Elsk deg selv nok til at du velger Jesus Kristus som din Mester i åndelig utvikling. Et ordtak sier at et religiøst menneske bekjenner hva dets kirke forfekter, mens et åndelig menneske bekjenner hva dets hjerte forfekter. Hjertet er dogmefritt.

Min lære avviker fra den etablerte idet jeg taler Roma (den Katolske Kirke) midt imot, og jeg bekjenner kun hva mitt eget bankende hjerte avslører. Det er den eneste kirke jeg bekjenner meg til. Jeg ønsker å ta et oppgjør med kirkens dogmer og villfarelser, samtidig som jeg er opptatt av å prøve å forstå personen Jesus og hans lære.

I min lære er der to maktinteresser som strider mot hverandre i verden for kontroll over menneskers sjeler, religio og økonomi; Jødene i samarbeid med frimurerne (B’nai B’rith ) og katolikkene  og størstdelen av  protestantismen utgjør sionismen. Hvilket jeg skal prøve å begrunne i det følgende. Idag er det Katolikker/Europa og Jøder/USA som kommer til å spille hovedrollene om Bush får fortsette. Han er svært avhengig av AIPAC medlemmenes penger for sin valgkamp og sitt politiske liv. Økonomi og pengekreftene styrer religionen, ikke motsatt.

Jeg har jo hatt mitt offentlige personlige oppgjør med både kirke og pietistisk indremisjon, skoleverk og hele rukkelet. For min sin del så startet kristendommen så bra, men endte så tragisk. Alle her vet hvordan den startet så det hopper jeg elegant over, men jeg skal si noe om hva jeg tror den kunne vært, om ikke den hadde blitt ødelagt av maktinteresser med Keiser Konstantin i spissen som skaffet religion og statsmakt felles interesser i undertrykking og temming av folkets frie ånd og virke, samt om vi ikke hadde måttet bli med på jødenes evindelige dans rundt gullkalven (bemerk; det bor en jøde i oss alle, men ikke alle spiller den ut så mye som finansierne i New York). Tar de oss ikke på renten, så gjør de det på strømprisene og matvareprisene.

Jeg har to foredrag i min portefølje som jeg har forberedt for påkommende tilfeller. Et hvor jeg ser tilbake, hamrer løs på katolikker, jøder, «kristne», kreti og pleti i historisk perspektiv, og så har jeg det som jeg er mest glad i selv, det som ser fremover og prøver å favne om det som kan forene mer enn å ytterligere splitte de forskjellige trossystemene. For å se dogmene, så må en også kunne se det kristendommen kunne vært. Jeg har gjort et forsøk på det i mine skrifter.

Foredraget har jeg enkelt og greitt kalt Livets Lære, på grunn av at det er mitt eget livs lære, lært gjennom studier av forskjellige disipliner og trossystem, prøving og feiling i det vanlige livet, som før eller siden vil åpne døren for en del grunnleggende erkjennelser, og jeg tror dere i løpet av denne tiden det tar meg å dele disse tankene med dere vil se en del paralleller til minst ett annet livs lære.

Bakgrunn

Jeg ble overgrepet psykisk og mentalt av nidkjære «kristne» fariseere i min barndom/ungdom i skoleverket; ”Du skal tilpasse deg!», var den underliggende forståelse. Fikk dermed problemer med og i opposisjon til all autoritet. Mine år til sjøs lærte meg å takle det, men jeg tar ikke for god fisk hva enhver som kaller seg autoritet serverer. I samme prosess fikk jeg også gjort opp forholdet til den absolutte autoritet; min far, som kjenner meg bedre enn noen andre i denne tilværelsen («I sin fars bilde skapte han dem»), og som jeg var svært bitter på ikke kunne holdt seg mer hjemme og reddet meg fra overgriperne som ødela min psyke og mitt følelsesliv for så mange år fremover. Han var sjømann. Han hadde samme tema i livet som meg selv. Som en utstøtt og fredløs reiste jeg ut i verden. Bort fra hjemmet, familien, og de jeg var glad i. Jeg ble sjømann, utdannet sjøkaptein, og er så heldig å kunne ha reist jorden rundt noen ganger, men det er ikke noen dans på roser det heller. Ensomheten ble enn venn, og bøkene og musikken ble den eneste trøsten i perioder hvor hjemlengselen ble for sterk, og i det yrket er vi så heldig å kunne benytte de fleste av døgnets timer på jobb kun til å lese og tenke. Jeg fikk observert og opplevd en mengde i de havnene vi besøkte, idet jeg alltid søkte en sjanse til å orientere meg iland, få snakket med folk, og besøkt hellige steder. Jeg måtte finne mine svar, uten at jeg var bevisst på det da. Jeg så jo at alle av dem har noe rett, og noe i dem kan ha utviklet seg til dogmer og villfarelser, samt beskyttelse av revirer, for ikke å si markeder. Et ambisiøst prosjekt? Vi får se. Jeg er ambisiøs når det kommer til det å prøve å forstå, istedenfor bare å blindt tro på en eller annen julenisse som en gang i fremtiden skal skjenke meg gode gaver. Jeg er så bortskjemt at jeg setter faktisk pris på å kunne motta noen av gavene her og nå, mens jeg lever her på jorden også.

For meg er meditasjon viktig for å finne roen og freden, i meg selv, i en kaotisk og tidvis stressende verden. Jeg har dermed lyst til at vi hører på en plate, og ber dere om å følge musikken sammen med meg, som en innledning til foredraget.

Sangen vil kunne si langt mer enn jeg noensinne kan klare i et foredrag. Lytt og dere vil forstå hvorfor. La freden senke seg, og legg til side all opphisselse og frustrasjon over katolisisme, prester og paver en stund. (John Denver; Back Home Again).

