I den første tiden i norsk oljehistorie på slutten i 1960 og tidlig 1970-tallet var det tre nærmest uoverkommelige problemer som måtte løses. Yrkesdykkere måtte dykke til dyp en tidligere hadde svært liten erfaring med for å få opp petroleumsverdiene fra bunnen. Avstanden til land var lengre enn det en hadde erfaring med fra tidligere olje- og gassutviunning til havs. Og klima var mye verre enn det en hadde erfaring med. For å «løse» problemer med dykking innledet norske myndigheter et nært samarbeid med nazi-legen Siefried Ruff – et samarbeid det offentlige Norge prøver å glemme i dag.

Av Knut Ørjasæter

Det ble tidlig på 1970-tallet gjennomført flere forsøksdykk i norsk regi ved Institutt for flymedisin i Tyskland. Instituttet ble ledet av dr med Siegfried Ruff. Han hadde tidligere ledet og gjort liknende forsøk som det de norske dykkerne ble utsatt for , men det var på fanger fra Dachau under den andre verdenskrig. Vel 100 av fangene døde under forsøkene. Bare flaks gjorde at norske forsøksdykkere ikke omkom i forsøkene norske myndigheter var med på. De ble bare «skadet for resten av livet».

NSDA har fått utarbeidet en egen rapport om denne mørke siden av norsk dykkerhistorie, les rapporten her. Dette er en historie som ansvarlige norske myndigheter prøver å holde skjult. Bakgrunnen til Siegfried Ruff ble blant annet holdt skjult for det norske personellet som deltok i forsøksdykkene. Heller ikke norske leger som bisto i forsøkene fikk vite noe. En rapport fra forsøkene kan leses her. (Høyreklikk – Lagre Som – direkte klikk vil ikke fungere pga æøå i filnavn)

Det norske Veritas (DnV) representerte norske myndigheter blant annet som teknisk rådgiver. DnV og norske myndigheter brukte kunnskapen og erfaringene de fikk fra Ruff til å opprette Norsk Undervannsintervensjon (NUI) som det heter i dag. I 2002 gjennomførte NUI et forsøksdykk til 250 meter. Alle 8 dykkere som deltok mistet sine dykkersertifikat etter forsøksdykket, 6 ble varig skadet. I dag er det ingen av de 8 som jobber som dykker mer. Den medisinske oppfølgningen dykkerne har fått etter forsøksdykket har vært så godt som ikke eksisterenede. Forsikring det ble opplyst til etisk komiteer forsøksdykkerne var forsikret for, var ikke tegnet. Det har vært slurv og mangler fra ende til annen der de ansvarlige ved NUI ikke en gang hadde kontroll på gassblandingene dykkerne fikk under forsøket. Les NSDA rapport fra dette forsøksdykket her. (Høyreklikk – Lagre Som – direkte klikk vil ikke fungere)

Og hvor var kontrollmyndighetene?

Oljedirektoratet var blant oppdragsgiverne. At kontrollmyndigheter også er oppdragsgiver stiller store spørsmål ved habilitet og mulighet for å kunne utøve kontrollfunksjonen. Den var så godt som ikke eksisterende ved dette forsøksdykket. Forsøket skulle vise at det var mulig å bruke Statpipe rørledningene lengre enn det det i dag er konsesjon til. Konsesjonen går ut ved utgangen av 2010. Men rørledningene må vedlikeholdes og inspisers av dykkere før en kan utvide konsesjonen. Etter NUIs forsøksdykk i 2002 utløper konsesjonene fortsatt ved utgangen av 2010 . Det ble ikke mulig å bruke dykkere til oppgaven som skulle utføre etter fadesen – dvs dersom ikke Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet klarer å finne nye triks for å utvide konsesjonen! Uansett har Norge i dag ikke bredskap dersom uhellet skulle være ute, og en har behov for dykkere, til dypere enn 180 meter. Dypdykkegrensen ble satt til 180 meter etter 2002 forsøket.

Les rapport om utvikling av dekompresjonstabeller og Ruff. Hele rapportene her (Høyreklikk – Lagre Som – direkte klikk vil ikke fungere):
Rapport dekompresjonstabeller forsøk på friske menneske
1973 jan – Rapport fra forsøksdykk ved Inst for Flug med – ledet av Nazi legen S.Ruff
2003 NUI forsøksdykk – NSDA Rapport