Av advokat Kr. Almås

Også publisert i Nationen 6. April 1991

En av Fremskrittspartiets få enere, stortingsrepresentant Fr. Ir. Gundersen, har gått ut med et krav om at EØS-avtalen må framlegges for folket i en folkeavstemning. Gundersen truer med at Frp vil stemme imot EØS-avtalen på Stortinget, dersom folkeavstemning ikke blir avholdt.

Gundersens uttalelser har brakt Høyres påtroppende leder, Kaci Kullmann Five, i harnisk. Til Dagbladet sier hun bl.a.:

«Dette er et forsøk på å trasse seg fram. De tenker åpenbart ikke på at de dermed setter grunnleggende nasjonale interesser på spill. Her demonstrerer partiet at de ikke tar slike spørsmål alvorlig.»

Må det være tillatt å spørre Kaci Kullmann Five, om hvilke nasjonale interesser det er hun ønsker å ivareta? Er det de norske eller er det de tyske? Etter navnet å dømme er Kaci Kullmann Five selv av utenlands avstamning – i likhet med utrolig mange andre politikere som i de senere år har kommet seg til topps i norsk politikk?

Etter tyske tradisjoner er selvsagt en folkeavstemning i strid med «grunnleggende nasjonale interesser». Tyske tradisjoner har alltid bygd på forerprinsippet, og på troen om at statslederne, og de mange psykopatene i de hemmelige tjenestene, forstår alt så uendelig mye bedre enn vanlige innbyggere.

Norske tradisjoner, som går helt tilbake tii oldtiden, har derimot bygget på at «alle frie menn» skal ha rett til å delta i viktige samfunnsavgjørelser. Vi har aldri betraktet det som i strid med «grunnleggende nasjonale interesser» at vi har et demokrati.

I denne sammenheng er det spesielt viktig å merke seg at det grunnlaget som det nå forhandles på i Brussel, er klart i strid med en rekke sentrale grunnlovsbestemmelser, bl.a. Grunnlovens prgf. 1,3, 49 75-79 og 112, og at Stortinget derfor ikke har noen hjemmel til å vedta en slik EØS-avtale etter Grunnlovens pgrf. 93. Etter Grunnlovens pgrf. 112 skal alle grunnlovsendringer etter bestemte regler, forelegges for velgerne i valg. Bare juridiske vrøvlehoder kan få seg til å hevde at Grunnloven skifter innhold av seg selv, i samsvar med det Stortingets presidentskap til enhver tid måtte ønske.

Som handelsminister i Syseregjeringcn, har Kaci Kullmann Five et høyst spesielt ansvar for forhandlingsgrunnlaget, og for den grove desinformasjonen som Høyre har spredd om EØS-avtalens virkning for norsk næringsliv og samfunn. Min konklusjon må derfor bli at Høyre bør finne seg en helt annen kandidat til ledervervet i partiet.

Deretter bør Høyres landsmøte pålegge den nye partiledelsen å fremme forslag om en grundig opprydding i den omfattende nazistinfiltrasjonen som i hele etterkrigstiden har hindret oss i å få et lovlig valgt storting. 46 år etter krigens slutt må det være på tide at vi får nazibermen ut igjen av norsk politikk og forvaltning.