Er døden slutten?

Arbeiderpartiets nær-døden-opplevelse ser ut som den ender med Nirvana. Skal vi ha mer demokrati etter hendelsen på Utøya, som Stoltenberg lover, så skal vi ikke slutte å kritisere AP for sine eventuelle mistak.

Når død og ødeleggelser kommer en så nært som det har gjort i Norge i det siste, selv om det vel ikke er mer døde enn som omkommer hver måned i trafikken, så vil det ekstreme mediatrykket for å bedre Arbeiderpartiets valgoppslutning (for vi har sett unødvendig mye detaljer og ‘sensitivitetstrening’ av det norske folk etter dette) skape følelsen av at dette er så uendelig galt, og den enkelte bli konfrontert med sitt eget forhold til døden, – og til livet, avmakt og frykter i denne forbindelse. Nå er jo dette ekstremt og unødvendig, men det har faktisk til alle tider vært farlig å leve, – en kan dø av det.

Jeg personlig mener at Arbeiderpartiet profitterer uhørt på denne tragedie nå, hvor Statsminister og andre bruker det i valgkampsøyemed for å oppfordre folk til å stemme Arbeiderpartiet (?). Hvorfor skulle de stemme Arbeiderpartiet mer nå enn før, politikken er jo ikke endret en tøddel etter dette? Bare folks FØLELSER for Arbeiderpartiet er endret. Men vi skal ikke synest synd på AP, vi skal synest synd på de personene som ble drept, og deres pårørende, og vi kan gjerne synest synd på hele nasjonen, MEN VI SKAL IKKE BLI LURT TIL Å FÅ SYMPATI FOR FEIL MOTTAGER! Ved å bruke den ulykksalige hendelsen til å skape sentiment for SEG SELV, og eventuelt imot andre.

Angrep på Arbeiderpartiet og meg, sier Gro Harlem Brundland, og profitterer på sympatibølgen. NEI! Her utnytter hun som vanlig situasjonen til å få fokus på seg. Det var sagt i 80-årene at hun kunne gråte på kommando i TV-studio, tror ikke det har forandret seg så mye, for tap ser ut til å endres til seier ganske så raskt etter dette. Meningsmålingene vil vel vise at ABB har vært det beste som har skjedd for Arbeiderpartiet, akkurat når de hanglet på meningsmålingene.

Det var et angrep på nasjonen Norge, folket, landet, sjelen, hjertene. Ha fokus på ungdommene som døde, IKKE på Arbeiderpartiets eldste. De har hatt sin tid. De trenger avløsning , spør du meg.

For hva slags samfunn har de bygget, nasjonalt og internasjonelt, hvor slikt skjer?

Jeg synest mange bruker uhørt hendelsen i Oslo for politisk profitt. Det er forhåpentligvis lov å si i et demokrati.  Jeg mener at det er viktig å påpeke dette, for i et demokrati er det politikken som skal bestemme, ikke hva slags sentiment og følelser som kan skapes for og imot noen som helst, personer eller partier. Det var det politisk ukorrekte for idag.

Døden en venn

For ateister og humanetikere (som Gro Harlem Brundtland er sagt å tilhøre) er døden slutten, og da er det straks mye verre det som skjer (spesielt når det skjer ‘deres egne’). Men for mange andre er døden en frigjøring, en belønning.

Er døden virkelig så galt som mange gjør den til? Kanskje er det den største opplevelse i livet, hvor en går fra ene bevissthetstilstand eller ‘levetilstand’ til en annen?
Kanskje er det slik at når en er ‘utlært’ i hvordan urett, korrupsjon, død, nød virker her, og HVORFOR det oppstår, så gir G-d i sin nåde de menneskene som ser dette en mulighet til å hoppe av Livets Hjul her og fortsette andre steder i universet? Der er nok et rom for ethvert bevissthetsnivå, mens de som vil leke med ulvene, sikkert får lov til det også.

«I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg fortalt dere det. Jeg går dit og vil gjøre i stand et rom for dere?» – Joh. 14.2

En soldats møte med døden

Er helvete her på jord? For dette er ikke G-d’s verden. Den ‘åndelige opportunist’ har fått den til lekegrind for en viss tid. Ved løgn og list bygges dødsriket.

Det kan forstås slik av den kristne trosvedkjenninga, at der kanskje ikke er noe annen ‘helheim’ enn det vi er inkarnert i her. Dette stemmer også med Budhismens ‘hoppe av Livets Hjul’, i hinduismen kaller man det kaliyuga; ‘The dark ages’ – mørketiden (åndelig), som vi lever i.

Veien til himmelen går via helevete.

Den apostoliske truvedkjenninga

«Eg trur på Jesus Kristus,
Guds einborne Son,
vår Herre,
som vart avla ved Den Heilage Ande,
fødd av Maria møy,
pint under Pontius Pilatus,
vart krossfest, døydde og vart gravlagd,
fór ned til dødsriket,
stod opp frå dei døde tredje dagen,
fór opp til himmelen,
sit ved høgre handa åt Gud, den allmektige Fader,
skal koma att derifrå
og døma levande og døde.»

http://nn.wikipedia.org/wiki/Den_apostolske_truvedkjenninga

og den

Den athanasianske truvedkjenninga

36.Som leid til vår frelse, fôr ned til helheimen, stod opp frå dei døde tredje dagen.
37.Fôr opp til himmelen, sit ved høgre handa åt Gud, den allmektige Fader.
Skal koma att derifrå for å døma levande og døde.
38.Og når han kjem att, må kvart einaste menneskje stå opp med lekamen sin.
Og dei skal leggja fram rekneskap for gjerningane sine.
39.Og dei som har gjort godt, skal gå inn til det evige livet; men dei som har gjort vondt, til den evige elden.
40.Dette er den sams kristne trua. Den som ikkje heilhuga har denne trua,
kan ikkje verta sæl.

http://nn.wikipedia.org/wiki/Den_athanasianske_truvedkjenninga

«alt sinne og smerte som er i denne verden, og så viser G-d deg hvor mye kjærlighet der er«.
«all that anger and pain that was in this world» and G-d shows you how much love there is».

– Soldat i video.

Jeg har hatt flere slike opplevelser som denne soldat, første gang når jeg syklet meg utfor kaia og druknet som barn/ungdom, og kan bekrefte hans historie.

Døden er en del av livet, dessverre, – eller heldigvis?

G-d finner en måte

Ingen grunn til å ta sakene i egne hender med vold og terror. Det ordner seg som det skal til slutt likevel………..om en vil som ‘The Force’ vil…….og ikke som en selv vil……..

Dele artikkel (Share article by Email) Dele artikkel (Share article by Email)
Spread the love - Sharing is caring