2012

Sir Isaac Newton om år 2012

Spennende tider vi lever i. I år 2012 vil den Gamle Verden dø og en Ny Verden fødes. Det er så mye spekulasjoner om 2012 i våre dager, at jeg tenkte det kunne være på sin plass å presentere hva tidenes største vitenskapsmann mener om saken. Mon tro hva ‘de kloke’ ved NTNU vil kalle denne vitenskapens gigant nå – vil de utfordre ham i sitt hovmod? Hvem tror, og hvem vet av Newton og dem?

Mange andre er det også som i sitt hovmod hevder at Bibelen er trosbasert, og følgelig er uten betydning for å forstå vår verden og våre samfunn; med menneskene i den. Så de kan gjerne gjør narr av enkle mennesker som har funnet skjulte sider ved Bibelen, men tør de gjøre narr av en av de største vitenskapsmenn verden har fostret? Og i hvilken kapasitet og med hvilken kompetanse kan de vise til, som de vil utfordre denne mannens intellektuelle og åndelige fakulteter med? Jeg sier til dem; lykke til, – kanskje hovmod står for fall?

Ånd og kunnskap må til for å forstå Bibelen. Livslange studier må ofte til, for å ‘knekke koden’. Tro alene kommer en ikke langt med. Bibelen er fremmed språk, for de som ikke har forutsetninger for å forstå den.

Gud i sin visdom har ofte en trang til å slå til jorden de som tror seg vise, og en hang til å reise opp de enkle og rene av hjerte og sinn. Jfr. Jesaja 41.21-25 nedenfor.

En av de største vitenskapmenn verden har sett brukte de siste 50+ år av sitt liv på å studere de profetiske bøkene Daniels Bok, og Johannes Åpenbaring, i Bibelen, og fant ut noen ting som er veldig sentrale å forstå med hensyn til alle 2012 spekulasjonene som foregår i vår tid.

Jeg har så godt jeg kan bare prøvd å oversette essensen fra denne artikkel på engelsk her til norsk, på fritt grunnlag, for de som ikke behersker engelsk. For de som gjør det, vil jeg anbefale den engelske versjonen av hele artikkelen som ligger her (Høyreklikk, Lagre Som).
http://www.triumphpro.com/isaac-newton-and-end-time-prophecies-of-daniel.pdf

Hans navn var  Sir Isaac Newton. En dedikert kristen sjel. En Åndelig gigant (kan store oppdagelser noensinne gjøres uten åndsfakultetene intakt?).

Boken om profetiene og det teologiske arbeidet hans ligger her:
http://books.google.no/books?id=yax06dO-46gC&printsec=frontcover

Sir Isaac Newton og Bibelen

Sir Isaac Newton var ikke bare en av de største vitenskapsmenn gjennom alle tider,
men viet også tiår av sitt liv til studiet av Bibelen, og strevde med å lære Guds vilje,
sannheten om historien, og forståelsen av endetids profetiene.
Hans åpenbaringer var nifse. Historien er fantastisk, forbløffende, ufattelige!
Hva tenkte Newton om det kommende Armageddon, profetiene til Daniel, og «endetiden»?

William F. Dankenbring

Sir Isaac Newton, 46 år gammel
Sir Isaac Newton, 46 år gammel

Sir Isaac Newton (1642-1726) var ikke bare en stor astronom, fysiker, matematiker og naturfilosof. Han var også en av de største genier som har blitt født i denne verden. Han oppdaget også optikken, delte spektrum av lyset i krystaller og viste at hvitt lys består av 7 hovedfarger som tilsammen laget hvitt lys, oppdaget bevegelses lovene og tyngdekraft lovene. «Han blir betraktet som en av tidenes største vitenskapsmenn og matematikere«, sier Wikipedia.
http://no.wikipedia.org/wiki/Isaac_Newton

Men hva folk flest ikke vet er at han viet mange år av sitt liv til studiet av Bibelens Skrifter og historie forøvrig i et forsøk på å dekode Guds meldinger til menneskeheten om fremtiden. Han hadde enorm forståelse.

I de dager, om han hadde latt sin kunnskap gjøres kjent offentlig, ville han ha blitt dømt til døden for å være en kjetter. Papirene etter ham ble oppdaget først i vår tid og nylig auksjonert bort i England. En tidligere Nobelpris mottaker kjøpte noen av skriftene hans og noen av dem er nå på Hebrew Universitetet i Israel. Det viste seg at Sir Isaac ikke trodde på treenigheten, men anså det for hedensk og slo fast at den romersk-katolske kirke er den «store hore av Babylon.» Han mente at hedendommen hadde oppslukt kristendommen.

