Siden klimakrisen begynte for fullt, så har mediane ikke gjort annet enn å pøse ut frykt på bestilling fra disse som styrer media. Verre ble det når Covid kom.

Du tror gjerne at dette bare har blitt slik, nei… det er nøye utarbeidet taktikk som tjener en bestemt hensikt. Hvor mange tiår har vi ikke hørt at vi har bare fem eller ti år igjen å leve… I snart 50 år, og det verste er at det er World Economic Forum sine folk som har kommet med disse spådommmene hele veien.

Det begynte med en diplomat som fungerte som FNs generalsekretær, Maurice Strong som også regnes for klimakrisens far. Han var en av disse som bygget opp WEF også. Han fortalte i 1. septemberutgaven av National Rewew Magazine følgende:

«Helt ærlig kan vi komme til et punkt der den eneste måten å redde verden vil være at de industraliserte sivilisasjonene kollapser.»

Der er vi i dag. Nå holder de på å redde verden ved å få småbedriftene til å kollapse. Ut av asken skal den fjerde revolusjonerende industriperioden oppstå, nye regler, nytt spill og nye verdensledere… selvfølgelig WEF selv! Disse store multinasjonale selskapene i WEF skal overta privat og offentlig eiendom, i følge Klaus Schwab, WEF sin grunnlegger og leder. Frykt har vært ders våpen fra dag en siden organisasjonen ble stiftet av Klaus Schwab den 24. januar 1971. WEF oppgave er oppgitt som «forpliktet til å forbedre tilstanden i verden ved å engasjere næringsliv, politiske, faglige og andre ledere i samfunnet for å forme globale, regionale og industrielle agendaer».

Er media involvert? Jepp, WEF er vert for et årlig møte i slutten av januar i Davos , et fjellsted i Graubünden, i de østlige Alpene i Sveits. Møtet samler rundt 3000 næringslivsledere, internasjonale politiske ledere, økonomer , kjendiser og journalister i opptil fem dager for å diskutere globale spørsmål, over 500 økter. Nok om det. Det er metodene som de bruker jeg vil sette fokus på.

Fear and Social Control

Følgende er en transkripsjon av denne videoen.

Frykt er en av de mektigste menneskelige følelsene. Selv om det er veldig nyttig i situasjoner der trussel om øyeblikkelig skade eksisterer, er det den mest ødeleggende og farlige følelsen når den er tilstede unødvendig. I denne videoen vil vi undersøke hvordan frykt kan brukes som et verktøy for å manipulere andre, og hvordan de i maktposisjoner, fortid og nåtid, effektivt har brukt frykt til å kontrollere visse aspekter av samfunnet.

Mennesker, spesielt siden den industrielle revolusjonen, har blitt stadig mer beskyttet mot farene som våre forfedre møtte i forhold til den naturlige verden. Men ettersom menneskehetens frykt for naturen og elementene har falt, har mange andre frykt i stedet kommet for å fylle tomrommet. Noe av denne frykten har oppstått som svar på reelle trusler, men mange har vært svar på forestilte ting.

Som den stoiske filosofen Seneca påpekte:

“Det er flere ting … som sannsynligvis vil skremme oss enn å knuse oss; vi lider oftere i fantasi enn i virkeligheten. ” ( Brev fra en stoiker, Seneca )

Mens noen av disse forestilte fryktene er for ens egen opprettelse, er mange konsekvenser av fortellinger skapt av de i maktposisjoner. Enkeltpersoner som ønsker å dra nytte av og manipulere andre, har lenge innsett fryktens kraft. Når man blir grepet av frykt for en trussel, virkelig eller forestilt seg, stenges deres rasjonelle og høyere kognitive kapasitet, noe som gjør dem lett å håndtere av alle som lover sikkerhet mot trusselen.

«Ingen lidenskap frarøver sinnet så effektivt som all frykt», skrev filosofen Edmund Burke fra 1700-tallet.

Herskende klasser i tusenvis av år har forstått kraften i å bevisst påkalle frykt hos fagene sine som et middel til sosial kontroll. Henri Frankfort, i sin bok Intellectual Adventure of Ancient Man, bemerket at mellom 1800 og 1600 f.Kr. spredte en fryktpsykose seg gjennom det gamle Egypt, utfelt av invasjonen av utenlandske opprørere som var sultne på makt og erobring. Opprinnelig ble denne fryktpsykosen rettferdiggjort av en reell trussel, men selv når disse utlendingene med suksess ble drevet langt vekk fra Egypt, prøvde de herskende maktene å kunstig opprettholde frykten blant befolkningen – og innså at en fryktet befolkning er lettere å kontrollere enn en fryktløs.

