Mange mennesker sliter i forhold til NAV. NAV skylder på omstillinger og mangel på ressurser, men det kunne vel gå an å oppføre seg sivilisert med de ressurser en har? Folkeskikk og sunn fornuft er vel gratis,ikke? Fargen på NAV logoen gjenspeiler de sosialistiske proletariske arbeiderparadis de tror de skaper. Er NAV til for brukerne, eller brukerne til for NAV?

Soldater og andre kommer ødelagt hjem fra tjeneste for land og folk – og opplever en kald skulder. Proletariatets mening og mål med livet er å tjene den velfødde politiske elites agendaer, og bidra til statens inntekter, mener NAV. Når de ikke er i stand til å bidra til det lenger, er de verdiløse og kan destrueres, gjerne terroriseres til selvdestruksjon.

Forsvarsdepartmentet har nedsatt et utvalg som skal kartlegge og finne årsak og virkning av soldaters traumer av å delta i krigsutsatte områder i verden, og det er bra. 1)

De kommer til å finne ut omtrent det samme som jeg har funnet ut; Soldater sendes ut i krig i Libanon, Libya, Afghanistan og andre steder for Storting og Regjering, og ikke nødvendigvis for Norges folk – for hvilken mor eller far vil sende sine barn i krig for agendaer de ikke ønsker eller kanskje ikke forstår noe særlig av? At aktivitetene kan være helsefarlig bør ikke overaske noen.

Fotfolket, bøndene på statens sjakkbrett sendes inn i farlige og krigsutsatte områder som kan ødelegge deres helse, velvære og gode liv for all fremtid. For profitt som kan beskattes, og bidra til BNP, der må alle andre menneskelige hensyn vike. Fotfolket er krigens salderingspost.

Samfunnsmaskinen

NAV har sin rolle i å plassere folk i sosialøkonomisk innbringende arbeid, kanskje langt borte fra hjem og land., fotsoldater som skal tjene folk og land og deres statsinntekter og/eller internasjonale forpliktelser.
Staten profitter på deltagelse og involvering ved skatter fra næringsliv, og av vanlige folks engasjement i deres virksomheter, og staten er velvillig til individet så lenge de bidrar, så lenge de er en del av og bidrar til samfunnsmaskineriet for å bringe staten inntekter, men så lenge de er satt ut av skader, er de ikke lenger noe verdt å gjøre sine hoser røde for. Glemt er da at «Gjør din plikt», også har en bisetning; «Krev din rett». Det er samfunnskontrakten.

NAV er nettopp hva det sier det er. NAV-et i samfunnsmaskineriet, med sine sosialøkonomiske sosialistiske planøkonomiske modeller som det styres etter. Individet har ingen plass i et slikt inhumant system. Da vil mange oppfatte systemet som kontraproduktivt personlig og helsemessig, og ansvarsfraskrivelser og press blir ofte frustrerende og utmattende.

Fra å være samfunn basert på individets rettigheter og deres velvære, er i de totalitære stater som vår velstanden målt etter hva en bidrar med i det sosialistiske samfunnsmaskineriet, gjenspeilet i brutto nasjonalprodukt (BNP). Individet har ingen egenverdi i slike samfunnsystemer.

Ødelagt for livet

At mange bukker under, under stadig mer krav om effektivitet og strømlinjeformethet fra samfunnets side, og krigsagendaer i utlandet mot folk som aldri har gjort oss noe, eller truet vår hjemlige fred, er vel knapt noen overraskelse for noen. Dogmet om at vi er verdens beste land å bo i er feil, hvilket kan best avleses av helsestatistikker, selvmordstatistikker, etc. Verdens beste land, for hvem? Den velfødde politiske elite som lever greitt på de opparbeidede felles verdier?

Hundretusener bukker under. Mennesker er ikke maskiner. Soldatene kommer hjem med post traumatisk stresslidelser, som vil følge dem resten av livet sannsynligvis. Følgene for individet er store. Livene blir snudd om. De kan bli hyperaktiv, må hele tiden finne på noe, gjøre noe, gjerne krige med noen for å holde de traumatiske ting på avstand. Slaget hjemme blir ofte mer omseggripende enn den krigen som skapte traumene til å begynne med. Hyperaktiv eller sovende, helt utmattet. Å holde krigen oppe blir et middel til å holde traumene på avstand.

En må for enhver pris ikke sette seg i godstolen, og begynne å tenke, – ihvertfall ikke å føle! Hold koken, det er beste strategi. Samfunnet salutterer den strategi. NAV liker tapre fotsoldater, – ikke ’tapere’. «Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder», har blitt til «kjemp for alt hva sosialøkonomene i Oslo har kjært, dø om så det gjelder». Dør gjør de. På ett eller annet vis.