Ifølge Bibel forskningen hans, og andre bevis, viste han til at veien til Armageddon og det endelige slaget mellom det gode og det onde er nært forestående i vår tid !

Han forsøkte å forstå betydningen av Bibelens profetier, spesielt Daniels Bok og Åpenbaring og tidslinjene i disse bøkene. I disse bøkene, selv på overfladisk nivå, er det spådommer med ufattelig grusomheter og apokalypsen for «endetiden.»

Disse profetier i Bibelen ble derimot «forseglet» så de ikke ble avslørt til sine forfattere, fordi de ikke skulle forstås før tiden var inne. Bibelen er således en kodet bok.

Newton kom opp med tre svært grunnleggende prinsipper for profeti som blir oppfylt, og som han beregnet skulle bli oppfylt århundrer etter hans levetid.

Jesaja 41.21 gjør narr av de som tror de vet, men som i realiteten ikke noe vet som helst: «Kom hit med eders sak, sier Herren; kom frem med eders bevisgrunner [strong reason], sier Jakobs konge. 22 La dem komme frem med dem og kunngjøre for oss hvad som skal hende! Kunngjør hvad det er I tidligere har spådd, så vi kan akte på det og lære dets utfall å kjenne! Eller la oss høre de tilkommende ting! / 23 Kunngjør hvad som skal komme herefter, så vi kan vite at I er guder! Ja, gjør noget godt eller noget ondt, så vi med forundring kan se det alle sammen! 24 Se, I er intet, og eders gjerning ingenting; en vederstyggelighet er den som velger eder. 25 Jeg vakte ham fra Norden, og han kom, fra solens opgang han som skal påkalle mitt navn; han skal trampe på fyrster som de var ler, lik en pottemaker som elter dynd.»

Daniel 12.4: «Og du, Daniel, gjem disse ord og forsegl boken inntil endens tid! Mange skal granske den, og kunnskapen skal bli stor.»

Daniel 12.9-10: «Så sa han: Gå bort, Daniel! For disse ord skal være gjemt og forseglet inntil endens tid. 10 Mange skal bli renset og tvettet og prøvd; men de ugudelige skal bli ved å være ugudelige, og ingen ugudelig skal forstå det; men de forstandige skal forstå det.»

Johannes Åpenbaring 5.1-5: «Og jeg så i hans høyre hånd som satt på tronen, en bokrull, skrevet innvendig og utvendig, og forseglet med syv segl. 2 Og jeg så en veldig engel, som ropte med høi røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den? 3 Og det var ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden som kunde åpne boken eller se i den. 4 Da gråt jeg sårt fordi ingen blev funnet verdig til å åpne boken eller se i den. 5 Og en av de eldste sier til mig: Gråt ikke! se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de syv segl på den.»

Det er ikke nok å lese den for å forstå dens mening, mye symbolikk og tidsperioder er nevnt. Bare ‘Gud’s Lamb’ kan åpne seglet, og i endetiden er de ment å bli forstått.

Mange Bibel profetier er skrevet på slik måte. Profeten Jesaja skrev:

Jesaja 29.10: «For Herren har utøst over eder en dyp søvns ånd, og han har tillukket eders øine, profetene, og tildekket eders hoder, seerne. 11 Og således er synet av alt dette blitt eder likesom ordene i en forseglet bok; gir en den til en som skjønner skrift, og sier: Les dette! så sier han: Jeg kan ikke, for den er forseglet. 12 Eller en rekker boken til en som ikke skjønner skrift, med de ord: Les dette! så sier han: Jeg skjønner ikke skrift. 13 Og Herren sier: Fordi dette folk holder sig nær til mig med sin munn og ærer mig med sine leber, men holder sitt hjerte langt borte fra mig, og deres frykt for mig er et menneskebud som de har lært, 14 se, derfor vil jeg bli ved å gå underlig frem mot dette folk, underlig og forunderlig, og dets vismenns visdom skal forgå, og dets forstandige menns forstand skal skjule sig. 15 Ve dem som vil skjule i det dype for Herren hvad de har fore, og hvis gjerninger skjer i mørke, og som sier: Hvem ser oss, og hvem kjenner oss?»

Så hvem kan forstå Gud’s forseglede bok? Jesaja gir svaret. Først forklarer han problemet:

Han skriver: “The priest and the prophet have erred through intoxicating drink [false doctrines], they are swallowed up by wine, they are out of the way through intoxicating drink; they ERR IN VISION, they stumble in judgment. For all tables are full of vomit and filth; no place is clean” (Isa.28:7-8).