Som Frankfort forklarte:
“Det vanlige ønsket om sikkerhet trenger ikke ha overlevd etter at det egyptiske imperiet utvidet Egyptens militære grense godt inn i Asia og dermed fjernet faren fra den umiddelbare grensen … Det var imidlertid en rastløs tid, og det var farer i den fjerne horisonten som kunne påberopes for å holde samfunnet sammen, siden enhet var til fordel for visse sentrale makter … En fryktpsykose, en gang oppstått, forble til stede. Og det var krefter i Egypt som holdt liv i denne fryktpsykosen for å opprettholde det enhetlige formålet med Egypt. ” ( Det intellektuelle eventyret til den gamle mannen, Henri Frankfort )

Den kunstige konstruksjonen og opprettholdelsen av frykt i en befolkning av en herskende klasse har holdt seg gjennomgående fra det gamle Egyptens tid og fram til moderne tid. Undertrykkende regjeringer opprettholder ofte grepet om en nasjon ved kontinuerlig å påberope seg frykt, og deretter fortsette å hevde at bare de, de herskende makter, har midler og evner til å beskytte befolkningen mot en slik trussel:

«Hele målet med praktisk politikk», skrev HL Mencken, «er å holde befolkningen bekymret (og derav klamrende for å bli ført til sikkerhet) ved å true den med en endeløs serie av hobgoblins, de fleste av dem imaginære.»

John Adams, en av de grunnleggende fedrene i Amerika, ga uttrykk for dette synspunktet og skrev «Frykt er grunnlaget for de fleste regjeringer «.

Mens det er mange taktikker og strategier som har utviklet seg gjennom århundrene for effektivt å utnytte publikum gjennom frykt, er to av de mer kraftfulle og effektive bruken av falske flagg og implementering av propaganda via repetisjon. (Man trenger ikke annet en å høre på NRK i en time)

Et falskt flagg kan defineres som en «skjult operasjon. . . designet for å lure på en slik måte at operasjonene ser ut som om de blir utført av andre enheter, grupper eller nasjoner enn de som faktisk planla og henrettet dem ”. I sin bok Feardom gir Conor Boyack en fin forklaring på effektiviteten av falske flaggangrep for de som ønsker å innføre sosial kontroll:

“… fysiske angrep fører til en tilsvarende økning av tillit til politiske ledere og underkastelse dem. Denne effekten er sannsynligvis den samme, enten angrepet er en overraskelse, kjent for politiske ledere, men likevel tillatt å skje, eller direkte orkestrert av de samme lederne som har fordel av den økte tilliten og underkastelsen … Falske flaggoperasjoner brukes fordi folk generelt ikke har tilgang til detaljene, så de er tilbøyelige til å stole på det de blir fortalt, og blir derfor lurt. Folk vil for det meste tro det de får beskjed om i krisetider, og så tjenestemenn, enten de har gode eller onde motiver, utnytter krisen eller fabriserer dem fullstendig. ” ( Frykt: Hvordan politikere utnytter dine følelser og hva du kan gjøre for å stoppe dem, Conor Boyack )

Gjentakelse er også en kjent og utbredt propagandateknikk som brukes til å størkne løgn og opprettholde frykt i den offentlige bevisstheten. Ved å gjenta spesifikke setninger og advarsler, og vise bestemte symboler og bilder om og om igjen gjennom forskjellige medier, er makthavere i stand til å lamme hele befolkningen med en fryktpsykose.

Den nazistiske propagandaministeren Joseph Goebbels var godt klar over gjentakelsens kraft i å skjule falskhet i sannhetsklær, og sa:

“Det ville ikke være umulig å bevise med tilstrekkelig gjentakelse og en psykologisk forståelse av de berørte menneskene at et kvadrat faktisk er en sirkel. De er bare ord, og ord kan formes til de kler ideene i forkledning. « (Joseph Goebbels)

George Orwell så på en relatert måte politisk språk som i stor grad en form for propaganda designet for å lure mennesker, som han skrev:

“Political language. . .is designed to make lies sound truthful and murder respectable, and to give an appearance of solidity to pure wind.” (George Orwell)

De teknologiske fremskrittene i forrige århundre har gitt makthaverne muligheten til å forplante sine fortellinger og engasjere seg i fryktmishandling i en grad som aldri før har blitt sett i historien. Til tross for den unødvendige situasjonen vi befinner oss i, er det en motgift mot propaganda og fryktmangring: det vesenet, kunnskapen.

