Av advokat Kr. Almås

Også publisert i Nationen 25. Februar 1991

Som de fleste lesere vil kjenne til, har vi en grunnlovsbestemmelse, i Grunnlovens prgf. 110, som pålegger våre myndigheter å føre en politikk som sikrer alle arbeid, eller, for a sitere ordrett: «at legge Forholdene til rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe sig Udkomme ved sit arbeide.»

På grunn av alle de feil regjeringen har gjort, og på grunn av den molbopolitikk vi har fiart, har vi i dag en meget stor registrert og uregistrert arbeidsledighet. Nettopp derfor er denne grunnlovsbestemmelsen så spesielt viktig. Den pålegger våre politikere et helt overordnet ansvar til straks i bringe arbeidsmarkedet i balanse igjen.

Hvis bare regjeringen hadde hatt vilje til å gjøre noe med problemet, kunne også mye gjøres på kort tid. Vi kan straks oppheve bruttobeskatningen, som ble innført for å stoppe alle investeringer, og for i skape arbeidsløshet. Vi kan ennå frigjøre krona fra EF-valutaen, og devaluere den, slik at den får en verdi som er mer i pakt med dens kjøpekraft. Etter en devaluering kan vi redusere rentene sterkt. Vi kan fjerne vårt sterkt brunskimrende Miljøverndepartement, og legge ned nullvekstbyråkratiet i stat, fylker og kommuner. Over noen tid kan vi også foreta en grundig sanering av alt vårt øvrige sterkt forvokste embetsmannsvelde.

Men vi har fått et embetsmannsvelde som suverent setter Grunnloven tilside. Den 14/2 holdt sentralbanksjef Hermod Skånland sin årlige tale for regjeringen og andre. Skånlands høyest ekstreme politiske og økonomiske syn kom klart til uttrykk, gjennom hans råd til politikerne om at de bør frigjøre seg fra kravet om at det er en statsoppgave i føre en politikk som sikrer arbeid for alle.

Som meget fremstående A-politiker, og som sentralbanksjef, har Skånland et meget stort ansvar for den molbopolitikk som A-regjeringen har ført. Når han nå direkte oppfordrer våre politikere til å bryte Grunnloven, bør det få konsekvenser. Det bør være finansministerens oppgave i hviske Skånland i øret at han nå gjør klokt i å trekke seg. Vi er ikke tjent med embetsmenn som på sitt eget fagområde viser dyptfølt forakt for Grunnloven. Vi kan heller ikke føre en finanspolitikk uten moral.