Tore Sandberg ruller opp et nytt justismord. På nytt er det en lettere tilbakestående, Åge Vidar Fjell (57), som har blitt offer for et bunn råttent rettssystem. Han har sonet ferdig. Sandberg og justisofferets hjelpeverge og advokat har nå fått Gjenopptagelseskommisjonens vedtak på at saken som gikk for 17 år siden hvor mannen ble dømt uten bevis skal gjenopptas.
http://www.nettavisen.no/innenriks/article2328350.ece

Politiet har ‘rotet bort’ etterforskningsmateriale. Dette er helt vanlig i saker som dette. Merkelig.

Den tidligere gladgutten Freddy Kristoffersen rullet opp i sin bok ‘Mafiaen i Eiker’ hvordan frimurere og samfunnstopper innen politikk og justis og bank konspirerte mot ham, både i å ruinere ham, og senere ved sine forsøk på å dekke hverandre.

«Så ble det bråstille! Trekkspillet lå lydløst på hylla. «Mafiaen i Eiker» hadde satt en stopper for den glade musikanten. Noen hadde rett og slett tatt Freddy Kristoffersen. Knekt ham for godt. En gruppe personer smittet av maktsyke, og med de usynligste allianser og tråder seg imellom, hadde en agenda som ødela mange familier i distriktet. Blant dem finner vi Freddy Kristoffersen og hans familie. Det handler om det som på folkemunne må sies å være maktovergrep. Impliserte finner vi både i bank, kommune og rettsvesen. Mange er også frimurere.

Nå forteller Freddy Kristoffersen sin historie. Og han takker sitt publikum. En kveld mange år etter den sosiale og økonomiske ruin har Freddy Kristoffersen lagt ut sin versjon avhistorien på nettet. Da ringer telefonen. Kona Marit tar telefonen. Hun hører: «Vi har tilbud på en kiste som er 112 cm bred….». I bokens etterord skriver professor Edvard Vogt: Freddy Kristoffersen har skrevet en viktig bok.»
http://debatt.sol.no/node/6403041

Kristoffersen døde bare en uke etter at hans bok kom ut, bare 61 år gammel. Frisk og rask til det siste, holdt på å spille inn ny plate. Enkelte mener at han ble tatt av dage for sin frimodighet i å gå imot disse nettverk han avdekket. De har mye å tape på at deres nettverk rulles opp.

Med sakene til Liland (NS-barn), Torgersen og Fritz Moen (tyskerbarn) friskt i minne er det nå den svært ressurssvake Åge Vidar Fjell som ble dømt til syv års fengsel og syv års sikring for drapet på naboen Olav Fjeld i Kilebygda utenfor Skien.

Statsadvokat Per Halsbog sier han husker lite fra saken. «- Særlige detaljer om saken kan jeg ikke huske, og jeg kjenner heller ikke til detaljene som skal danne grunnlag for en gjenopptagelse», sier Halsbog til Aftenposten.
http://www.nettavisen.no/innenriks/article874490.ece

Det er karakteristisk i slike saker at politi og påtalemyndigheter nærmest har fått jernteppe, husker ingen ting. Eller de ødelegger bevis som kan frikjenne den de er ute etter. I 1975 fikk Torgersen brev fra politiet som sier at bevismidlene fra 1958 var i sikker forvaring på politikammeret. I dag sier politiet at dressen, skoene og en frakk er destruert. Heller ikke blodrester fra offeret er tatt vare på. Altså er det umulig å foreta nye undersøkelser og DNA-analysere materialet. Torgersen sier politiet har ødelagt det for å hindre gjenopptagelse.