Platon sa med rette at ” uvitenhet er roten til ulykken ”, og så lenge vi forblir uvitende om det faktum at altfor ofte de som hevder å beskytte oss mot frykt, faktisk manipulerer frykten vår til egen fordel, så vil vi bidra til verdens ulykke gjennom vår uvitende samsvar.

Filosofen Voltaire uttalte at «De som kan få deg til å tro absurditeter, kan få deg til å begå grusomheter.» For å unngå å være et individ som kan bli overbevist om absurditeter, må man bli en aktiv sannhetssøker, i stedet for en altfor vanlig passiv propagandamottaker. Et viktig skritt for å bli en aktiv sannhetssøker er erkjennelsen av at skepsis er berettiget og til og med nødvendig når man vurderer påstandene til makthaverne. Svært ofte har ikke de som styrer det beste for offentligheten; for som Aleksandr Solzhenitsyn uttrykte det «politisk geni ligger i å hente suksess til og med fra folks ruin.»

Virkeligheten er at de fleste av oss ikke er i stand til å forandre verden alene, men vi kan i det minste prøve å kvitte oss med den unødvendige frykten som er drivstoffet for så mye hat og ødeleggelse i verden. Å ta ansvar for egne handlinger og troen som motiverer slike handlinger, kan faktisk være det viktigste man kan gjøre når man står overfor utsiktene til en undertrykkende regjering. For som Stanley Milgram bemerket: «Forsvinnelsen av en ansvarsfølelse er den mest vidtrekkende konsekvensen av underkastelse til autoritet.» Og videre, kan det være sannhet i kommentaren fra F.A. Harper om at «mannen som vet hva frihet betyr, vil finne en måte å være fri på.»

På dette punktet noen kan tenke at mens bruken av frykt av makthaverne absolutt bidratt til forferdelige situasjoner i det siste, spesielt i de totalitære statene Russland, Tyskland og Kina i 20 th århundre, vestlige nasjoner til stede er langt fra å nærme seg en slik situasjon. Forhåpentligvis er det sant, men det er viktig å innse at de som har opplevd fremveksten av undertrykkende regjeringer sjelden har innsett den farlige situasjonen de var i før det var for sent.

Vi vil avslutte dette foredraget med en fascinerende, men illevarslende tekst fra boken ‘De trodde de var fri‘, som er basert på intervjuer med normale tyskere som levde under naziregimet. Følgende sitat kommer fra en av tyskerne som er intervjuet, hvor han diskuterer hvorfor han trodde at mer vanlige tyskere ikke tok standpunkt mot oppkomsten av nazistregjeringen.

“Man ser ikke nøyaktig hvor eller hvordan man skal bevege seg. Tro meg, dette er sant. Hver handling, hver anledning, er verre enn den forrige, men bare litt verre … Du venter på en stor sjokkerende anledning, og tenker at andre, når et slikt sjokk kommer, vil bli med deg i å motstå på en eller annen måte …Men den eneste store sjokkerende anledningen, når titalls eller hundrevis eller tusenvis vil bli med deg, kommer aldri. Det er vanskeligheten. Hvis den siste og verste handlingen av hele regimet hadde kommet umiddelbart etter den første og minste, ville tusenvis, ja, millioner blitt sjokkert tilstrekkelig … Men selvfølgelig er det ikke slik det skjer. Innimellom kommer alle hundrevis av små trinn, noen av dem umerkelige, hver av dem forbereder deg på å ikke bli sjokkert av neste … Og en dag, for sent, kommer prinsippene dine, hvis du noen gang var fornuftige overfor dem, alle inn på deg. Byrden med selvbedrag har blitt for tung, og en mindre hendelse. . . kollapser alt på en gang, og du ser at alt – alt – har forandret seg … Nå lever du i en verden av hat og frykt, og menneskene som hater og frykter, vet ikke engang det selv; når alle er forvandlet, blir ingen forvandlet … ” (De trodde de var fri, Milton Mayer )

Robert Cray – Don’t Be Afraid Of The Dark

 Dele artikkel (Share article by Email)