Jesaja hadde flere ting å si om å profetere fremtiden, og for å forstå hva som vil komme må vi se tilbake på hans ord. Han erklærte at oppfylte profetier er de utestående, ubestridelige bevis for Guds eksistens, og for den guddommelige inspirasjon av Bibelen! Ingen annen bok spår fremtiden som den gjør! Og når den spår fremtiden korrekt, så beviser Gud sin egen eksistens og sin allmakt, sin plan.

Jesaja 44.6-9: «Så sier Herren, Israels konge og gjenløser, Herren, hærskarenes Gud: Jeg er den første, og jeg er den siste, og foruten mig er det ingen Gud. 7 Hvem forkynner som jeg det som skal skje? La ham kunngjøre og legge frem for mig det han har forkynt, like siden jeg skapte oldtidens ætt! Og det som i fremtiden skal komme – la dem kunngjøre det! 8 Frykt ikke og forferdes ikke! Har jeg ikke for lenge siden latt dig høre det og forkynt dig det? I er mine vidner. Er det nogen Gud foruten mig? Det er ingen klippe, jeg kjenner ingen. 9 De som lager utskårne billeder, er alle sammen intet, og deres kjære guder er til ingen nytte, og de som gir dem vidnesbyrd, ser ikke og skjønner ikke, så de skal bli til skamme».

Jesaja 44.9-10 «Kom i hu de forrige ting fra gammel tid, at jeg er Gud, og ingen annen, at jeg er Gud, og at det er ingen som jeg, 10 jeg som fra begynnelsen forkynner enden, og fra fordums tid det som ikke er skjedd, jeg som sier: Mitt råd skal bli fullbyrdet, og alt det jeg vil, det gjør jeg

Oppfylte profetier er det største BEVISET på Gud, Gud’s Ord, og Bibelens guddommelige inspirasjon!

Sir Isaac Newton og Bibelen

Sir Isaac Newton mente at ikke bare Bibelen, men at hele universet var et «kryptogram» fastsatt av den Allmektige, en stor oppgave som menneskeheten var ment å løse.

Newtons tekster om teologi utgjorde mer enn en og en kvart million ord, for det meste upublisert. Disse han regnet som hans viktigste verker av alle. Prof Richard Popkin, av UCLA, srev: «Newton var overbevist om at Gud hadde presentert menneskene i Skriften med visse viktige ledetråder om fremtiden for menneskeheten» (ibid.). Newton brukte nesten 60 år på sitt teologiske arbeid.

Newton visste av Bibel profetiene – han forutsa det, basert på Skriften, at Israel ville komme tilbake til det hellige land. Newton uttalte at det ville være mange ikke-troende jøder som skulle bli troende på samme tid da Israel ville igjen bli en nasjon. I sin bok ‘Observasjoner av Profetiene av Daniel og Åpenbaringen til St. Johannes’, første gang utgitt fem år etter hans død, skrev Newton at jødene skal vende tilbake til sitt hjemland.

Han sa til og med at det ville skje i det tyvende århundre!

Newton bemerket også at den gjengse «kristendom» var skyldig i korrupsjon og at «før slutten av det andre århundre har korrupsjon sakte krøpet inn i de latinske kirkene. . . Alle ble brakt inn i forvirring, og dramaet av frafall i Kirken hadde begynt «(Moore, p.495). Newton henvist til pavemaktens institusjon som «Horen av Babylon» (Frank E. Manuel, Isaac Newton’s Religion, p.95, fra Moore, p.494).

I Newton’s skrifter trakk han en linje mellom de sanne troende og den historiske falske kirke. Den falske kirke, sa han, viste seg å være forfalsket, ifølge Jesu ord, «Du skal kjenne dem på fruktene» (Matt.7: 16). Når det gjelder profetier og den sanne kirke, skrev Newton, «Å ha søkt etter (og ved Guds nåde fått) kunnskaper i de profetiske skrifter, har jeg tenkt meg forpliktet til å formidle det til fordel for andre. . . Hvis de [de profetiske Skriftene] er aldri å bli forstått, så hvorfor gjorde Gud seg møye med å åpenbare dem? Han gjorde det helt sikkert for oppbyggelse av kirken, og hvis så, så er det helt sikkert at kirken omsider får forståelsen av dette. Jeg mener ikke alle som kaller seg kristne, men en rest, noen spredte personer som Gud har valgt «(p.495).