Vi husker også hvordan dommeren i Moen saken, fra Sandbergs bok, nærmest formante juryen til å dømme Moen. Vi har grunn til å tro at i disse sakene så er det personer innen et visst beskyttet miljø som har begått forbrytelsen; det være seg frimureriet, hvor politi, dommere og samfunnstopper er overrepresentert, eller andre klandestine nettverk som alfa / Stay Behind,  nettverk som utviklet seg etter andre verdenskrig, og har stått for en stor del av overgrepene mot uskyldige norske kvinner og menn, som står bak også dette. Og så finner de noen syndebukker for å beskytte sine egne.

Slik som ‘Stepperen’ i Liland saken, som vitner hadde gjort politiet oppmerksom på, men som viste seg å være en av dem,  og som aldri ble etterforsket. I Fredrikstad var han trolig en slik mann som de skjulte brødre ønsket å beskytte. Han var en seriemorder som politiet aldri gjorde noe med, tross vitner. Han var knyttet til den «rette side», til etterretningsapparatet som ble til etter krigen. Han var tyster og hadde samarbeidet med politiet helt siden 1950-tallet. Det er også mulig at han tilhørte «stay-behind», «kretsens» hemmelige private hær, hvor de drev kamptrening og lærte å slå ned og drepe hurtig og effektivt.

Tormod Vik, som var leieboer hos Stepper’n, hadde sett at Stepper’n hadde blodig skjorte morgenen etter mordene i Lille Helvete. Han fortalte dette til politiet. Han hadde også laget en liste over dem som var druknet eller forsvunnet i forbindelse med Stepper’ns båtturer. Den inneholdt 18 navn.  Vitnet Vik ble karakterdrept av politiet. ‘Retten ‘ ble satt. Liland ble dømt. Torgersen saken er fremdeles ikke blitt tatt opp til gjenopptagelse, sannsynligvis fordi lignende tema dermed kunne blitt avdekket. Selv Gjenopptagelseskommisjonen har nok noen overordnede kjøreregler.

Spesielt påtalemaktens Quigstad har vi observert i en mengde slike saker, med en forkjærlighet for urett. «Etter frifinnelsen av Liland mente statsadvokat Lasse Qvigstad fortsatt at «det er ikke ført noe bevis som utelukker straffskyld mot Liland».
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1360087.ece

«Han [Liland] søkte og fikk innvilget oppreisning på nærmere 14 millioner kroner, men justisvesenet ved førstestatsadvokat Lasse Quigstad ville trekke ham for samfunnets utgifter til kost og losji. Some people got the nerve.»
http://www.sfm.no/Serier/JUSTISMORD/Serie_om_justismord-05.htm

–    29. april i år [1994] konkluderte Eidsivating lagmannsrett med at [Liland] saken skulle gjenopptas.
–    Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad bebudet umiddelbart at gjenopptakelseskjennelsen vil bli påkjært.
–    Anken ble oversendt Høyesteretts kjæremålsutvalg 13. mai.
–    I et oppsiktsvekkende skriv fra Eidsivating lagmannsrett til Høyesteretts kjæremålsutvalg 28. mai, slo de tre dommerne fast at P.K.Liland umulig kunne ha begått drapene han er dømt for i 1970. –    2. september forkastet Høyesterett kjæremålet fra førstestatsadvokat Lasse Qvigstad.
–    26. oktober besluttet Riksadvokaten å fremme påstand om frifinnelse, slik at det blir slått fast at P.K.L uskyldig har sonet 14 års fengsel og 10 års sikring.

«Det er rystende at justisministeren kontant avviser ønsket om en offentlig granskning av hvorledes justismordet mot P.K.L kunne skje. Skal påtalemyndigheten og rettsapparatet kunne lære av sine feil er det helt nødvendig å avdekke feilens art og omfang, samt i hvilke ledd feil er gjort.»
http://www.stortinget.no/dok8/dok8-199495-011.html

De karene her vil rett og slett ikke gjøre rett, kun bidra til urett. Det ser ut til å være deres yndlingsbeskjeftigelse.