——

Hva er HJEM! Det kan være hjem til kone eller mann og barn, eller det kan være hjem til en tilværelse som er mer i pakt med det en ER, det en ønsker av livet. Hva slags lengsler er det som ligger til grunn for all stor kunst? Hva er det som driver oss? Er det ikke lengselen etter en bedre tilværelse? Er ikke hjem der hvor fred, ro, harmoni og lykke er?

Jødinnen Marianne Williammson hevder i sin siste bok at det er «Tilbake Til Kjærligheten», og jeg er helt enig med henne. Hvor kjærligheten er, finnes ikke også alle disse ingredienser der? For meg er dette synonymt med Guds Rike. «Mitt rike er ikke av denne verden». Den bedre tilværelsen jeg streber etter, ikke i det hinsidige, men her og nå. Om verden kollapser fullstendig, raser sammen rundt oss, så er det fullt mulig å bare være i den følelsen, forbli fullstendig uberørt.

For meg er mennesket unektelig delt opp i kropp og ånd. Kroppen har sine behov, ånden har sine. Uten balanse mellom dem, vil mennesket før eller siden føle seg forkomment, idet det ikke vil kunne se noen mening og mål med livet, og med ånd mener jeg en overordnet hensikt med livet som går utover selvinteressen, – egoet. For å ha det trenger en ikke religion i det hele tatt. Tvertimot, det skjærer seg i det øyeblikket religionen blir en hensikt og mål i seg selv, – for ikke å si å kunne opprettholde den. Det blir det ikke åndskamp utav, men virkelig god gammeldags fysisk krig.

Jeg avslutter min første bok «Balansert Seksualitet. Alfa og Omega» fra 1993 slik: «Sjømannssjelen dras mot stadig nye horisonter. Den dragningen tar jeg med meg videre på ferden, men nå søker jeg nye horisonter – de indre. Jeg har fått fast grunn under føttene nå og jeg vil at mine barn skal ha sin far hos seg mest mulig. Til dem dedikerer jeg resten av mitt liv. Jeg har funnet hvile og fred hos Gud og mennesker og kan mønstre av. Jeg fant dermed igjen det tapte paradis som jeg har lett og søkt etter over hele verden og i andre mennesker. Paradiset er her og nå – i mitt indre. Jeg hadde ikke behøvd å forflytte meg en meter for å finne det».

«Love; find it within yourself, or you find it not», skrev jeg en gang for meg selv i et inspirert øyeblikk. Der finner en også det guddommelige mennesket, Gud i en. Ens Høyere Selv, ens åndelige bilde som en kan bygge sitt liv etter, og for å finne seg selv, og for det kommer en aldri utenom sin egen fysisk kjødelige og biologiske far. Ikke den som i lov og holdning er gjort til gjenstand for å frykte i vårt samfunn også idag, men den som elsker deg og kjenner deg bedre enn du ofte gjør selv. Har en et dårlig og fryktsommelig bilde av faren på jorden, vil nok det samme bli projisert på den i himmelen. Han blir gjort til gjenstand for noen som en skal frykte. Dessverre.

«La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke, for Guds Rike hører dem til». Ihvertfall inntil det blir fratatt dem av et nidkjært system, religiøst eller sosialt, som alle kjemper for å tjene penger på dem. Hva vi snakker om her er de såkalte miljøfaktorene som alle barn blir utsatt for, som i løpet av noen hektiske barne- og ungdomsår ødelegger dem og fratar dem deres sanne status som sin fars barn – Guds Barn; fri og leken – og istedenfor går over til å bli «Keiserens» barn, dvs. verdensmaktens. Her blir de slavebundet. Treller for livet «i sitt ansikts sved skal de heretter tjene til sitt brød». Livet ble plutselig ikke det var ment å være. De er lenket.

Vi skal huske at religion og politikk siden Konstantin, står i en svært nær forbindelse med hverandre, for å temme folket og holde dem i tømme. «Gi folket sirkus og brød», sa Keiser Nero, så holder de kjeft og lar være å tenke, slik at vi får styre med vårt som vi vil, kunne han ha lagt til. En går heller ikke av veien for å true med helvete, og lokke med himmelen for å skremme dem til underkastelse.

Men det er ingen grunn til å fortvile. Det finnes en måte å gjenerobre denne barnslige tillit og enkelhet til tilværelsen på. Det kan være noe hardt arbeid, avhengig av graden av blokkeringer, men «den som søker skal det lukkes opp for». Det er som Askeladden som graver i asken, restene, samler ting og tang og ender opp med prinsessen og halve kongeriket (Fugl Fønix). At Menighetsrådet i Ålesund ikke ville ta imot gaven av Fugl Fønix-statuen viser hvor lite de forstår den kristne lære.

«Du skal bli som et barn igjen for å se Guds Rike». Å bli som et barn igjen, er å gjenerobre det tapte Atlantis. Uskylden. Nysgjerrigheten. Impulsiviteten. Ærligheten. Legge av seg det som ikke er del av en selv som en virkelig er, men et produkt av miljø og arv. Kaste masken.

Neo-konservative kristne og sionister/frimurere har mange slags teknikker for å få drive med sitt virke i det stille. Den beste er ensretting i skoleverket. Den andre er belønning og straff, mot henholdsvis de som er med dem og dem som er mot dem. Disse menneskene besitter de aller viktigste maktposter i vårt samfunn, så forvent ikke rettferdighet, uten den rettferdighet de definerer. Religionen en en tredje måte, også her står nettverket sterkt, brukt til å skaffe seg åndelig makt over mennesker. Den første virkelige antifrimurer i Norge sies det var Bjørnstjerne Bjørnson. Han kjempet en tung og håpløs kamp mot frimurerne. Han sa selv at de år han drev sin kampanje mot frimurerne, var de vanskeligste år i hans liv. I dag er det umulig å nå frem med slik informajson som dette i den elite eide/influerte pressen.