Når han så den utbredte forvirringen og falske undervisning om Bibelen, skrev Newton en sterk advarsel til alle som søker å oppdage og forstå sannheten i Skriften. Han erklærte:

«La meg derfor be av deg å ikke stole på den oppfatning til noen mann
om disse ting. . . . Søk i Skriftene selv. . . om du begjærer å finne
sannheten. Hvis du bestreber deg oppnår du verdi over alle andre skatter
. . . søk i disse skriftstedene som Gud har gitt for å være en guide. . .
og bli ikke motløs av de benektelser disse tingene vil møte i verden.

De vil kalle deg kanskje en hissig kar, en blind, en fanatiker,
en kjetter, etc., og forteller deg om usikkerheten i disse tolkningene,
og det formålsløse av å av ha tillit til dem: Ikke med tanke på at det å
profetere om vår Frelsers første komme var av vanskeligere fortolkning,
og likevel forkastet Gud jødene for ikke å følge dem bedre.
Og uansett om de vil tro det eller ei, det er større dommer som
henger over de kristne for deres forsømmelser enn noensinne jødene følte.

Men verden elsker å bli bedratt, de vil ikke forstå, de
vurderer aldri likt, men er fullt og helt ledet av fordommer, interesse,
lovprisning av menn, og autoriteter i Kirken de er i. . . .Det er
bare noen få som søker å forstå religionen de taler, og de
som studerer for å forstå disse, gjør det heller for verdslig bruk,
eller for at de kan forsvare den, enn. . å undersøke om det er sant
med overbevisning om å velge å bekjenne den religion som i sin dom
viser seg som den sanneste. . . .

Og når du er overbevist skal du ikke skamme deg for å bekjenne sannheten.
For ellers blir du til anstøt for andre, og arver mye fra Herskerne til jødene
som trodde på Kristus men var redde for å bekjenne seg til ham,
for ikke at de skulle bli kastet ut av Synagogen.

Derfor når du er overbevist skal du ikke skamme deg over sannheten,
men bekjenne det åpent og forsøke å overbevise din bror
også slik at du kan arve oppstandelsen som løftet er i Daniel 12.3,
at de som slår mange til rettferdighet, skal skinne
som stjernene i all evighet. Og fryder seg hvis du er verdig
å lide i ditt omdømme eller annen måte på grunn av evangeliet,
for da er din belønning stor»(p.496).

Fantastiske ord! Her var vitnesbyrdet til en SANN tro kristen, en av de største vitenskapsmenn gjennom tidene!

Albert Einstein hadde stor interesse for Newton, og i hans tro. Hans store ærbødighet for Newton vises best ved at Newtons portrett hang på soverommet hans til han døde.

Newtons Profetier

De fleste av Newtons manuskripter om religion var lenge skjult for verden. Noen vil si at de var til og med undertrykt, for at Newtons bibelske funn ikke «flekket» hans rykte som et vitenskapelig geni. Andre kan godt ha ønsket å dekke over Newtons profetiske og læremessige tekster fordi de ville ha autoriteten til en slik strålende vitenskapsmann ute av veien, på grunn av at mange faktisk kan TRO på dem, og vende seg bort fra establisementets kirker!

I 1936 ble Newtons papirer auksjonert bort på Sotheby & Co, og professor Abraham Shalom Yahuda, en oppsamler fascinert av Bibelen og vitenskapen, kjøpte de fleste av dem senere, bit for bit, fra de nye eierne. Han var en palestinsk jøde og en viktig arabisk lærd og samler av manuskripter. Han mente at det var bevis på den historiske nøyaktigheten av Bibelen.

I 1940 ble Yahuda en flyktning i USA. Han hadde sin store samling med seg, og med hjelp av Albert Einstein, prøvde å få Harvard, Yale eller Princeton å ta over dem, men alle tre nektet. På dødsleiet testamenterte Yahuda hele sin manuskript samling til det hebraiske universitetet.

Albert Einstein tilstod at hans egne funn ville vært umulig uten det vitenskapelige arbeidet til Newton og hans fantastiske oppdagelser. Han skrev til Yahuda, «Newton’s skrifter om bibelske temaer synes for meg spesielt interessant, fordi de avslører en dyp innsikt i den åndelige karakter og arbeidsmetodene til denne viktige mannen. For Newton er den guddommelige opprinnelsen av Bibelen betingelsesløst garantert. . . . Fra denne troen oppstår den faste overbevisning om at de delene av Bibelen som vises obskure må inneholde viktige åpenbaringer, som bare krever dekoding av det symbolske språket som brukes i dem for å bli opplyst. Newton forsøk på denne dekoding eller fortolkning ved hjelp av sin akkurate, systematiske tenkning, der han nøye gjør bruk av alle kilder tilgjengelig for ham. . . . Disse skriftene, for det meste upubliserte, får en dermed et svært interessant innblikk i det åndelige verkstedet til denne unike tenker «(signert av Albert Einstein 1940 september på Lake Saranac).

