Komorene saksøker Israel ved den internasjonale straffedomstolen. Dette var et direkte resultat av en enda større navigasjons feil  begått av Benjamin Netanyahu, enn ved den Merkava 3 tanken som havnet opp ned i Tzeelim, en IDF trening base nær Gaza den 28. mai 2013.

Netanyahu Ødelegger Netanyahu

«En alvorlig feil,» sa Netanyahu viktigste politiske partner, Avigdor Lieberman, den 22. mars, etter å ha lært at Israel hadde formelt bedt om unnskyldning til Tyrkia for drapet på ni av sine borgere under Gaza Freedom Flotilla hendelsen. Man kan bli fristet til å erkjenne Liebermans visdom, men dette er ikke tilfelle. Lieberman er Lieberman, og han snakket ut av primitive nasjonalistiske reflekser, uten å stoppe for å vurdere spørsmålet rasjonelt. Han hadde rett, men han visste ikke hvorfor.

Et par dager etter unnskyldning, ble den israelske justisminister Tzipi Livni overrasket når hun snakket med tyrkiske utenriksministeren Ahmet Davutoglu om opprettelsen av en komite med tilsyn over erstatningene og overføring til ofrene og deres familier. «Tyrkia kan forplikte seg til å sende inn noen anklager mot israelerne, men det er ikke juridisk mulig [å få det til] for å avbryte den private saken som allerede har begynt. Det eneste er å prøve å overtale familiene til å trekke tilbake sine påstander, men det er ingen måte å tvinge dem til å gjøre det «, ble hun fortalt.

Med andre ord, hadde den israelske unnskyldning innrømmet at IDF toppsjiktet hadde begått forbrytelser. Israel har ikke prøvet sine kriminelle generaler for retten, derfor vil Tyrkia det. Det er det som den som regel veltalende Lieberman hadde kalt «en alvorlig feil» for Netanyahus del. En rettssak mot kriminelle generaler vil bli et betydelig skritt fremover mot Rettferdighet, som hverken Israel eller Vesten har monopol på. Tyrkia hadde bestemt seg for å fortsette sin Nürnbergprosess mot Israel.

Komorene Angriper Israel

Det er ingen tvil om hendelsene, alle fakta er anerkjent også av IDF og FN,  i flere publiserte rapporter om den voldelige hendelsen. FNs henvendelse sa at Israels beslutning om å borde skipet og bruk av betydelig kraft var «overdreven og urimelig.» Ved å akseptere å erstatte ofrene, erkjente Israel ansvaret for hva det definerte som «en operativ feil.» På dette punktet, sank Netanyhau opp ned i det dypeste punktet i Middelhavet. Maktarrogansen gjør at han ikke innser det.

Etter å ha tint opp med flere militære avtaler med Tyrkia, følte Netanyahu det trygt. Hvem ville våge å stille spørsmål ved hans forbrytelser? Følgelig, den 13. mai, sa den tyrkiske visestatsminister Bulent Arinc at erstatningsavtalen mellom Tyrkia og Israel ville forplikte familiene til de drepte i løpet av mai 2010 raidet å slippe sine søksmål mot IDF offiserer i bytte for kompensasjon.

Hikstende med en ondskapsfull latter, gjorde at Netanyahu ikke gadd å fortsette lesingen. Den tyrkisk avisen Zaman rapporterte senere at ofrenes familier «er fast bestemt på å fortsette sin rettslige kamp i forsøket på medlemmer av det israelske militæret ansvarlig for raidet.» «De har ikke penger til det,» hadde en av de få av israelske myndigheter som leste nyheten sagt, og avviste saken. Det var på tide å planlegge neste våpen avtale med sin gamle-nye-beste-venn (Buffet fullfører oppkjøpet av israelske selskapet Aktiv i Tyrkia).

«Hvor er Komorene,» var trolig Netanyahus første reaksjon etter at han fikk vite at de skulle saksøke den voldelige frekkhet. En gruppe av uavhengige øyer, ligger Unionen av Komorene mellom Afrikas fastland og Madagaskar. En av verdens fattigste land, de er medlem av Den afrikanske union, Francophonie, Organisasjonen av islamske Cooperation, Det indiske hav kommisjonen og Den arabiske liga, dette var heldig for ofrenes familier. En av landets få inntektskilder er å tilby billige hjemsteder til skip som seiler i internasjonalt farvann. Mavi Marmara var registrert under Komorene ‘flagg.

Sharon, Netanyhau og noen belgiske vafler

Mens Netanyahu var opptatt med signeringer og unnskyldninger og nye forretninger med Tyrkia, gjorde ofrenes familier et forbløffende trekk. Elmadag, et tyrkisk advokatfirma som representerer ofrene, tilnærmet seg regjeringen i Komorene, og tilbyr dem å ordne søksmål i  deres navn ved å gå til sak mot staten Israel. Komorene aksepterte. I mai sa Fatou Bensouda, aktor ved Den internasjonale straffedomstolen, i en uttalelse, at hun var nødt til å åpne en foreløpig undersøkelse etter en henvisning fra Komorene. Poenget var at bare land kan be om åpningen av en undersøkelse. I disse demokratiske fyrtårn, har Israel, Sudan og USA informerte FNs generalsekretær at de er lengre som stater er parter i retten. Det betyr lite.

15. februar 2002, hadde den internasjonale domstolen trenert en belgisk forsøk på å prøve statsminister Ariel Sharon for massakren av hundrevis av palestinere under Sabra og Shatila-massakren i Libanon i 1982 da han var Israels forsvarsminister, en kjennelse som hevder at ministre er beskyttet mot rettsforfølgelse. Men før det, hadde Sharon unngått å besøke fastlands-Europa, spesielt den belgiske hovedstaden Brussel, på grunn av en berettiget frykt for å bli arrestert og prøvd.

De nye prosessen som møter Israel vil løpe i årevis. I motsetning til i Sabra og Shatila saken, så er det formelle israelske kilder som er inkriminerende for Netanyahu. Med mindre søksmålet er politisk blokkert av visse internasjonale aktører, vil Netanyahu snart bli utestengt fra europeiske land. Ville USA gi tillatelse til at Netanyahu søker tilflukt der?

Kilde

http://www.veteranstoday.com/2013/05/28/comoros-sues-israel/