«Ulf Hammern er fortsatt ikke endelig frikjent for pedofili, til tross for at det nå er klart at de sakkyndige i Bjugn-saken ikke hadde faglig grunnlag for sitt standpunkt, jf. Aftenpostens leder 21. mai. Men påtalemyndigheten bryr seg ikke.»
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1360087.ece

«Det er ikke påtalemaktens prestisje som skal avgjøre hvilke anker som skal tas til følge. Nye beviser krever ny behandling – selv om noen og enhver av oss da må gi avkall på  våre fordommer.«, sier Winter i denne gode oppsummering.
http://winther.blogg.no/1204018921_justismord.html

Men det er nok ikke bare prestisje som ligger i dette.  Her ligger noe mer, noe dypere, og det er å beskytte sine egne. Skape syndebukker for sine egne. Det har for stort omfang til å skyldes tilfeldigheter eller inkompetanse. Det ser ut til å være standard modus operandi. Forfatter Erik Rudstrøm har beskrevet en masse saker i sitt tobindsverk om «Frimureriet og de skjulte makteliter». Bind 1: «Om broderskap i norsk rett og politikk». Bind 2: «Om broderskap i verdenspolitikken».

I alle de sakene hvor det kan sees ut som om mennesker har blitt utsatt for slike nettverk, plutselig død eller sykdom, er listet på den internasjonale siden «Dissident Defence Network» (http://www.dissident-net.info/) med 49 dissidenter til nå fra Norge, blir det aldri utført noe etterforskning, men bare skjøvet til side, henlagt, med vikarierende argumenter.

«Rudstrøm fant at advokater og dommere gjorde seg skyld i brudd på en rekke straffelover og han anmeldte dem. Anmeldelsene ble henlagt uten etterforskning. Han klaget. Klagene ble avvist uten begrunnelse. Han gikk videre, opp i departementene, til riksadvokaten, Stortinget, Høyesterett, Strasbourg – man må nesten le av det hele. Hva tror du kom ut av det? Han ble blankt avvist på alle hold uten merkbar saksbehandling eller forføyning. Overrasket? Han kjempet heltemodig for sin rett i den skjulte maktelites forbrytervesen hvor det ikke finnes noen rett.  »

De som studerer sakene, vil se at disse sakene begynte etter andre verdenskrig, og har vedvart til d.d. Vi kan nevne Jan Wiborg som oppdaget uregelmessigheter i Gardemoen utbyggingen som flakset naken utav et hotellromvindu i København, selvmord sier de, selv om mange i dette nettverk hadde mange motiver for å ta han ut. Vi kan nevne sjefredaktør Norulv Øvrebotten, som var statssekretær for Johan Jørgen Holst. Stesjet bort på asyl, i likhet med et annet offer som avdekket uhumskheter i forbindelse med EU kampen, hvordan Brundtland-regjeringen holdt folk for narr, for å få oss inn i EU, og hvordan de samme hadde korrumpert vårt rettsystem og satt Grunnloven utav kraft, helt siden krigens dager; jurist Synnøve Fjeldbakk Taftø.

«I 1948 ble Bondepartiets formann, Nils Trædal, funnet sterkt skadet utenfor sitt bosted i Holtegaten 30 i Oslo. Han døde på sykehuset. Omstendighetene var høyst mistenkelige, men ble aldri ordentlig etterforsket; taushetens slør senket seg over «ulykken». Trædal var altså en av dem som fikk stoppet statskuppet i 1945. Han var også en av få som kjente innholdet i avtalen mellom Ap og frimureriet av 1935. Han skulle tale om disse ting på Stortinget dagen derpå. »

I steden førte Gabriel Moseid ordet for Bondepartiet på Stortinget i oktober 1948: «Hverken jeg eller andre kan legge frem bevis for følgene av et statskupp som ble avverget. Men at kretsen hadde til hensikt med dertil skikkede midler og menn å overta makten ved frigjøringen uten Storting og konstitusjonell regjering, det har den selv sagt så mange ganger og såpass tydelig at derom kan det neppe være tvil. Og det er dette åpenbare brudd på Grunnloven og våre konstitusjonelle prinsipper som er sakens kjerne… Det er intet som tyder på at kretsen hadde oppgitt det planlagte statskupp i dagene om 8. mai 1945. Og når det ble avverget var det ikke kretsens fortjeneste men folkets og de menns som i tide fikk vakt det til forståelse av farene og til vern om Grunnloven og de konstitusjonelle myndigheter. »

Har ‘kretsen’ allikevel lykkes i ettertid å få kontroll over vårt statsapparat?