Newton gjorde prediksjonene basert på hans intense studier av jødisk historie og ideer. Han studerte hebraisk slik at han kunne lese gamle testamente på originalspråket. I et intervjuet den 26 juli 1985 med professor Popkin, siterte den hebraiske avisen Hamishmar Newton som sier at jødene skal vende tilbake til Jerusalem i det tjuende århundre (Moore, p.492).

Newton mente at verden «beveget seg ubønnhørlig mot en katastrofe, en stor brann, til å bli etterfulgt av en enda udefinert form for fornyelse. Hans forklaring er i en av de normative eksegetiske tradisjoner av de Talmudiske rabbier og puritanske teologer, som underliggende forutsetning var at Skriften ikke inneholder en eneste overflødig setning, eller til og med ikke en bokstav som ikke har vesentlig betydning – etter en slags påholden lov» (p.521).

I hans profetiske tolkninger brukte Newton tallrike matematiske beregninger, herunder gematria (oversette den hebraiske bokstavene i et navn i deres numeriske ekvivalenter). Newtons arbeider ble også markert med følelsesmessige utbrudd mot Den katolske kirke. Ifølge Newton er den opprinnelige kristne religion enkel, men, sa han, «menn dyktig i læring av hedninger, kabbalister og akademikerne har ødelagt dem med metafysikk, strukket skriftene fra en moralsk til en metafysisk tilstand og dermed gjort de uforståelige.»

Newton var en grundig historiker i de første århundrene av kirkehistorien, og uthevet tre viktigste agenter i utbredelse av metafysiske onde – den jødiske Kabbalist, filosofene, blant dem Platon og Platonistene var de verste lovbrytere, og Gnostikerne, hvorav Simon Magus var den erke-skyldige og anfører (Frank E. Manuel, religion Isaac Newton, p.66-69, sitert i Moore, p.522, se Apg 8 og Eusebius ‘Kirkens historie).

UCLA professor Richard Popkin bemerker at en lite kjent revolusjonerende innovasjon av Newton var å bruke astronomi til vitenskapelig bekrefte og validere tidsrammen for bibelske hendelser i historien. Han brukte astronomiske oppdagelser og konstruerte en kronologi av hendelser basert på posisjonene til stjernene som er beskrevet i Skriften og andre gamle skrifter. Han kom til den konklusjon at Bibelen er det eldste historisk dokument som finnes, og er historisk korrekt. Mer nøyaktig enn greske, egyptiske eller babylonske historier. Newton beviste den bibelske historien til å være nøyaktig, og hevdet at dette betydde at Gud hadde presentert sitt budskap fra begynnelsen av verden gjennom historien i Hebreerbrevet, og gjennom deres profetiske innsikt gitt til dem (Moore, p.523, Popkins, essays på Context, Natur og innflytelse Newtons teologi, p.111).

Popkins bemerket: «Newton gjorde mye original historisk forskning for å skjelne mellom hendelsene i verdenshistorien som utgjorde oppfyllelsen av profetiene. Noen av hans fortolkninger har blitt akseptert av senere Bibel tolkere, spesielt blant fundamentalister. Newton studerte historien om det romerske imperiet, den europeiske middelalderen, og fremveksten av islam i Midtøsten for å identifisere hva som faktisk skjedde i historien med det som ble spådd i profetiene. . . . Newton brøt ny grunn i fortolkningsaktiviteten både i anvendelse av moderne vitenskapelige teknikker til forståelsen av Bibelen og i den historiske tolkningen av profetiene «(Moore, pp.523-524, Popkins, p.114).

Newtons historiske forskning i fortolkningen av oppfylte profetier ble senere overtatt av mange fundamentalister som betraktet ham som en av de aller beste i feltet. Han var i forkant av kritiske lærde i sin tid, ved å bruke moderne vitenskap til å forstå Bibelen.

Isaac Newton mente at Kristus dominerer både det Gamle og Nye Testamente, at alle steder hvor Gud åpenbarer seg i det gamle testamentet er faktisk Kristus som viser seg, at det var Kristus som gikk i Edens hage, det var Kristus som ga Moses de ti bud, som viste seg for Abraham som en engel, som kjempet med Jakob, og som ga profetiene til profetene.