Før jeg overhodet visste noe av dette, så visste jeg at jeg overhodet ikke likte skolering i den forstand at alle skulle lære og tenke det samme. Likedan at jeg aldri ville støtte noen politikk som hadde likhetsideologier å fremme. At jeg aldri kunne støtte at myndigheter kontrollerte mennesker med å ta fra dem deres hardt ervervede penger (skatter og avgifter) i en slik grad at de ikke hadde tid til å sitte rolig i godstolen og tenke over tilværelsen. Det var skoleversjonen jeg ble utsatt for. Dessverre for ham så var jeg umulig å «frelse». Gud skje lov, sier jeg idag.

Likedan at jeg aldri kunne støtte en overnasjonal militærmakt, med andre formål enn å forsvare seg selv og sitt land fra angrep. Uansett hvilken «edle» formål den påberoper seg. Jeg hadde nemlig noen naive tanker om frihet og brorskap, som var del av min naturgitte barnetro, før den ble delvis ødelagt av nidkjære fariseere i skoleverket.

Det viser seg nemlig det at ved å kontrollere noens libido, som Freud kalte det, seksualenergi med et bedre begrep, så kan synd-, skyld- og skamfølelser bidra mer enn noe annet til å kontrollere hvordan mennesker sublimerer sin grunnenergi; seksualenergien. Bare med et ord eller en vending kan en påvirke massen ved hjelp av dette. Likedan kan et samfunn ved å oppfordre til uhemmet kjønnsliv, bevirke at denne grunnenergien benyttes ensidig fysisk utagerende istedenfor å sublimere og transformere den til noen edlere formål enn til å løpe rundt og parre seg som kaniner. Dette er den motsatte måten å hindre reell intellektuell opposisjonell virksomhet på, enn den vi kjenner best, nemlig den med synd, skyld og skamfølelsene.

Min siste bok «Barns Kjønnsliv. Skammens barn» er mitt bidrag til at barn ikke skal inngis slik skyld, skam- og skyldfølelser for en grunnleggende seksualitet som er iboende menneskene, uansett hvor sosialt uakseptable de synes å være, og som samtidig gjør det klart at de har med sin sterkeste og kraftigste skaperenergi å gjøre, slik at det er svært uheldig å kaste den bort på ørkesløs promiskuitet. De kan skape stor kunst, eller skape mange arbeidsplasser med den istedenfor.

Den som kjenner til Østens filosofier kjenner sikkert til Kundalinilæren. Kundalinikraften ligger her oppkveilet som en slange i bunnen av ryggmargen. Ved gitt alder så vil slangen (energien) begynne å reise seg, og energien vil strømme oppover i organismen, brenne hull på de chakraene som ligger mellom bunn og topp. Bunnen er rotchakraet, det binder en og stabiliserer en til jorden. Så følger kjønnschakraet. Ved bruk av ensidig de to lavere chakra har mennesket ikke utviklet seg mye forbi de dyriske nivåer. Seksualitet sees her på som en kraft til fysisk tilfredstillelse, med promiskuitet som resultat. Solar plexus og hjertechakraet følger videre oppover, henholdsvis vår daglige kraft og hjertet som senter for kjærlighet. Dette er broen mellom de tre høyere og de tre lavere chakraene, altså en bro mellom vårt lavere og vårt høyere jeg. Energien brenner seg vei etter som årene går og mennesket utvikler seg. Strupechakraet er senter for kommunikasjon. Skaperkraften ligger her, sålenge den ikke er blokkert ved at en ikke tør enten av skyld, synd eller skam, falsk beskjedenhet el.l. å deklamere hvem en er, og dermed manifestere seg selv i sitt liv. Er det ubalanse her, så vil det føre til manipulerende atferd i forhold til medmennesker. En gir ikke uttrykk for hvem en er. Slik kom falskheten og hykleriet inn i vår verden. Pannechakraet er også visjoner og klarsyn. Har alt dette inntil nå forløpt bra, så brenner kundalien seg til slutt gjennom kronechakraet i issen og åpner en for den rene ånden (livets vann – det friske). Da trenger en ikke lenger hellige skrifter å konsultere. Det er greiest med den direkte forbindelsen, idet det jo har vist seg å kunne oppstå en del interferens på linjen hvor mellomledd er involvert (prester, paver m.v.). Jeg viser forøvrig til boken «Nøkler til ditt velvære», av Carita Stenback, som tar for seg auraen, chakraene, healing og selvhealing.

Kaster en bort for mye energi på de verdslige sysler som for eksempel å parre seg som kaniner, så vil ikke energioverskuddet være tilstrekkelig til å bryte gjennom de blokkeringer som ligger i chakraene på sin vei mot bunn til topp. Det er enhver «Keiser» eller statsmakts intensjon å bidra til å få stanset denne energiflyten, hvor mennesker kan få kunnskaper som makten ikke ønsker de skal få. Åndelig kunnskap, – direkte. Blokkeringer i menneskets energisystem er således det første og mest virkningsfulle middel enhver makthaver kan bruke for å ta kontrollen over menneskene. Og det har de alltid gjort. Mentale fengsler, sterkere og mer uinntagelige enn en festning av stein og betong noen gang kan bli, som gjør at en svært enkelt kan bli utsatt for ytre manipulerende krefter. Den som hviler i seg selv, og ikke et falskt ego, slipper det.

Jesus sin lære var å sette mennesker fri fra den mentale ufrihet og økonomiske trelldom som den ovenfor beskrevne til enhver tid rådende Verdensmakt vil ha dem inn i. «Jeg er veien, sannheten og livet». Dette virker! På denne måten er det fullt mulig å oppleve Guds Rike på jorden; lykke og harmoni. Født på ny. Av ånd denne gangen, og ikke av en kvinne. Og det gjelder både jøde og greker, uten at en nødt til å adoptere noen religiøse misoppfatninger for det i det hele tatt.