Riksadvokat Tor-Aksel Busch har gått sterkt ut og vil fjerne juryordningen i lagmannsretten. «Busch mener alle frifinnelsene i voldtektssaker er nødt til å få konsekvenser, og truer med å heve terskelen for å ta ut tiltale.»
http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article1469145.ece?jgo=pos_rsiste

Sannsynligvis er det rette motivet at vi ikke lenger skal bli dømt av våre likemenn, men utelukkende dømmes av våre overmenn, dem og deres klandestine nettverk, som Hermann Berge kaller dem. Det eneste som reddet for eksempel fetteren i Birgitte Tengs saken fra fellende dom i lagmannsretten og et fullbyrdet justismord var legmannsjuryen, som er vanskeligere å trekke inn i den skjulte maktelites kriminelle nettverk.

Har riksadvokaten glemt ut det edle juridiske slagord om at «det er bedre at ti skyldige går fri, enn at en uskyldig dømmes«? Er det riktig at embetsmenn blander seg i politiske prosesser, som VÅRE tillitsvalgte skal ta seg av? Han har bare å utføre det som han skal under de lover som gjelder! Høres ut som han bare rett og slett vil ha dømt noen, hvem som helst, ikke å forsikre seg om korrekt saksbehandling i vårt rettsapparat. Påtalemyndigheten skal være helt objektiv. De skal ikke sørge om noen blir dømt, og ikke glede seg om noen går fri, og vise versa. Det er ikke deres jobb. men det virker ikke som enkelte av dem helt klarer dette ………..

KROM – Norsk forening for kriminalreform vil lovfeste aktors plikt til å frafalle tiltalen eller deler av tiltalen i straffesaker der det er klart at bevisene ikke holder, i forbindelse med «NOU 2007:7 – Fritz Moen og norsk strafferettspleie» / Mæland-utvalget.

«Leder i Gjenopptakelseskommisjonen, Janne Kristiansen, har også sluttet seg til forslaget om lovendring som pålegger aktor en plikt til å legge ned påstand om frifinnelse dersom aktor er i tvil om beviskravet er oppfylt.

Derimot går representanter for påtalemyndigheten imot forslaget, blant annet med denne begrunnelsen fra Oslo statsadvokatembeter: «Dette er gjeldende praksis i dag, og en lovfesting er derfor unødvendig. Dersom lovgiver nå skulle lovfeste objektivitetsplikten ved nedleggelse av påstand, må det oppfattes som kritikk av gjeldende praksis. En slik kritikk er det ikke grunnlag for.»

Mæland-utvalget leverte sin utredning til Justisdepartementet i juni 2007, og foreslo en rekke regelendringer for å hindre at uskyldige blir dømt, slik det skjedde to ganger med Fritz Moen.

Høringsuttalelsene som Justisdepartementet har fått, viser at det er sterkt motstridende syn på Mæland-utvalgets forslag. Flere statsadvokatembeter går i forsvar for påtalemyndighetens rutiner, og tar avstand fra de fleste foreslåtte regelendringer som KROM ønsker velkommen. Dette gjelder blant annet forslaget om en lovfestet plikt for politiet til å skrive en redegjørelse for bevismomentene i straffesaken ved oversendelse til overordnet politimyndighet.