Når en absolutt burde hatt mest mulig fred og ro til å løse de uløste psykologiske konflikter, så er NAV’s A4 sjablongsystem ikke bygget for det, og en får det motsatte; mas og press til å bidra i samfunnsmaskineriet igjen, for i de sosialistiske samfunnsystemer, om det er den internasjonale sosialismen (kommunismen) eller den nasjonale sosialismen (nazismen), blir en kun verdsatt utifra hva en bidrar med for kollektivet, har en ikke noen verdi som individ med sine egne behov.

Om en ikke kan bidra lenger, er en verdiløs, og kan like gjerne være borte, som systemets grunnleggere ser det. Sin rett må en i tilfelle kjempe for. 2)

Inkompetansens tyranni

NAV er en svært kontraproduktiv etat til å behjelpe disse menneskene, soldater og andre med traumer opparbeidet i tjeneste for land og folk.. 3)

Mens NAV’s jobb er å sørge for å få dem i jobb fortest mulig, så er soldatenes behov absolutt fred og ro så lenge det varer, å få utarbeidet de uløste psykologiske konflikter i fred og ro, i de omgivelser som passer best for formålet. Mest av alt trengte de sikkert fred og ro for NAV.

Legene vet selvfølgelig dette, men NAV’s saksbehandlere har jo ofte ikke hverken kompetanse eller erfaring til å forstå hva legene forstår, og de forstår ofte ikke hva legenes anbefalinger er grunnet i. NAV har en diamentral motsatt agenda i forhold til legenes agenda, som er menneskers helse. 4) Derfor havner NAV og skikkelige leger som tar sin oppgave alvorlig ofte i konflikt også. Fordi NAV kan i mange tilfeller bare rett og slett la være å bry seg om hva leger og psykologer skulle mene. NAV har kjøpt seg sin egen ekspertise, som er systemtro, om de skulle trenge det.

For traumeutsatte så viser forskning at uløste psykologiske konflikter før eller siden viser seg også med fysiske symptomer. De gjør seg fysiske utslag. Månedsvis med hodepine, synsforstyrrelser og lignende, kan ofte være kroppens signal om at nå er grensen for fortrengelsene snart nådd, og soldaten bør ta tak i problemet. Men NAV’s måltall er viktigere enn klientens helse.

Mange mener at å snakke med NAV saksbehandlere om slike forhold er som å snakke til veggen. NAV’s rolle med å få ’hele folket i arbeid’, deres mantra, vil i de aller fleste tilfeller ha prioritet, uansett helsemessige vurderinger. Manglende kompetanse gjør at saksbehandlere ofte ikke klarer å fokusere på annet enn det ene, idet deres jobb er en-dimensjonal. Legger sten til byrden ved sitt evige mas om å få den traumatiserte soldat i arbeid igjen fortest mulig, og kommer ofte i konflikt med helsemessige vurderinger. To dimensjoner å vurdere samtidig blir ofte for mye.

Når de traumatiserte aller mest burde fått fred til å løse uløste psykologiske konflikter, kjører NAV på med sitt eget aktivitetsprogram, som vil presse det humane nervesystemet til det ytterste.

Når hodepinen deretter gir kanskje hjerneslag eller hjerneblødning, kanskje med døden som utfall, er det NAV som i realiteten har bidratt til de stressfaktorer som skaper dette. Klientene blir minnet stadig vekk om at hvis en ikke følger deres linje, eller møter opp til de utallige unyttige møter de innkaller til, så mister den traumatiserte trygden. Her er det om å gjøre å bidra til å redusere kostnadsiden i NAV’s budsjetter, redusere statens utgifter. Det er viktigere enn helse.

«Optimismen er stor», sier Trond Giske på Eierskapskonferansen 2011. Hos hvem er optimismen stor Trond? Var ikke mange proletarer og NAV-brukere på disse møter for å vurdere hva statens penger skal brukes til ser jeg. Nei, de er nok for dum til å ha noe å si i slike store spørsmål. Må nok spørre de som etterspørr arbeidskraften, og ikke de som tilbyr den. De ville vel bare kastet bort pengene på folk flest, kanskje på å øke kompetansen i NAV likevel, og de er tullete nok til å ville bygge veier og skoler. – Bedre å spørre George Soros hvilken av hans eller hans venners aktiviteter det er lønnsomt å investere i.