Og denne gjenfødelsen er essensiell. For på dette planet oppleves livet som en sann gave. Nå lever en, men det fordrer at en oppgir sin egosentriske vilje, og idet en gjør det, uten å prøve å styre sitt liv utifra fornuftige prinsipper, så merker en faktisk hvordan en er båret avgårde på en bølge av energi i livet. Og idet en er der, så er en virkelig i kontakt med seg selv, sitt Høyere Selv, bedre enn en noen gang kunne ønske å være.

Dette har ingen ting med å gjøre at en overgir sin ånd og sin kraft til noe utenfor seg selv. I motsetning til å være prisgitt alle andre lumske krefter i verden som vil søke å forføre en til å tro på akkurat sin lære, som er en gradvis død fra vogge til grav, så er dette en overgivelse til den absolutte friheten. Sannheten er at en overgir seg selv til seg selv. En overgir kun sitt ego, gir slipp på det, og linker sine egne interesser til en kollektiv bølge, som gjerne kan kalles Gud, i mangel på et bedre ord. En tar tilbake hva som er tatt fra en i utgangspunktet av omgivelsene, og idet en overgir egoet så er ens egen og Guds vilje blitt ETT. «Dette er min enbårne sønn, i hvilken jeg har velbehag», runger det da gjennom universet fra de åndelige sfærer. Dette skal også vise seg på fruktene av ens livs lære, om fruktene er ens arbeid, eller barn. De er forskjellig fra de andre.

Her er det nådd balanse mellom det indre og det ytre, kropp og ånd, over og under himmelhvelvingen. I henhold til den gamle norrøne lære kan en si det slik: (Runesteinen URUZ – hvilket er en rune for avslutning og ny begynnelse). «Livet en har levd har fullført sin syklus. Formen det hadde må dø, slik at livsenergien kan bli forløst i en ny fødsel, en ny form. Vekst og forandring kan involvere en tur inn i mørket som en del av fornyelsen eller forløsningen («Min Gud, Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»). Det er en tur inn i mørket av ens egen natur; psykisk, følelsesmessig m.v. Det ubevisste må gjøres bevisst. De godt skjulte krefter som ligger latent i det ubevisste og skaper uheldig atferd, må gjøres bevisst og omprogrammeres.

URUZ varsler at ting som skjer nå, godt kan forårsake en død inni deg selv (følelsesmessig/psykisk søppel). Men siden enhver forandring aldri blir påtvunget en, vi er alltid fri til å gjøre motstand mot den, så må en huske på at den nye formen, det nye livet, alltid er større og bedre enn det foregående.» En skal dermed sette pris på slik periodisk gjenfødsel.

Hva er Nirvana annet enn hva Jesus kalte Guds Rike? Å tro at Jesus ikke kjente til buddhismen er å undervurdere mannen. Vitsen er at alt som han prøvde å lære fra seg er en oppskrift på et godt liv, også er begrunnet i alle andre lignende hellige skrifter, for mennesker til å kunne fri seg fra de uheldige miljøprogrammeringene, det som binder en til åndelig trelldom. De som makthaverne trenger og bruker for å kunne beholde folk i sitt grep som produksjonsfaktorer. Heri frelsen.

Jeg kunne fortsatt i det uendelige med å trekke paralleller til alskens andre lærer, historiske og nåtidige, som er utviklet med tanke på personlig og åndelig vekst og utvikling, og resultatet blir det samme. Jesus sin lære er ekte og den virker. En kan fri seg fra uheldige miljøprogrammeringer, men ikke ved hjelp av psykologer eller psykiatre. De er systemtro, og vil motarbeide dette.

Når en kommet til dette punktet at en har fått gjort mørke til lys, avprogrammert seg selv, så er det på tide å hilse mirakler velkommen. Jeg har en kanalisert bok som blir kalt «A Course in Miracles» (Et Kurs i Mirakel) av nyere dato, uten at jeg skal gå noe nærmere inn på hva som menes med kanalisert. Her er Jesus sin lære, i dagens formspråk, og den som fullt ut kan praktisere denne læren vil oppleve mirakler i sitt liv. På de områder en vil ønske at miraklene skal komme. Tusener på tusener av mennesker har fulgt kursene i «A Course in Miracles», og det virker for alle. Uansett livssyn eller tro. Jesus er ikke nevnt i teksten i det hele tatt, men det er like fullt hans egen lære som han lærte den fra seg for 2000 år siden. Den tidligere nevnte forfatteren, Marianne Williammson, som ville «Tilbake Til Kjærligheten», er en Mirakelarbeider, og har aktivt brukt «A Course in Miracles». Hvordan en kan materialisere hva en ønsker å oppnå, ting en har behov for el.l., så kan et mirakel faktisk hjelpes på vei. Denne lille boken «Lysets Lover» er også verdt sin vekt i gull, som en veiviser til å materialisere ånd inn i materien. En drøm til virkelighet! Jesus har aldri sagt at han var noe for seg selv. Andre har satt ham på en pidestall, og gjort ham til Gud. Det stjal fra ham det absolutt viktigste ved hans lære; at han var et ubegrenset menneske, og at vi kan bli det samme, for som han sa: «Alle de mirakler og under jeg gjør, kan dere gjøre mye bedre enn meg, og langt mer til». Ved å stjele hans menneskelighet, og gjøre ham til Gud, så fratok de ham hans misjon, for ingenting er umulig for Gud. Derfor er det han har gjort, ikke verdt noen ting menneskelig sett, så lenge han har blitt satt på en pidestall. Men at han hadde greidd dette som et menneske, det er STORT.