«Jeg kan ikke se at det kan være noen aktverdig grunn til å pålegge politiet en slik plikt», skriver statsadvokat Tormod Haugnes i uttalelsen fra Rogaland statsadvokatembeter.»

http://www.aftenbladet.no/innenriks/936951/Vil_lovfeste_aktors_plikt_til_aa_frafalle_tiltale.html

Det er jo nettopp derfor KROM og Mæland-utvalget vil ha slik lovfesting, fordi det ikke er praksis, som alle disse sakene viser. Hvilken verden lever denne påtalemakten i? De VIL ikke være objektiv, men vil ha muligheten til frem å terrorisere sine valgte offer for en forbrytelse gjennom langdryge saker, slik at de rette forbryterne slipper unna, for om ikke de kan hekte saken på noen så kan ikke etterforskningen like lett henlegges. Det ser ut til være motivet herfra.

«Det handler om samfunnets utstøtte. I likhet med den dårlige diktinga statsadvokat Anne Katteland ringte årets advent inn med: at det ikke er grunnlag for å gjenoppta Torgersen-saken! En taust triumferende tyggegummityggende Lasse Qvigstad smilte etter pressekonferansens absurde teater og lot domstolens inhumane maktarroganse vise seg på ny.»
http://www.samfunnsforskning.no/page/page/news/8797/28081-8807.html

Det er faktisk ingen konkurranse Quigstad er med på, en-null i hans favør. Han skal sikre at rette person blir dømt, og når det nå viser seg at de ikke klarer dette, så burde vi andre snart kreve at noen andre får sjansen i jobbene deres. Hvor stor tabbekvote skal de innrømmes? Den er stor selvfølgelig, for deres arroganse kommer av at de vet at det skjulte nettverk de er en del av beskytter dem. Vi har dermed INGEN som beskytter oss. Vanlige mennesker gjøres til syndebukker for de skjulte nettverks lysskye agendaer;

Birgitte Tengs saken: Statsadvokaten og tre politimenn ble anmeldt av advokat Sjødin for en rekke hendelser under etterforskningen av drapet og rettssakene. Han mener politiet bevisst holdt unna vitneforklaringer og dokumenter som gikk i fetterens favør. I fire måneder etterforsket det særskilte etterforskningsorgan for politisaker dem som ledet jakten på morderen i Karmøy-saken. Det som i dag står klart er at politiet var ute etter å ta fetteren og ikke interesserte seg for andre mulige gjerningsmenn. Spor som pekte mot andre personer ble ikke fulgt. Østerrikske DNA-analyser av hårstrå som var funnet i Birgitte Tengs hender viser at hårene ikke tilhørte fetteren. Han kunne derfor ikke knyttes til åstedet. Facit av alt sammen er et nesten-justismord og at morderen går fri.

Dommerne presterte etter at han hadde blitt frikjent, å dømme ham til å betale erstatning (?). Forstå det som vil, men det er ihvertfall tydelig at nettverket fungerer godt. Går det ikke på ene måten, så går det på andre måten.

“..terroristene skal først ha klart å påføre Per Paust en uhelbredelig kreftsykdom. Deretter skal terroristene ha sørget for at trippeldrapet i kårboligen ble utført“, skriver forfatterne i boken «Da døden kom til Orderud». Boka er skrevet av DN-journalist og årets SKUP-prisvinner Erik Tumyr og Frank Gander, som er reportasjeleder i VG. Begge har fulgt Orderud-saken fra dag èn.