Newton og Endetiden

Newton dedikerte 50 år av sitt liv til å analysere Bibelens profetier. Han anså at hans religiøse funn var for kontroversielle for offentlig utgivelse i sin egen levetid. Hans teologiske studier forble en hemmelighet inntil nylig, da forskere oppdaget dem i samlingen til det jødiske Nasjonalbiblioteket i Jerusalem.

Newton prøvder ikke å «sette datoer.» Han erklærte i et manuskript som gir en tidslinje for slaget ved Armageddon, «Jeg nevner denne perioden ikke for å fastsette det, men bare for å kunngjøre [vise] at det er liten grunn til å forvente det tidligere, og dermed sette en stopper for et rush av tolker som ofte tildeler tiden for når enden er her. »

Isaac Newtons manuskript beskriver hendelsene i Endetiden som kulminasjonen av 1260 år med frafall – total avskaffelse av tro og sunne religiøse verdier. Men Newton skrev, de som «holder fast» til Guds kjærlighet og jakten på sannheten er bestemt for frelse.

Det er de to store dyder som Newton kommer inn på gang etter gang. Ved utøvelse av Guds kjærlighet og jakten på sannheten, kan noen av oss slutte seg til rekkene av de utvalgte. Ifølge Isaac Newton, kan vi forberede oss på den skjebnesvangre tid og den verste grusomhetene i Armageddon gjennom utøvelse av disse to dydene hver dag av våre liv.

For å oppmuntre til Guds kjærlighet, anbefalte han at vi ber daglig, lesing av utvalgte skrifter som Matteus 5:3-11, gir generøst til de som trenger det, utvikler vennskap med de av ulike trosretninger, og hjelper med barn som frivillig ved barnehager eller kirkelige ungdomsgrupper. For å oppfordre til jakten på sannheten, anbefalte han å lese om alle nye vitenskapelige fremskritt, teste alt med eksperimenter hjemme, der det er mulig, og stille spørsmål til de med myndighet.

Newton sa: «Gjennom å stille slike spørsmål er en frigjort fra de som vil gjemme seg bak bedrag, for arkitektene av slike diverse løgner vil se på slike Spørsmål som en dødelig fiende og gå til ytterligheter for å unngå Ærlig Svar, selv om det svaret blir at svareren ikke vet ennå hele sannheten, for den vise mannen innrømmer fritt at det største mysteriet er at den Ultimate Sannhet designet av den Store Arkitekten av Skapelsen i hvis skygge vi alle står. »

Isaac Newton var en meget ydmyk mann, og unngikk all argumentasjon og offentlige tvist som upassende for en kristen. Han sa om seg selv, kort tid før hans død: «Jeg vet ikke hva jeg kan se ut for verden, men for meg selv synes jeg å ha vært bare som en gutt som leker på stranden, og snur meg selv nå og da for å finne en jevnere småstein eller en penere skjell enn vanlig, mens det store hav av sannhet lå alle uoppdagede ting fremfor meg «(Moore, p.518).

Daniels Datoer

Isaac Newton studerte de tre store profetiske tidsperiodene som Daniel taler om – i 1260, 1290 og 1335 «dager» (Dan.12: 7, 11-12). Newton forstod at disse refererte til år. Han forsto at dette var snakk om det profetiske bibelske året på 360 dager, det originale år som det var i Noahs dager.

Newton bestemte de 1290 dager (år) begynte i år 609 e.Kr. Hva skjedde på denne datoen for å begynne nedtellingen? Begynnelsen av fryktelige, massive frafall! Skrev Will og Ariel Durant i deres klassiske, The Study of Civilization, «I Roma, Kirken, under pave Bonifatius IV og hans etterfølgere, i stedet for å tillate videre oppløsningen av hedenske templer, bygget dem om til kristen bruk og omsorg: der Pantheon var dedikert til Jomfru Maria og alle martyrene (609), et tempel for Janus ble kirken St. Dionysius, et tempel for Saturn ble kirken av Frelseren «(vol.iv, side 530).

Perioden på 1290 år endte i 1899 som var stiftelsen av sionismen og dannelsen av den første internasjonale sionisme konferanse i Sveits for å hjelpe jødene til å migrere tilbake til sine hjemland i Israel. Så det er et veldig viktig tidspunkt – i starten av den sionistiske bevegelsen. 1335 dagers profetien sa han ville ende i 1944 A.D.. Det vil si, 1290 [1899] + 45 år = 1944.