Den tyske poeten Rainer Maria Vilke trøstet en ung poet som stred med erkjennelsen med disse ord: «Tro ikke at han som søker å trøste deg nå lever uten trøbbel ilag med de enkle og stille ord som av og til får deg til å føle deg bra. Hans liv har mange problemer og mye tristhet som er langt større enn dine. Var det ikke slik så ville han aldri ha vært i stand til å finne disse ordene».

Tro på meg, tro på meg, tro på meg – skriker de fra torgene, men ingen praktiserer det det tror, og ingen kan si noe om hvorfor de tror på det. Livets lære er bygget på erfaring, og er en praktiserende lære. Kun erfaringen/empirien bygger den virkelig genuine og ekte kunnskapen. Teologien er å gå ut i verden å praktisere det læren sier, ikke å slå mennesker i hodet med den. Troen går over til å bli kunnskap idet en har praktisert, og erfart at det stemmer. En vil erfare at det å ville tilbake til kjærligheten, vår opprinnelige åndelige tilstand, er et helt naturlig behov. Verdens galskap gjør at det har blitt en vane å være vant til det motsatte av dette, og anse kaos og djevelskap som det naturlige. Finne ro og fred, harmoni, kanskje noe lykke m.v. er svært langt fra hva «Verdens Fyrster» ønsker for oss. Om det er Jødetamp (materialist), Pave eller Keiser. Eller alliansen mellom dem.

Det er økonomisk bedre for lommeboken å være på den brede vei, men i åndelig lykke så er det bedre på den smale. Falskheten og hykleriet som en må ta for å knele for ”Fyrsten” vil for de fleste bli uutholdelig i lengden. Belønning og straff deles ut til de som er med og de som mot ”Fyrsten” gjennom statsinstitusjoner som skoleverket, domstolene m.v. Rettferdighet tildeles utifra ens lojalitet til systemet, er en mot så straffes en uansett hvor uskyldig en er (jfr. The passion of Christ).

Ved å lære seg å høre på intuisjonen, Den Hellige Ånd, om dere vil, og lærer seg å stole på det som kommer opp i en gjennom intuisjonen, så vil den lede en mye bedre enn den lille egobevisstheten og alskens frykter gjør. En vil ikke kunne gå feil, og først i ettertid vil en se hvorfor det var riktig å gjøre det slik, istedenfor å gjøre det på den måten som logikk og fornuft (det tillærte) i første omgang foreskrev. En vil ikke få noen enkel og smertefri vei, men det blir en givende vei.

Carita Stenback sier i boken «Nøkler til ditt velvære»: «I pannechakraet er møteplassen for åndelig kunnskap og forståelsen av den. Kunnskapen som kommer gjennom vårt syvende chakra, fra vårt åndelige jeg, er en fullstendig kunnskapspakke som forstås og innses i det sjette chakra. Du ser eller opplever for eksempel et symbolsk åndelig bilde og forstår den bevisst med hjelp av din hjerne. Dette kalles for intuisjon, Intuisjonen er de facto en høyere intelligens».

Eksempel: En god venn og samarbeidspartner skulle kjøpe seg ny bil nå da han skulle til med ny forretning. Han hadde sett seg ut en stor amerikansk bil, og holdt på fire uker med mye frem og tilbake for å finansiere dem. Jeg sa første dagen at det kanskje ikke kom til å bli sånn. Intuisjonen min kom til noe annet enn hans. Han tenkte på status, komfort m.m., mens jeg tenkte på å sette tæring etter næring. Etter å ha opplevd mye motgang i en måned med å prøve å få tak i denne bilen, så ringte han en dag til meg og sa at nå gir jeg opp; det var ikke meningen at jeg skulle ha denne bilen.

Glimrende, sier jeg. Nå er du på riktig spor! Men først måtte du gi opp dine egen vilje og kontroll her. La Universet ordne opp. Nå har du lært at sålenge Universet ikke støtter deg i dine valg, så kan du få problemer. Nå skal du få se hvordan det kan gå, når Universet støtter dine valg, og jeg ba ham ringe en bilselger jeg kjente! En halv time etterpå var den bilen jeg foreskrev i utgangspunktet finansiert, kontrakten ordnet via fax, prutingen var over alle forventninger, og bilen kunne klargjøres for levering.

Så enkelt skal alt gå når en er i kontakt med den kollektive energibølge, som jeg i mangel på noe bedre begrep kaller Gud.

Læren trenger ikke misjoneres fordi den er en bevissthetstilstand, som kommer til folk som livets lære uansett om den misjoneres eller ikke. Folk vil litt etter litt komme til sans og samling og begynne og lure på hva i tjusan vi driver med; jfr. den selvdestruktive atferden menneskene utviser, idet vi står på kanten av atomragnarokk eller annet. Individuelt vil mennesket uansett i en livsprosess komme til et punkt der de blir nødt til å granske seg selv. Det kan være enten indre eller ytre faktorer som bidrar til det (arbeidsledighet, skilsmisse, sykdom etc.). Hvorfor er vi slik?, vil de spørre, og begynne å lete, – og vil finne svaret. En begynner å «søke og det vil lukkes opp for en». Svarene vil gi seg selv. Erkjennelsene kommer, og deretter forandringene, for vi bygger alt i det ytre etter bildet i våre indre. Overgangene vil gå sakte, men sikkert – nesten umerkelig over i hverandre, slik at en plutselig en dag vil kunne si at en har fått det bedre. Det ytre, verden/samfunnet, vil ha blitt mer i ens eget bilde, for det ytre følger det indre så sikkert som 1 + 1 = 2.

På samme måten som når 68-erne stod på barrikadene for sine revolusjon for noen tiår siden. Idag sitter de vel plassert på sine brede romper i byråkratiet med god lønn og synest at verden plutselig har blitt mye bedre, – for dem, og detaljstyrer menneskene med sine sosiale teorier og eksperimenter. En vakker dag har noen andre sin «revolusjon» innhentet dem, og klare til å erstatte dem. Dommedag for noen. Julaften for andre. Sånn er livet.

