USA er det land i verden som har utført mest forskning innen politisk psykologi. Men samtidig er USA et land som for tiden fører en utenrikspolitikk som synes å se bort fra den innsikt slik forskning har frembragt, skriver Nils Johan Lavik, professor i psykiatri.

RIKTIGNOK er politisk psykologi et relativt nytt og komplisert felt hvor det er berettiget å være kritisk, men likevel er denne diskrepans mellom teori og praksis påfallende på to områder.

Det ene gjelder tendensen til å demonisere sine motstandere. To av landets mest populære presidenter har gått foran i denne primitive kunst, Ronald Reagan i sin omtale av Sovjet som «Ondskapens imperium» og George W. Bush’ betegnelse av Iran, Irak og Nord-Korea som «Ondskapens akse» .

Slik form for irrasjonell skremselspropaganda ble inngående beskrevet og analysert av Harold Lasswell ved Chicago- universitetet allerede i 1927. Hans empiriske studie «Propagandateknikken under første verdenskrig» utpekte to psykologiske mekanismer som propagandaen bygget på. Den ene var å hamre inn skillet mellom «vi» og «de andre» slik at det ikke etterlates noen tvil om hvem man skal hate. Den andre var at hatobjektet ikke bare ble beskrevet med utrykk hentet fra den sekulære erfaringsverden, men at det også ble utstyrt med metaforer hentet fra Satans kosmiske univers. Lasswell var ikke naiv i den forstand at han så bort fra at farlige fiender faktisk finnes, men han var kritisk til de irrasjonelle overdrivelser.

UNDER DEN ANNEN VERDENSKRIG engasjerte regjeringen i USA psykologen Walter C. Langer for å utføre en studie av Hitlers personlighet. Man vet lite om hvorvidt hans rapport «The Mind of Adolf Hitler» («Adolf Hitlers sinn»), frigitt og publisert i 1972, fikk praktisk betydning, men oppdraget viste at man i hvert fall var interessert i psykologisk ekspertise. Tilsynelatende har administrasjonen i USA fortsatt interesse av å søke kunnskap om motstanderes psykologi. Professor Jerold Post har laget flere psykologiske profiler av politiske ledere, blant andre av Saddam Hussein. Men det virker ikke som om det nåværende regime bryr seg nevneverdig om slik informasjon.

Les hele innlegget her >>