Alle vet at feminismen er jødisk oppfinnelse (Gloria Steinem et al) i splitt og hersk strategiene deres, splitter kjønn, rase, med immigrasjon og covid splitter de til og med familier, får familiemedlemmer til å hate hverandre, og ta avstand fra hverandre.

Hvilken ondskap som lever i noe som ser ut som en menneskekropp, for å få til dette.

• Hele poenget med feminisme var avfolking.
• Kvinner skulle ha karrierer ikke familier.
• Men kvinner ble designet for babyer. Nå har livene deres ingen (biologisk/naturlig) hensikt.
• Husker du da små jenter pleide å leke med dukker?
• Husker du da de dyttet dukkene i barnevogner?
• Husker du da samfunnet elsket og verdsatte barn? I stedet for å korrumpere og utnytte dem?
• Husker du da vi hadde en fremtid?
• PS. Menn og kvinner ble designet for å utfylle og elske hverandre. Heterofile nå er målet for en hatkampanje som er like ille eller verre enn noe homofile noen gang har lidd.

av Patrice Lewis
(henrymakow.com)

Da jeg var en ung kvinne (tidlig på 80-tallet), var moderne feminisme på vei oppover. Vi var sterke, vi var uovervinnelige, vi kunne se frem til karrierer, vi konkurrerte med menn på arbeidsplassen.

Fremfor alt – og dette var kritisk viktig – insisterte vi på å bli sett på for hjernen vår, ikke kroppen vår. Borte var tidene da kvinner ble sett på som irrasjonelle, emosjonelle skapninger som ikke var i stand til å motstå påkjenningene på arbeidsplassen. Vi hadde overskredet våre damedeler og fremsto som rent intellektuelle skapninger.

Eller slik gikk teorien.

I praksis gikk det selvfølgelig ikke helt knirkefritt. De kvinnene som virkelig var karriereinnstilte, slo seg ned i yrkene sine og karret seg frem til topp posisjonene. De som var mindre kompetente og antagelig ute av stand til å konkurrere med menn på sine utvalgte felt, ble radikale feminister som raste mot patriarkatets urettferdighet.

Det er avgjørende at disse radikale feministerne fant det ene stedet de kunne dominere: utdanning. (Hva er den gamle ordtaket? «De som kan, gjør. De som ikke kan, underviser.») Enten i K-12 eller på universitetsnivå, befant disse damene seg i den misunnelsesverdige posisjonen å indoktrinere neste generasjon barn og unge voksne inn i sine uortodokse teorier.

Etter å ha vært ansvarlig for utdanning de siste tiårene, blir frukten av deres radikale undervisning nå tydelig. I følge CDC-data fra 2021 følte nesten 6 av 10 jenter seg vedvarende triste eller håpløse, det høyeste antallet som noen gang er registrert. Og det blir verre. Tenk på denne tragiske spalten av Auguste Meyrat: «Trent til å Hate sitt Kjønn og seg Selv, 1 av 3 tenåringsjenter vurderer nå selvmord«. Disse statistikkene gjenspeiler en økning på 60 % fra bare et tiår siden.

«Det som er spesielt urovekkende med denne rapporten er hvordan den strider mot dagens konvensjonelle visdom,» bemerker Meyrat. «Tross alt hyller vårt samfunn angivelig kvinner mer enn noen gang og tilbyr rikelige muligheter til jenter. Videre gjør kvinner det mye bedre enn menn på noen viktige områder, og overgår dem på høyskoler og på arbeidsplassen. Dessuten er det mange sterke kvinnelige hovedpersoner som florerer av populære filmer og TV-serier. Kvinner har mer representasjon i politikk og sport. Skoler presser jenter kontinuerlig til å oppnå og bryte glasstak. Jenter lever ikke lenger i en verden der de forventes å finne en mann, få barn og underkaste seg livslang hjemlig slit. De kan gjøre alt.»

Hvis dette er sant, hvorfor ønsker da en tredjedel av jentene våre å drepe seg selv? Og hvorfor føler to tredjedeler seg vedvarende triste eller håpløse?

Meyrat legger ikke skylden utelukkende på giftig feminisme; han angriper også sosiale medier og transkjønnsbevegelsen. Sosiale medier, sier han, er farlige for tenåringsjenter på grunn av dens avhengighet og promotering av uoppnåelige idealer. Transgenderisme-bevegelsen argumenterer også for at sex er flytende og at det å endre kjønn vil gjøre noen lykkeligere.