Og nå er dere forhåpentligvis iferd med å forstå hvorfor jeg føler meg som en kjetter, for det har seg nemlig slik at ved større utbredelsen av denne læren, Livets Lære, så vil maktmennesker/teoretikerne (de bokstavtro) miste ethvert grep på menneskene. Menneskene har jo begynt å tenke selv? Menneskene selv vil være sine egne frelsere, prester, paver m.v. og slippe å være underlagt «Verdens Fyrste». De vil ikke usett kjøpe deres «frelsesteorier». Alle vil være mirakelmenn og kvinner selv, som overhodet ikke trenger råd fra alskens tvilsomme åndelige og sosiale såkalte «rådgivere». Som dere alle vet fra historien, så liker de tanken på å miste denne makten og inntekten svært dårlig.

For ikke bare hekser ble brent. Voltaire regnet ut at kristne hadde drept 9 468 800 andre kristne av trosgrunner. Alle dreper alle for å «vinne» troskampen og markedet. Hitler i allianse med Paven i Rom dreper jøder, og jøder dreper palestinere. Hvor skal det ende? Øye for øye, tann for tann – prinsippet virker visst ikke.

Jeg tror både på en Gud; en lovmessig styrende kraft i Universet og en klok tømmermann med navn Jesus av Israels ætt, mitt største og eneste idol, idet jeg ser og forstår at Jesus så og visste hva som ville komme til å følge i hans kjølvann. Det er skriftene som er gjengitt etter ham beviset på. Falske profeter. Min lære vil frigjøre mennesker til å tenke selv. Religionens og den såkalte kristendommens lære vil binde dem. Det er forskjellen.

Husk at det er jødedommen de rådende monoteistiske religioner baserer seg på. Om den katolske kirke er moren/skjøgen så er jødedommen i høy grad faren. Så forfalsket hans lære enn er, så har de ikke greidd å ta bort nok til at en ikke kan sette sammen bitene igjen ved å lese mellom linjene. «Dyrets» (Statsmakten/Verdensmakten) lovede tid er snart ute, og da skal de gjenstridige jødene (Prof. Esekiel), etter Jesus sin definisjon, selv finne ut av svakhetene i sin natur.

En kan bli arrogant og hoven av å alltid være flink og vellykket, intellektuelt godt disponert, hvilket er nedfelt i boken; «Utvikling av Kosmisk Bevissthet» som er inspirert av en bok av Richard Maurice Bucke fra 1901 med tittel; «Cosmic Consiousness – A study in the Evolution of the Human Mind». Undertittel: «En klassisk etterforskning av utviklingen av menneskets mystiske relasjon til evigheten». Det kan være med på å bidra til mindreverdighetsfølelser hos andre mennesker, og når en til og med kaller seg monopolistisk Guds Utvalgte Folk, da er sjansen stor for at hatet rettes mot en for full styrke. I denne boken tar jeg opp Jesus sitt motsetningsforhold til det folket han levde sammen med i hva vi kaller Israel. Jeg oppdaget faktisk den universelle jødiske natur som svært materialistisk innstilt, dansen rundt gullkalven, og det viste seg faktisk at det var meg selv og min egen iboende jødiske natur det var snakk om. Boken ble min botsgang, idet jøden skal lære nestekjærlighetens sanne natur. Det var hva Jesus prøvde å fortelle sine medborgere jødene, at de skulle slutte å være seg selv nok (rentefrihet jøder imellom, men tyning av gojim er okay). Det er jo ikke så rart at kristendommen har blitt ganske nært beslektet også når det kommer til det økonomiske aspekter av religionen. Det som jødene fikk som nådegave, og ikke ville ha, men misbruker nådegaven, må vi «hedningene» slite oss til gjennom livets harde erfaringer. Livets Lære.

Slik søker noen deler av kristendommen til katolisismen mens andre søker til jødedommen, alt for egen vinnings del, for der er ingen annen åndelig/religiøs forklaring på det, for intet er endret fra Luther brøt ut av den katolske lære og innførte protestantismen.

Så jeg tror ikke på mennesker som tror de er Guds Stedfortredere på Jorden, eller spesielt utvalgte. Mange av dem som selv regner seg som og kaller seg Jesus etterfølgere, – for de er få, er tvertimot mer en del av AntiKrists kropp. Og Gud trenger ingen stedfortredere her på jord; han er evig her tilstede. Gjennomstrømmer hver og en av oss i dette øyeblikk. Og om det nå skulle være slik at Jesus sitter i sin Himmel og skuer nedover jorden av og til, så vet jeg at han hadde villet gråte sine bitre tårer over hvordan hans lære har blitt misbrukt og hvordan forholdene på jorden har blitt, og over hvor vanskelig det er for hans brødre og søstre i ånden på jorden.

Jeg sier med Goethe «ingen steder ble Kristi lære så undertrykt som i den kristne kirke». (Brief des Pastors zu *** an den neuen Pastor***). For meg var Jesus en mann og et menneske, en belest en sådan, som hadde veldig god kjennskap til all verdens religioner og livssyn. Det er jo faktisk ved hjelp av hans lære jeg har funnet en lære/kristendom som forener alle, istedenfor som dere kjenner best til; den som skiller og har skapt mest kriger i verden. Den lære jeg lærer så er det ikke så nøye med at vi tenker og tror likt, bare mennesket på sine egne betingelser og i henhold til sin egen sjels lengsler blir det store mennesket en i utgangspunktet er, så har læren gjort sin misjon.