Hvis vi legger til 45 år til på datoen i 1899 AD, ville vi kommet til år 1944 som var mot slutten av andre verdenskrig, som satte scenen for jødene å ha sitt eget hjemland. En jødisk stat ble godkjent i 1947 av FN, og begynte i 1948. Newton visste Bibelens profetier forutsa en jødisk stat i Midtøsten ved «tiden av slutten.» Derfor er denne også betydningsfull.

Den tredje betydninsgfulle dato Newton studerte var de 1260 dager (som tilsvarer en «tid, tider og en halv tid» (Dan.12: 7) eller 3 ½ år med 360 dager hver. Imidlertid kom tydeligvis Newton opp med ideen at man må starte med kongen Karl den Store (Charlemagne), som ble kronet av paven i 800 e. Kr. Ved å legge 1260 år til 800 e.kr. kommer en frem til 2060 AD.

Men er denne datoen riktig? Eller burde tellingen starter på et tidligere tidspunkt?

1260 år og Armageddon

Hvilken dato hadde Newton kommet frem til for Armageddon? Newtons år 2060 AD er kulminasjonen av 1260 års kontinuerlig frafall (moralsk og åndelig degenerering). Dette ville ha plassert begynnelsen av tellingen i år 800 e.Kr.

Newtons hovedfokus var kristent frafall – frafallet for den katolske kirke! Angivelig brukte Newton selv datoen 800 AD for det store frafallet – datoen da Karl den Store ble kronet til konge av den hellige romerske riket av paven. 800 + 1260 år ville ta oss til datoen for 2060 AD.

Men er denne konklusjonen korrekt? La oss undersøke saken nøye. Året 2060 er for langt unna. Kunne Newton har gjort en feil? Har han begynt sin nedtelling av frafall i feil år? La oss se på bevisene.

Pavekirkens Frafall

Halleys Bibel Håndbok: Ny Revidert utgave, påpeker i en seksjon som heter «The Pope Blir en Jordisk Konge,» at Pave «Zacharias (741-752) var medvirkende i å lage Pipin, far til Karl, frankernes konge, et germansk folk som okkuperte Vest-Tyskland og Nord-Frankrike.

«Stephen II (752-757). På hans forespørsel ledet Pipin sin hær til Italia, erobret Lombards, og ga deres land, en stor del av sentrale Italia, til Paven «(side 771).

Halley fortsetter, «Dette var begynnelsen på PAVESTATEN, eller TEMPORAL DOMINION av Pavene. Sivil kontroll over Roma og sentrale Italia, opprettet av Pavene, dermed etablert av pavene Zacharias og Stephen, og anerkjent av Pipin (754), ble senere bekreftet av Karl den Store (774). Dermed var Sentral Italia, en gang leder av det romerske riket, senere et gotisk rike styrt av «Head» av Kirken. Denne TEMPORAL KINGDOM av Kirken varte i 1100 år, inntil 1870 når, om utbruddet av krigen mellom Frankrike og Tyskland, konge Victor Immanuel i Italia tok kontroll over Roma, og la Kirkestaten til Kongedømet Italia »(s. 772).

Pave Zacharias søkte beskyttelse av «Pipin den Korte,» for å beskytte Roma fra Lombardene. I retur for denne bistanden hjalp han ham til å bli kronet konge av Frankrike. Pipin var sønn av Karl Martell, som erobret muslimene i Tours i 732, og forhindrer at hele Europa falt i hendene på islam. Dette var en av de mest betydelige slag i hele historien, om å bevare «det kristne Europa» fra å bli den siste utposten av islam, og dermed hindre Islams erobring av hele verden.

Pipin ble kronet, med pavens hjelp, til konge av Frankrike. Philip Schaff sier, i History of the Christian Church, «Dette var det første skritt mot etableringen av et vestlig [Romansk] imperium og et nytt politisk system i Europa med Paven og den tyske keiseren i ledelsen» (Vol. IV, «Mediaeval kristendom, p.233). Han fortsetter: «Paven hevdet og utøver nå for første gang den samme makt» som Guds tjenere i Israel hadde i salving av kongene i Israel.

Dermed begynte Skjøgen å ri på Dyret (The Beast), tiltredelsen av det Romerske Riket i Middelalderen.

Apostelen Johannes forutså denne Skjøgen – kirken – ri på ryggen av Dyret i Åpenbaringen, kapittel 17. En engel sa til ham: «Og en av de syv engler som hadde de syv skåler, kom og talte med mig og sa: Kom, jeg vil vise dig dommen over den store skjøge, som sitter over de mange vann, 2 som kongene på jorden drev hor med, og de som bor på jorden, blev drukne av hennes horelevnets vin. 3 Og han førte mig i ånden ut i ørkenen, og jeg så en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr, som var fullt av bespottelses-navn og hadde syv hoder og ti horn. 4 Og kvinnen var klædd i purpur og skarlagen og lyste av gull og edelstener og perler; hun hadde et gullbeger i sin hånd, fullt av styggheter og av hennes horelevnets urenheter, 5 og på hennes panne var skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden.»(Åpenbaringen 17:1-5). Denne «kvinnen drukken av de helliges blod og av Jesu vidners blod» (vers 6). The King James Bibel versjon snakker om henne som «den store hore» (vers 1).