“Makt sikres best gjennom samhandling mellom statsmakten og de store bedrifter”. Det var Italias fascistiske diktator Benito Mousolini som sa dette. Andre definer fascisme som kapitalistenes klassediktatur. Makteliten blir rikere, mens vanlige folk blir fattigere. Billig og lett tilgjengelig arbeidskraft til bedriftene overskygger plikten til å finne arbeid og ivareta helsen til sin egen befolkning. Av og til kommer hensynet til helsen og arbeidslinjen i konflikt. Hensynet til arbeidslinjen vinner stort sitt alltid (.. sitat fra «Farvel, Gamle Arbeiderparti«).

For folk fleste er det ikke det viktigste å smøre samfunnsmaskineriet i henhold til noen sosialøkonomer i Oslo sine planøkonomiske vyer om stadig forbedring av den økonomiske balansen i handelen med utlandet, men rett og slett å skape sitt liv så godt for seg selv og sine og for sin egen helse som mulig, best mulig.

Samfunn verdt å krige for?

Kanskje ville mange unge soldater ha bedre av å ivareta freden i sitt hjemland mer enn krigen i det store utland?

» De rikes paradis, er de fattiges helvete.» – Victor Hugo.

Vi må jo alle forstå at det mye kulere for politikere som Jens Stoltenberg, Erna Solberg, Trond Giske og Erik Solheim å treffe og mengde seg med George Soros, Bill Gates og forøvrig alle andre vennene deres på Bilderberger møte. Det får dem jo til å føle seg så mye viktigere i verden, enn å måtte høre på all syting fra NAV-klienter (?).

Statens interesser uber alles

NAV tjener sosialøkonomenes og planøkonomiens agendaer, og bryr seg døyten om både individets helse eller levekår, og de har ingen som helst særlig lidenskap for folks helse og velvære annet enn å søke å beholde individet som produksjonsfaktorer i samfunnsmaskineriet, foruten er de verdiløs for NAV.

De blir en byrde for kostnadssiden av NAV’s budsjetter, og om noen hundretusener forsvinner utav den siden av regnskapet, plager dem tilsynelatende ikke et eneste øyeblikk, av den enkle grunn av sosialøkonomene har ikke budsjettert med så mange ‘uvirksomme’. Det er positivt for NAV at flest mulig dør av sine skader når de ikke kan bidra til det «proletariske paradis» de bygger lenger.

” Det som er det forbannede ved de små forhold er at de gjør sjelene små.” – Henrik Ibsen.

Koste hva det koste vil, arbeide skal de, i sitt ansikts sved skal de spise sitt brød, om de kan eller ikke. Noen av de vi har snakket med har kalt NAV en helseskadelig institusjon.

Bilde: Pink Floyd – The Wall. Å få proletariatet til å marsjere i takt er viktig. Kommer de ut av takten er de bare unyttige spisere og kan avrettes mest mulig effektivt.

Det finnes dem som nekter å la seg kue. Debattene her, og her og andre steder på nettet viser utfordringene. Det er opprettet en egen Facebook gruppe som vil at Jeanine Horntvedt skal få Fritt Ord prisen for sin utrettelige kamp mot vindmøllene i NAV-systemet. Jeg stemmer for at hun får Fritt Ord Prisen, for media utfordrer ikke myndighetene på folks vegne i denne saken.

«Jeg har nevnt det i en annen sammenheng her i debattene at folk har kalt NAV for en «stalinistisk institusjon», hvor det har gått sport i å trakkasere folk snarere enn å bistå, for at folk skal kunne komme seg i arbeid uten å bli betraktet som søppel.»
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=&page=1

Mange tar sin død av møtet med det inhumane NAV-systemet, som ikke gjør annet enn å legge sten til byrden for folk som i perioder sliter. Systemet har nok med seg selv, og sitt eget resultat på bunnlinjen. Mange overlever ikke møtet med systemet.

Derfor kan vi i mange tilfeller si at NAV, det er etaten med makt og rett til å drepe.

Referanser

1) Forsvaret bruker 5,6 millioner på å sjekke soldat-psyken
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10086323

2) Krigsskadede måtte hyre advokat for å få erstatning
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10028744

3) Veteranforbundet SIOPS – Skadde i internasjonale operasjoner
http://siops.no/

4) Styrkedråper fra Ground Zero, av lege Maria Gjerpe
http://mariasmetode.wordpress.com/2010/07/15/styrkedraper-fra-ground-zero/

 
Roger Waters Speaks at the UN (video/music)

 Dele artikkel (Share article by Email)