Og når mennesket får røsket bort de illusjoner om verden og medmennesker som ligger og stenger for det gode livet, så forstår en til slutt at det finnes bare en eneste vilje tilstede i hver og en av oss. Menneskeheten har blitt ENbåren, og den mosaikken av mangfoldighet er som et lappeteppe hvor vi er lappene, og Gud er summen av dem, – teppet. De andre små begrensede viljene, som skaper krigene, er bare egoviljene som stanger mot hverandre.

Jesus presenterte en lære om sinnets innvikling, og bevissthetens utvikling, som jeg har skrevet om i boken «Utvikling av Kosmisk Bevissthet» eller Kristusbevisstheten som jeg også benevner den som. Sinnet er bevissthetens beholder for en evig væren som reinkarneres så lenge det er behov for det. Det er «det evige livet». Her kunne jeg fortalt om mine egne astralreiser, idet bevisstheten var ute av kroppen i lang tid, og kroppen låg som et tomt og dødt skall når jeg kom «hjem» til den, hvor jeg måtte kalle hver enkelt kroppsdel tilbake i funksjon med å kanalisere bevissthet til dem. Døden er en illusjon, som brukes av teologene til å lokke med himmelen og true med helvete, snarere enn å være en slutt, er en gedigen ny mulighet og ny start på et nytt utviklingsforløp som i henhold til buddhismen en gang skal føre til at en kan hoppe av karusellen og oppnå Nirvana, som er å ligne med når elven har nådd havet. Vi skifter frakk for å tilpasse oss de naturlige forutsetningene. Slik kunne jeg fortsatt i det uendelige med å linke Jesus sin lære til all verdens andre tenkere, vismenn og profeter. Poenget mitt med det er at en skal ikke dømme en mann og hans lære for hva mennesker i sin grådighet, på makt eller penger, har gjort den til. Da må vi i samme åndedrag i rettferdighetens navn legge brakk alle verktøy og lærer som alle før ham og etter ham også har konstruert til menneskers velbefinnende. Faktisk tror jeg i min enfoldighet at alle mennesker er gode på bunnen, og at de ikke kan gjøre noe som strider mot det som de mener er godt, I DEN GRAD DE VET HVA SOM ER GODT. At villfarelser, dogmer og overgrep har forefunnes og kommer til å fortsette å forekomme blant mennesker, så skyldes det ene og alene uvitenhet. «Salige er de enfoldige» o.s.v. Opplysning er svaret. «Jeg er Veien, Sannheten og Livet». Opplysning som ikke ytes i skoleverket eller kirken, hvor en tvertimot ensrettes til et materialistisk og begrensende livssyn. Hedninger må lære gjennom livets egne harde erfaringer, det som jøder kom lett til og som de ikke ville ha eller motta. De avviste skolelæreren sin.

Jeg er sikker på at ved grundige studier nok av hver enkelt, så vil enhver finne det samme som meg, at alle ankepunktene som både hedninger, human etikere og andre måtte ha mot Jesus, så kan de henføres til de bravader som Kirkene og dens allierte står ansvarlig for, inklusiv Luther som begynte så bra men endte så dårlig. Jeg finner det svært urimelig at en mann skal ta skylden for hva tyve generasjoner mennesker har gjort etter ham. På samme måten som alle gir Hitler skylden for all galskap under krigen. Mannen kunne jo ikke gjort en tøddel han, om ikke folket hadde skjenket ham makten, fordi de ønsket ham. Paven også!

Jesus sa at det viktigste budet var å elske hverandre, uansett forskjeller. Karma er læren om årsak og virkning. Vi bør elske hverandre, ikke så mye for andres skyld, men like mye for vår egen skyld. Vi kan jo lett se hvor dårlig de som kaller seg hans etterfølgere har greidd dette, og noen av dem er faktisk så frekk at de kaller seg hans stedfortredere på jord også. De må ha blitt noe av en karma til del etter hvert.

Karma er i Jesus sitt vokabular «å høste som du sår». Dette har ingenting med noen straffende Gud å gjøre. Det er en naturlov. Maksimalt rettferdighet og orden. Gud kan ikke gjøre forskjell, fordi han ER naturloven. Alt vi sender ut kommer tilbake til oss. Sogyal Rimpoche beskriver i Den Tibetanske Dødeboken om sinnets negative egenskaper at opplevelsene, hallusinasjonene i bardoen (mellomtilstanden mellom død og gjenfødsel) kan bli temmelig skremmende. Sterkt negative handlinger som ikke er angret og «renset», legger inntrykk eller «frø» i sinnet, som i bardoen kan gi opphav til regulære nedturer eller paranoide, skremmende syner og lyder, og kan gjøre at den avdøde, fordi han/hun ikke forstår at det er sinnets egne projeksjoner, derfor prøver å gjemme seg og tar den første og beste gjenfødsel som byr seg. Jo mer frykt og paranoia, jo dårligere gjenfødsel. En forstår dermed at det har sin pris å hjelpe verdensmakten og undertrykke og forfølge uskyldige individer. Straffen er et liv, og død, i frykt og beven, for hva en har påført andre av smerte og lidelse ved sin atferd på jorden.

En må dermed ta ballen, og ikke mannen. Slik kan Jesus i sin grav få hvile i fred, uten å måtte bli stilt til ansvar for hva andre mennesker har gjort med hans lære i ettertid, og Gud kan være det han er; den kjærlighetens kraft og makt som finnes inni oss om en velger å tro på den eller ikke. Og Jesus’ liv er malen på hvordan vi kunne gjøre det for å få et bra liv. Han sa at vi skulle tjene hverandre, men problemet er at vi idag alle som en er mest opptatt av å tjene PÅ hverandre. Mennesket er selv ansvarlige individer. Med en fri vilje. Det er det viktigste budskapet mitt i mine skrifter. Det går ikke an å skylde elendigheten på hverken Gud eller Djevel.