Dette var et vendepunkt i verdenshistorien, og frafallet av den romerske kirken startet. Sier Schaff, «Til en slik høyde av blasfemisk forutsetning hadde pavedømmet steget allerede som å identifisere seg med Kristus sitt Rike og til å kreve å være holderen av verdslige velstand og evig frelse» (p.234).

I tillegg til dette må man være oppmerksom på følgende: Schaff erklærer, «Childeric III, den siste av den håpløst degenererte merovingiske linjen, var bare skyggen av en monark, og tvunget til å pensjonere seg inn i et kloster. Pipin, herskeren faktisk, som nå tok navnet, ble valgt ved Soissons (mars 752) med akklamasjon og sammenstøt av armene til folket, og salvet, som kongene i Israel, av Boniface eller annen biskop, og to år etter av paven selv, som hadde bestemt at den lovlige eier av den kongelige makt kan også lovlig anta den kongelige tittelen. Siden den gang har han kalt seg ‘ved Guds nåde Konge av Frankerne’. Av Paven ble han tildelt tittelen «Patrisier av Romerne (Patricius Romanorum), som innebærer et slags protektorat over den Romerske kirken, og sivil suverenitet over territoriet hennes. For tittelen «Patrisier», som ble innført av Konstantin den Store, innebar den nest høyeste graden under keiseren selv. . . . På den annen side var denne denne opphøyethet og kroningen som utgjorde grunnlag for Pavelig Forrang (PAPAL SUPERIORITY) over kronene i Frankrike og Tyskland «(pp.233-234).

Merk to ting: 1) Pipin startet «lovlig» å regjere som konge i 752 e.Kr. Var dette den ekte «begynnelsen» av frafallet Newton siktet til?

Følg med nøye nå! Hvis vi teller 1260 år fra 752 e.Kr., det faktiske året Pipin, Karl den stores far Pipin, ble kronet til Frankernes konge av Pave Zacharias, da vil våre beregninger vise til året 2012!

752 e.Kr. + 1260 år = 2012 e.Kr.!

Merk at Pipins forfremmelse til «konge» var basert på Pavens innflytelse, makt, og på «grunnlaget for pavelige overlegenhet» (papal superiority”) – med andre ord slik at Skjøgen (den Katolske Kirke) på dette tidspunktet bokstavelig talt begynte sin ride på «Dyrets Rygg’ «!

Den riktige datoen å telle fra er 752 e.Kr. da pavene Zacharias og Stefan II allierte seg med Pipin, far til Karl den Store, og leide ham til å invadere Italia for å etablere det pavelige temporære herredømme (TEMPORAL DOMINION) i Roma. Det var i 752 og 754. Hvis du teller 1260 år fra 752 kommer du til år 2012 e.Kr..

Telles det fra 754 e.Kr. kommer du til 2014. Så 1260 år, som en dag oppfylt begynner med Pavens verdslige herredømme på jorden i enten 752 eller 754 e.Kr., og legger til 1260 år det tar deg til 2012 eller 2014 AD.

2012-2014 vil være i slutten av 1260 dager i stedet for 2060 AD!

Det er kun noen få år fra nå! Men i dag, som Guds Ord har profetert, kan vi som lever i Endetiden lære mer og mer etter som profetiene blir oppfylt rundt oss!

Denne sanne forståelsen var ‘lukket or forseglet til endetiden’; «Så sa han: Gå bort, Daniel! For disse ord skal være gjemt og forseglet inntil endens tid.» (Daniel 12:09). Newton hadde rette ideene – men hans beregninger var forskjøvet fordi han ikke hadde den enkle tilgang på kunnskap vi har vært så privilegert å ha!

Verden er nå skjelvende på toppen av den endelige skjebnesvangre uke av kataklysmer og katastrofer, før det andre kommet til Jesus Kristus, Yeshua Ha’Moschiah – Messias selv – som endelig vil levere denne verden fra dens smerte, angst, lidelse, og fødselsveer!

Dele artikkel (Share article by Email) Dele artikkel (Share article by Email)
Spread the love - Sharing is caring