«Arne Haugestad, som kommer med sin versjon av saken. Aschehoug har inntil nå hemmeligholdt utgivelsen av «Kappefall – et varslet justismord». [] Riksadvokat Tor-Aksel Busch var aktor i saken mot Treholt sammen med Lasse Quigstad. Han synes ikke noe om at det nå blir hevdet at dommen mot Treholt var et planlagt og villet justismord.»
http://www.dagbladet.no/kultur/2004/11/24/415507.html

Noen sier at Arne Treholt ble ofret for å unngå at en mye større sovjetisk spion i det norske embetsverk ble avslørt. Treholt var en lynavleder.  Enkelte mener at den personen var Jens Christrian Hauge, som Synnøve Fjeldbakk Taftø mener også var Mossadsagent ‘Oscar’. Arne Haugestad, døde i forholdsvis ung alder av hjerneslag i 2008, frisk til det siste, i en alder av 73 år. «– Jeg møtte ham i sommer. Da hadde han flyttet tilbake til sin fødeby Horten og var full av livskraft og energi. Derfor kom nyheten om at han hadde gått bort som et stort sjokk, sier Arne Treholt til Nettavisen.»
http://www.nettavisen.no/innenriks/article2242301.ece

Vi også lyser fred over denne hedersmannens minne. En bauta for rettsikkerheten er borte. Vi ser ikke så mange som kan fylle hans sko.
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article370567.ece

Alt kan skje, «I et land hvor hjerneblødning kan fremstå som en nærmest politisk epidemi etter krigen«, sier Norulv Øvcrebotten, statssekretær for Johan Jørgen Holst og kollega av Anne Orderud Paust. http://www.oevrebotten.com/Etblikkoverskulderen.html

Beviset på at selv regjeringen beskytter dem er her: «de to som skal avgjøre ankesaken er to av aktorene fra saken i 1985, Lasse Qvigstad og Tor-Aksel Busch, de som skapte sin karriere på å ødelegge en manns liv. NRK så på de to som inhabile, naturlig nok, som alle med litt fornuft i skallen gjør, og ønsket at ankesaken om lydbåndene skulle avgjøres av andre, noe regjeringen nylig, mer enn ett og et halvt år senere sa nei til. Regjeringen sier at riksadvokat Busch er habil til å avgjøre om førstestatsadvokat Qvigstad er habil til å bestemme hvorvidt NRK skal få tilgang på lydbåndene. De som førte saken vil nå være sterkt delaktige i å avgjøre om saken gikk riktig for seg.»
http://utengrenser.blogspot.com/2007/12/bukken-og-havresekken-i-mentes-mente.html

Slik er det nesten alltid. Samfunnsmagasinet har en utmerket artikkelserie som belyser justimordenes anatomi, av Ole Texmo.
http://www.sfm.no/Serier/JUSTISMORD/Index_Serie_om_justismord.htm

Jeg kommer til å fakse denne oppsummering rett inn i Løvens hule, riksadvokat embetet, og spørre dem om de har glemt ut at de også skal sørge for at alle sider av en sak skal opplyses, også de sider av en sak som kan føre til frifinnelse. Her svikter det grovt i veldig mange saker. Det kommer vel til å putte meg inn for et eller annet, under deres utvidede fullmakter for Rikets Sikkerhet eller lignende (og glemmer at det er himmelvid forskjell på deres egne embeter og rikets sikkerhet), eller noe, men det får no stå sin prøve. Lei av alt dette tullet deres nå. Vi får vel i det minste æren av å bli satt under overvåkning av deres organer, men pytt, pytt. Vårt ‘demokrati’ trenger å bli satt på prøve, og de gode krefter får bare fortsette å belyse sakene inntil den dagen systemet faller for egen eller andres hånd.

Er det for mye forlangt å be vår regjering om å bytte ut denne personage som heri er omskrevet, som åpenbart ikke er ute etter å gjøre rett, men som ser ut til å ha en annen agenda som vi vanlige folk ikke helt klarer å få tak på ? På forhånd takk. Unnskyld, vi glemte at selv vår regjering er mest opptatt av å beskytte dem.  Ordlyden av den avtale som ble undertegnet av Anthony Eden og Trygve Lie i London 28 mai 1941 ble hemmeligstemplet og er fortsatt ukjent for norsk offentlighet. Alt dette styrker nok en gang vår gamle visdom: I et demokrati, kall det hva en vil, har folket ingen innflytelse på politikken, og vet ikke engang hva som foregår.

