Riksavisen.no hjelper Dagbladet å analysere hvorfor leserne faller fra, og opplagene stuper. For oss er det innlysende.

I kommentaren ‘Den Redigerte Pakke’, skriver Gudleiv Forr i Dagbladet 11. april:

«Når jeg ser opplagstallene rase nedover i norsk og internasjonal presse, spør jeg meg hva de som vender papiravisene ryggen vil kunne gå glipp av.»

«Folk vil ikke gå glipp av noe som helst», sier jeg. Bare litt mindre mental kondisjonering, hvilket må antas å være av det gode.

Forr; «Nå trues denne institusjonen fra mange kanter. Her i landet raser salget av løsalgsaviser nedover, mens nettavisene øker. Schibsted gjenomlever dramatiske rystelser.»

«Mest av alt er de en trussel mot seg selv», sier jeg. Deres manglende evne til selvransaking, kommer til uttrykk gjennom Forr’s artikkel – de forstår rett og slett ikke hvilken mekanismer som gjør at de taper terreng. Hvorfor folk ikke vil ha dem lenger. For mange av oss synes vi dette er helt fint at de taper terreng, slik at slike som http://www.Nyhetsspeilet.no og http://www.Riksavisen.no vinner terreng.

Folk har funnet ut at propaganda, løgn og fornektelser, – kan en klare seg uten.

Kan de ikke forstå at vi ikke tror på noe av det de skriver lenger? Vi tror ikke på deres agenda. Vi deler ikke deres visjoner, og deres ‘profil’ som de fleste leserinnlegg forfattere har fått bekreftet i tilbakemelding fra redaktøren når de har prøvd å få inn leserinnlegg; «Deres innlegg er ikke i henhold til avisens profil, og returneres herved som upublisert», eller lignende. «Beklager, ikke plass til Deres innlegg», en annen. ‘Profilen’ settes av avisens eiere, ikke redaksjonen. Det er bare en helt spesiell side som skal frem, og kondisjoneres i borgernes mentalitet.

Mange nok har funnet ut at avisen ikke er deres meningsbærer, men helt andres. De rapporterer ikke, – de kondisjonerer. De presenterer ikke begge sider i en sak. Jfr. krigsseilerne som aldri har hatt dem som talerør. Bare en side. Av den enkle årsak at de er ansatt av de som var avhengig av at krigseilernes innsats ikke tok fokus og æren bort fra dem selv.

‘Seierherrene’ skriver historien

Som for eksempel Schibstedt som Forr er så bekymret for, så er jo hele konsernet stiftet på VG, som Milorg etter krigen tok kontrollen over. Tinius hadde bare disposisjonsrett på ‘kretsens’ vegne, hvilket konsernets skjebne etter hans død viser, med det til resultat at kontrollen er nå ved Sunde, sønn av en annen Milorgmann.

Det var et konsern for og av gutta som stakk og gjemte seg på skogen, men som dukket opp fra de dype skoger etter at kampene i andre verdenskrig var ferdig, for å ta både hederen og pengene, mens krigsseilerne ble henvist til rennesteinen for ikke å ta bort glansen som denne kjøpte media skapte av ‘heltene’ fra de dype skoger.

At Håkon Lie i den seneste tid har bekreftet at «vi skulle bygge et nytt Jerusalem«, så vet vi jo hvilken internasjonale krefter avisenes agenda har nærhet til, og profil for, siden krigens dager. Vi kan derav slutte HVORFOR det var krig i det hele tatt. Hva som var agendaen for den. Det er jo de som vant freden, om ikke krigen, som definerer hva som er rette historien. Og når vi vet dette, så vet også i hvilkens favør politikere som Jens Christian Hauge og Håkon Lie på topp, har drevet vårt land mot helt fra andre verdenskrig til dags dato.

Leser vi noen sinne om disse forhold i våre aviser? Leser vi noe om Bilderbergerne ? Hører vi noen med sin journalistisk objektive stemme utrykke bekymring for chemtrails ? Hører vi noen som har uttrykt det merkelige i at Steinar Bastesen fikk hjerneblødning, en uke etter at han fra Stortingets talerstol uttrykte bekymring for at våre nasjonale folkevalgte konspirerte med internasjonale kingpins hvis agenda og formål er først og fremst å avvikle nasjonalstaten, ødelegge landet vårt gjennom globaliseringen, og underlegge oss globaliserte styringsmodeller ?

Demokratiets fanebærere?

«Det har vært papiravisenes oppgave gjennom 400 år å grave frem maktmisbruk og sørge for at demokratiet fungerer. Det har vært den offentlige arena der argumenter, ikke posisjon og tittel avgjorde om synspunktene fikk gjennomslag», fortsetter Forr.

Her vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte. Vi som har studert på sakene vet jo at slik som journalister er opplært og kondisjonert til å tenke og skrive, så er det den største trussel mot demokrati, og den beste forsikring for at maktmisbruk og politisk korrupsjon i den store skala kan få fortsette å pågå som den har gjort ihvertfall siden andre verdenskrig i vårt land.

«Internettet kan nok gi oss en flom av informasjon. Men det er forbundet med stor risiko å la avisene gå under i den tro at nettet kan sikre opplyste og informerte borgere slik avisene har gjort siden Niuwe Tijdninge så dagens lys i Anthwerpen i 1605», avslutter Forr.

Forr er nok en ærlig og hederlig mann, men fastlåst i sin egen overbevisning, om det media han er del av, sin fortreffelighet og integritet. Og vi beklager at vi må bruke hans skylapper og begrensede innsikt i egen virksomhet, som et bilde på media generelt, hvor liten evne de har til selvransakelse og introspeksjon. Vet de virkelig ikke selv hvor forført de er av sine eiere, av verdens elite, med sine profiler, med sine agendaer ?

Søken etter alternative synsvinkler

Vi er jo tusener og atter tusener som finner ut av dette nære forhold, og vi trekker oss bort fra dem. Vi vil ikke ha dem lenger, – siden vi ikke tror på den agenda og den kondisjonering til et monopolært verdenssyn som de forfekter, og finner alternativene som her på Nyhetsspeilet.no og http://www.Riksavisen.no og lignende.

En trenger ikke være rakettforsker eller ansette dyre konsulenter for å skjønne hvorfor papiravisene mister lesere. De gjør rett og slett ikke jobben sin, og folk finner andre informasjonsbærere, formidlet av personer med integritet til å rapportere verdens hendelser til dem på objektivt grunnlag.

Den enes død – den andres brød.

Vi gleder oss over deres tilbakegang, det er tegn på en sunn utvikling, og informerte borgere, som tar grep på sin måte, bevisst eller ubevisst, for å fase ut de som ikke tar sitt ansvar alvorlig, og som kommer til å fase inn oss som ikke har noen annen agenda enn sannhet og ærlighet, og fortelle og rapportere om hvordan verden virkelig ser ut fra et elevert synspunkt.

Vi vil anbefale spesielt serien på Nyhetsspeilet.no om pressen:

Pressens utrolige lemfeldighet
http://www.nyhetsspeilet.no/2009/03/pressens-utrolige-lemfeldighet/

Tabu-oversikten for norske redaktører
http://www.nyhetsspeilet.no/2009/03/tabu-oversikten-for-norske-redaktorer/
http://www.nyhetsspeilet.no/2009/03/tabu-oversikten-andre-del/

«Avisens styrke er den brede informasjon som springer ut av sidene. Man føler seg oppdatert som samfunnsborger når man er gjennom den».
Gudleiv Forr i Dagbladet 10.04.2009.

Hørte jeg noen le?

 Dele artikkel (Share article by Email)