(o.a.; den dagen de finner ut at de har en mental sykdom og ikke noe feil med naturlige kjønnet Gud skapte dem med, da er det for sent, de ble lurt av Satans list, transhumanismen, at Guds skapelse ikke er bra nok)

Ironisk nok, ifølge en spalte av Alex Newman i The New American, «foreslo den føderale regjeringen at offentlige skoler kunne og burde være løsningen på krisen de har forårsaket … I virkeligheten er den eskalerende gudløsheten, umoralen, humanismen og alltid – mer ekstrem ‘omfattende seksualundervisning’ som blir påtvunget barn i indoktrineringssentre som er maskert som ‘offentlige skoler’ er nesten helt sikkert hovedkilden til problemet. Å legge til mer av det samme er ensbetydende med å kaste bensin på dette dødelige søppelbålet.» (Sidenotat: Årsak nr. 5 402 248 til hjemmeskole.)

I alle tilfeller er imidlertid den underliggende beskjeden til unge jenter klar: Uansett hva er de ikke gode nok. De er ikke pene nok, smarte nok, populære nok eller vittige nok.

Ja, å være jente er ikke lenger godt nok. Kanskje hvis de kutter av damedelene og erstatter dem med mannedeler, vil alt endre seg. Glem hjerner – de må i verste fall ses bort fra og i beste fall omformes til det motsatte kjønn. Borte er den sjarmerende, gammeldagse feminismen som bare frarådet jenter å være hjemmeværende. Borte er tiden da jenter ble fortalt at de måtte fornekte enhver biologisk trang til morskap og konkurrere på arbeidsplassen som rent intellektuelle skapninger, og matche menn med hjernen deres. Nå oppfordrer de radikale venstreorienterte jenter til å konkurrere på arbeidsplassen ved å … bli menn. Og folk lurer på hvorfor tenåringsjenter er suicidale? Det er for mye for sårbare ungdommer å håndtere.

Jeg kommer ikke til å gå ned i hele det transkjønnede kaninhullet, som er et for stort emne for én spalte. Jeg spør heller dette: Hvorfor er det så ille å være jente? Hva lærer disse jentene på skolen som gjør at de hater seg selv så mye at de vil dø?

Når ble venstreorienterte så anti-jente? Når ble det en dårlig ting for en jente å være glad for at hun er en jente? Hvorfor må det unge sinnet hennes bli forvridd av løgner om at hun ikke er god nok til å nå sitt fulle potensial med mindre hun fornekter biologien sin eller amputerer hennes sunne damedeler? Hva skjedde med det klassiske feministiske mantraet om at kvinner kun må betraktes for hjernen deres, ikke kroppen?

Dette er den nye generasjonen venstreorienterte: De som hater seg selv, og ønsker å spre det hatet til neste generasjon. Høres dette ut som en sunn holdning? Selvfølgelig ikke. Men dette er fruktene av radikal venstreisme generelt og giftig feminisme spesielt: selvhat og selvmord. Og selvfølgelig, hvis du argumenterer med årsaken, blir du stemplet med de vanlige anklagene: bigot, rasist, hva som helst.

Uansett hva du synes om disse enorme sakene, må du innrømme at nedfallet er tragisk. En tredjedel av våre jenter bør IKKE vurdere selvmord. To tredjedeler bør ikke føle seg vedvarende trist eller håpløs. (Selv om venstresidens mål er å redusere den menneskelige befolkningen på planeten, så er det absolutt i samsvar med målene deres at en tredjedel av tenåringsjenter fjernes fra genpoolen).

Hvis denne statistikken er nøyaktig, betyr det at noe har gått veldig bra, veldig feil i samfunnet vårt. Vi må snu kursen og bekrefte at jenter har det helt fint som de er.

Og alt dette berører ikke engang hva venstresiden gjør med den mentale helsen til gutter.

Jeg håper inderlig statistikken fra CDC er feil, og at det er en grov overdrivelse at en tredjedel av jentene ønsker å ta livet av seg fordi de har lært å hate det de er. Men hvis den statistikken er korrekt – hør nå veldig nøye – så må radikal feminisme, liberal våkenhet og enhver annen giftig venstreorientert agenda ta skylden for hvert liv som tas.