Organisasjonen Norsk Tillitsmann sendte artikkelen ‘De bevisstes sorti, – og tragiske skjebne‘ med følgebrev datert den 01.04.2008, til Justisminister Knut Storberget, med spørsmål om folk som kan bli utsatt for klandestine nettverk, kan påregne noe beskyttelse fra myndighetene. Per 23.10.2008 er ikke noe svar mottatt. Enkleste er som alltid å stikke hodet i sanden som strutsen og tro at problemet ikke eksisterer. Eventuelt at der er en felles agenda bak å bevare systemet som det er. Vi prøver igjen, og ser om vi får demokratiet vårt til å virke.

Denne artikkelen skal også bli avsendt til Justisministeren. Håper jeg ikke blir bedt om å slutte å skrive.

Jussprofessor Anders Bratholm tok opp emnet i boken «Politivold: omfang, årsaker, forebyggelse». I 1986 forela han 370 politivoldsaker for justisministeren og riksadvokaten, og i 1987 kom boken «Politiovergrep og Personforfølgelse». Justisministeren forberedte ny kommisjon da riksadvokaten grep inn. Han beslagla boken og beordret full etterforskning av de 370 sakene. 20 utvalgte etterforskere fra Oslo politikammer ble satt på oppgaven. Gruppen ble ledet av en statsadvokat (Wangberg) som tilhørte frimureriet. Riksadvokatens beslutning hindret granskning av alvorlig justis- og politikorrupsjon i Bergen. I stedet ble rettslige skritt tatt mot ofrene for politivolden.

Statsadvokaten hadde V/VI grad i St Johannes-logen «Fraternitas til de tvende Fyrtaarn» i Arendal. Av dem han skulle etterforske var ikke mindre enn 21 medlemmer av Bergens provinsialloge! Etterforskerne henla samtlige saker!! På en pressekonferanse 25. august 1987 ble Bergens-politiet fullstendig hvitvasket. Avisene hadde overskrifter som «Forskningen latterliggjort», «Voldsforskerne henrettet». Bratholm brukte uttrykket «edderkopp» om denne skjulte ledelse som påtvinger folket en hemmelig agenda og har tilintetgjort rettsstaten. Politiforbundet stevnet Bratholm for injurier men tapte.

Det var ikke slutt med dette. Den beryktede statsadvokaten, som nå var blitt forfremmet til riksadvokatfullmektig(!), tydeligvis som belønning for tro tjeneste for den organiserte kriminalitet i landet, foreslo at de som hadde fått sakene sine henlagt (og det var altså alle!) skulle tiltales for falsk forklaring! Dette var de såkalte bumerangsakene. 15 tidligere forslåtte arrestanter ble dømt til fengsel fra 6 til 10 måneder for å ha fortalt om dette til forskerne. Høyesterett frikjente dem senere.

Chr Christensen (CC) var tidligere major i etterretnings- og sikkerhetstjenesten, liaison-offiser til POT, organisasjonssjef i Libertas, redaktør av Morgenbladet gjennom 20 år. I 1983 ga han ut boken «Det hemmelige Norge». Den omhandler organiseringen av de hemmelige tjenester 1945-66 og stay-behind. For dette ble han politianmeldt.

I en ny bok av 1984, «Politisak», spør han: «Sitter der virkelig menn dypt i hemmelige kontorer som av irritasjon og utfra fornærmelse har makt til å engasjere forsvarets ledelse og den høyeste påtalemyndighet, i posisjon til å iverksette etterforskning som engasjerer politiet og et stort antall vitner gjennom tid, autoritet til å utvelge sakkyndige og også mulighet til å dirigere kriminalpolitiets etterforskning i deres dont? » Ja, man kan så spørre.