Kollektiv bevisstløshet hos individer er vår største og eneste fiende. Derfor må de som tenker være våkne, fremtiden er deres idet de bevisstløse har ingen makt, de er bare saueflokken, og jeg antar det er like stor sjanse og kanskje større sjanse å finne en som husker, gjerne ubevisst, hva som er rett og galt, slik at en kan like gjerne finne en åndsbror eller søster i HEF som i Kirken (fornuftige mennesker er nødt til å ta avstand fra en åndsløs kirke), for alle som sier noe som strider mot Kirken (les: jødedommen/katolisismen) er jo pr. defininsjon hedning. Vi er vel dermed alle mer eller mindre hedninger. Jesus var så høflig at han kalte de bevisstløse sine får, mens han var deres hyrde. Jeg er ikke så stor på det og medfølende som ham, så jeg sier at når mennesker har passert 18 år, og fremdeles ikke har lært seg å tenke selv, men bare følger den til enhver tid rådende majoritet eller den sterke lederen som har bjellen på seg, så er de sauer som går i flokk. Livredde utryggheten som venter en på den smale vei, hvor massen ikke går.

Det er sosialt sett så mye tryggere på den brede vei, hvor en slipper å skille seg ut, men det er en falsk trygghet, for så snart livet selv utfordrer en med noen små virkelige eller innbilte problemer, eller motgang på ens vei, så ramler det lille svake egobildet en har skapt seg sammen som et korthus. Det er et selvbilde som er bygget på «sandgrunn», istedenfor det som er grundig og for evig og alltid er grunnfestet i «DET EN ER»! Vi vet alle hvilken vei Jesus foreskrev, og jeg vet at det er svært morsomt, og en får et rikt liv. – En lever virkelig med hver en fiber i sin kropp og i sin sjel på den smale veien. Her treffer en hedninger, agnostikere, HEF’ere, Buddhister m.v., men sjelden en «kristen». En kan vibrere av liv, istedenfor den gradvise død fra vugge til grav som venter en på den andre måten. «Den som mister sitt liv, han skal finne det». Det trygge, – og det kjedelige.

I den kontekst blir det å være en kjetter en hedersbetegnelse. Guds Rike er ikke uinntagelig som et fort. Det er faktisk ganske enkelt å erobre, men «Verdens Fyrster» ser det som en fordel at flest mulig blir stående på utsiden, og de gjør sitt beste for det. Dem om det. Tilgi de av dem som ikke vet hva de gjør.

* * *

Jeg håper at dere har fått et lite innblikk, at jeg har lykkes i kommunikasjonen av tanken, om hva Jesus gjorde i de forsvunne år. Han ble dårlig mottatt i sin hjemby, en stall var det som ble tilbudt ham, hvorfor skulle ikke han dra ut i verden og lære hva som var rett og hva som var galt, så lenge de i hans hjemby ikke var tilregnelige i ærlighet? Han fant seg mer til rette blant utstøtte og frafalne hedninger. Kanskje de er mer kristne enn de «kristne»?

Og hver gang Jesus sin lære blir fordømt, når en tar mannen og ikke ballen, så må jeg ta det innover meg selv, for min lære er jo ikke noen teologi eller teorier, og den ligner på hans. Og ingen betviler at Buddha har levd. Det er en lære som jeg med mange tunge stunder, hardt arbeid med studier og erfaringer har ervervet meg. Det er Livets Lære. Enhver har noe å lære av sitt eget livs lære. Om en vil lære da, men bare idioter gjør samme feil mer enn to ganger etter mitt syn. Men idioter er det jo så mange av!

Og det er meg revnende likegyldig hva andre måtte finne på å tro på, så lenge de ikke plager meg og mine med det, og traumatiserer barn i sin aktive frelsesgjerning. I så fall vil jeg komme til å benytte meg av en kraft som de ikke har, for om de hadde hatt den så kunne de ikke plaget noen med den. Jeg har det godt, så det får bli opp til hver enkelt også å definere for seg selv hvordan og når de har det godt. Dette var veien tilbake til meg selv, bort fra miljøforventningene og det innlærte. «Guds Rike» er en bevissthetstilstand på jord. Tilbake til kjærligheten. Vår opprinnelige væren og vesen. ”Du skal bli som et barn igjen, for å finne Guds Rike”. Og ingen skulle vel ha noe imot det tenker jeg.

Og jeg tror at etter som mennesker våkner nå fra den århundrelange søvnen og bevisstløsheten, så vil kirken automatisk miste sin makt og sin patos. Det trenges ikke min hjelp til å utslette kirken, for det beviser de til fulle hver dag at de på en utmerket måte klarer å gjøre selv.

«Tilgi dem Far, for de vet ikke hva de gjør». Takk for meg.

Referanser:

• Bibelen
• Tilbake Til Kjærligheten, av Marianne Williammson
• A Course in Miracles, Foundation for Inner Peace
• Nøkler til ditt velvære, av Carita Stenback. (Forlaget Sagaheim AS. 1996)
• Barns Kjønnsliv. Skammens barn, av J.Johansen. (Forlaget Sagaheim AS. 1996)
• Utvikling av Kosmisk Bevissthet, av J.Johansen. (Forlaget Sagaheim AS. 1994)
• Lysets Lover, oversatt av J.Johansen. (Forlaget Sagaheim AS. 1994)
• Den Tibetanske boken om Livet og Døden, av Sogyal Rimpoche. (Grøndahl Dreyer. 1996).
• Cosmic Consiousness – A study in the Evolution of the Human Mind. Undertittel: «En klassisk etterforskning av utviklingen av menneskets mystiske relasjon til evigheten». M.D. Richard Maurice Bucke (E.P.Dutton & Company, 1901/1923).

 Dele artikkel (Share article by Email)