tiltak er basert på, hva hindrer oss i å innføre tiltak som nye «konsentrasjonsleirer» I form av karantenesentre for uvaksinerte? Hvorfor skal ikke alle uvaksinerte mennesker isoleres i slike sentre? Hvis vi mener at det er rettferdig å pålegge restriksjoner som kun gjelder uvaksinerte fordi de setter alle andres liv i fare, hva hindrer oss da i å samle alle ikke-vaksinerte i karanteneanlegg?

Nyhetsbyråer rapporterer at flere steder i Australia er tusenvis av mennesker allerede isolert i karanteneanlegg.

Østerrike har innført stenging eksklusivt for uvaksinerte, som er utestengt fra alle deler av samfunnet. Østerrike har innført vaksinasjonskrav som trer i kraft 1. februar 2022. De som fortsatt nekter vaksinasjon vil bli bøtelagt og deretter fengslet.

Nettavisen RT melder at i Østerrike vil personer som bryter koronarestriksjonene bli bøtelagt

$8000 eller mer i demperen under Covid-19 Protection Act .

Tyskland har også innført stenging eksklusivt for ikke-vaksinerte, og i byer som Dresden og Saxon er asylsentre allerede omgjort til karantenefasiliteter .

Den franske filosofen Gustav le Bon advarte i sin bok » Psychology of the crowd » fra 1895 at menneskene som er en del av mye dannelse er komplette i hendene på fortellingen som presenteres for dem. Dvs. at fortellingen dikterer innholdet i følelsene deres og, viktigst av alt, retningen som disse følelsene er rettet i og til slutt hvem de er rettet mot:

«Når det gjelder følelsene som dominerer massene, enten de er bedre eller verre enn de som tilhører individet, avhenger det helt av fortellingen som presenteres for massene.»

Fortellingen om de uvaksinerte møter alle de klassiske trekkene som fant sted i de innledende stadiene av totalitære regimer som Nazi-Tyskland og sovjetregimet: klassifisering, diskreditering, dehumanisering, demonisering via konstruksjon av et fiendebilde som fører til diskriminering, marginalisering. Isolering av ikke-vaksinerte og ev overgrep i form av tvangsvaksinasjon er det uunngåelige, logiske resultatet av hendelsesforløpet og fortellingen.

Og fortellingen om de ikke-vaksinerte som ny fiende virker åpenbar, for Berlingske sier at 40 % av de spurte danskene ønsker at det skal innføres en nedleggelse eksklusivt for ikke-vaksinerte. Hvis det er sant, er vi på vei mot katastrofe.

Her i Danmark viser Bekendtgjørelsen om isolasjonsfasiliteter for innkvartering av borgere i forbindelse med håndtering av koronavirussykdom (covid-19) at det er utarbeidet brakker for å isolere mennesker. I tillegg er hæren nå satt inn for å øke infeksjonsoppdagelsen .

Det VIL være en eskalering av konflikten fordi man bare kan gjøre én ting mot en fiende: beseire og eliminere ham. Sinne og hat til uvaksinerte vil bare øke og på et tidspunkt vil det ende i vold, både fra politiets side men også begått av vanlige borgere. Man kan ikke fylle og fylle på fra angst, sinne, frykt, frustrasjon til det uendelige; på et tidspunkt vil alle disse følelsene kulminere i handlinger, oftest voldelige handlinger mot de som oppfattes som fiender.

Gustav le Bon sier det slik :

“ Et individ i en masse (masseformasjon) er klar over at han tilhører en masse og han er klar over kraften dette gir ham. Og det er nok til å komme med hint om drap og plyndring for å få ham til å gi etter og utføre det .»

Og når en stor del av befolkningen er utstyrt med overbevisningen om at innskrenkninger i de uvaksinertes rettigheter og friheter er berettigede, nødvendige og fullkommen rasjonelle, så tjener de som et grønt lys for regjeringen til å begå alle former for overgrep mot oss – uten inngrep og motstand fra deres side.

Hva er løsningen?

Den gode nyheten er at erfaringen viser at det kun er ca. 30 % av befolkningen som oppriktig tror på fortellingen og følger den i ekte lojalitet. Den dårlige nyheten er at det er ytterligere ca. 40 % som egentlig ikke tror på fortellingen eller liker den, men som likevel følger etter fordi de ikke tør å stå frem og bli skamfulle og kastet ut av gruppa. Til slutt er det ca. 30 %, som vet at fortellingen er en løgn, protesterer mot den og prøver å vekke de andre. Løsningen er derfor at de ca. 30 %, som vet at fortellingen er en løgn, gjør seg selv synlige og byr på seg selv som et alternativ til massedannelsen, så de 40 % føler seg trygge på å bli med uten å føle at de røyker ut av fellesskapet. Når det skjer, så opphører massedannelsen og staten kan ikke implementere sine agendaer som er avhengige av den. Hvis du tilhører de 40 % som kan se, at noe er galt, men har ennå ikke sagt noe og håper bare at det hele sannsynligvis vil ende bra hvis du bare følger etter… den eneste måten dette kan ende godt på er hvis du finner motet til å gi din motstand for å kjenne og bli med oss. Hvis du holder stille, er det over for oss alle.

 Dele artikkel (Share article by Email)