Jesus Kristus ble tatt ut av de samme åndskrefter, de skriftlærde og fariseerne, for 2000 år siden. «Tilgi dem Far, for de vet ikke hva de gjør«, sa han om det vanlige jødefolket som spottet ham foran korset, som de hadde blitt satt opp imot ham av sine ledere. Lederne visste hva de gjorde, som de gjør nå. Folket valgte forbryteren, fremfor offerlammet, – syndebukken. Som de ofte gjør idag. Sånn sett får folk de lederne de fortjener. De blir gjerne med å drepe dem som vil frelse dem fra villfarelsene.

Hans Nielsen Hauge skrev fra arresten på juleaften i 1799. I likhet med flere av sine medarbeidere, satt samvittighetsfangen Hans Nielsen Hauge i arrest mens det 18. hundreåret gikk over i det 19. En av disse kveldene skrev han sin fortrøstningsfulle salmetekst: Jeg er hos Gud i nåde;

Jeg er hos Gud i nåde- hva skader verden meg?
Om den en stund får råde og stenger meg min veg?
Om den mitt legeme binder i fengslets mørke skjul.
Så skal dog Ånden vinne
og holde glad sin jul.

Om utsiktene til å bli satt i arrest, hadde Hans Nielsen Hauge sagt at

“.. Dette ville vi glede oss i og tålmodig lide, men ynkes over, om det skulle være noen så uforstandig dommer, som ville påta seg å straffe det Gode, da det Onde har frihet.”

”Haugianervekkelsen skapte positive ringvirkninger i såvel den åndelige som den økonomiske, sosiale og politiske situasjonen i Norge. Bevegelsen skapte en ny tid for kirke og folk, og fungerte som en historisk kraft som var med å sette skille i Norgeshistorien.” En slik kan oppleves igjen, men ikke med den medisinen som våre politikere i dag foreskriver, under hvilken fane det enn kan være de bekjenner seg til.

”Hvorfor viser de i liv og vandel at Jesus er dem fremmed? Hvorfor blir jeg slått, hånet, fengslet og løyet på av de som bekjenner seg til å følge Jesus?” De ble Hauge alltid svar skyldig og hatet ham for det. Ofte minte han dem på at Frelseren fikk samme behandling når han sto på sannhets grunn. – De drepte han til slutt.”

Knut Hamsun, rettet opp litt deres fordreide historieomskrivning i 1945. Fikk føle deres vrede. Mentalundersøkes og loppet for penger.

B. Dybwad Brochmann, stofter av samfunnspartiet, som selv fikk føre deres vrede fordi han ville ha et bedre samfunnsystem, og sonet for å tale mot dem – Kunsten å lese Bibelen. Kap. 2: «Gud er alltid den samme. Men vi — også jødene — er gjenstand for utvikling og «skapelse», sier Brochmann videre; “Jeg tilgir både dem [forførte kristne] og jødene for de er seg ennå ikke bevisst hva de gjør”.

Jens Bjørneboe, som opplyste om deres mangesidige virksomheter. Sannsynligvis drept (påstått selvmord).

Norulv Øvrebotten, Synnøve Fjeldbakk Taftø, …. listen er endeløs.

Når en kristen lider Peter 1,4:12 «Mine kjære! Vær ikke forundret over den ildprøven dere må igjennom, som om det hendte dere noe uventet. 13 Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet.»

Vi står på kjempers skuldre. En ære.

«For å helbrede en situasjon, må den først frem i lyset. Når eksponert, kan den helbredes»

Ukjent

“Dersom  dere  bringer  fram  det som  er  inni  dere, skal  det  dere bringer  fram  frelse  dere. Dersom  dere  ikke  bringer  fram  det som  er  inni  dere, skal  det  dere ikke  bringer  fram   ødelegge  dere”. Jesus’ ord   fra  gnostisk  evangelium (Thomas’),  funnet  i  Egypt på  papyrus  v/Nag Hammadi  i  1945.

Og slik går no dagene …………….

 Dele artikkel (Share article by Email)