Av advokat Kr. Almås

Også publisert i Nordlys 9. Juli 1990

VG har nå funnet ut at det er Norges dårlige erfaringer som lydrike under Danmark og Sverige som er årsaken til at flertallet ikke vil inn under EF. Lederskribenten trøster oss’ med at vi i EF ikke vil bli noe lydrike, men en jevnbyrdig partner med de andre EF-landene.

Norge var heller ikke noe lydrike under Danmark eller Sverige. Begge unionene var i utgangspunktet personalunioner mellom to forskjellige land, med hvert sitt selvstendige styresett. Både under unionen med Danmark, og under unioen med Sverige hadde vi hele tiden vår egen lov, som bygget på norsk rettstradisjon og rettsoppfatning.

Våre lover var hele tiden langt mer demokratiske enn de samtidige danske og svenske lover. Norske innbyggere hadde en langt større rettssikkerhet, personlig frihet og økonomisk trygghet, enn hva danske og svenske innbyggere hadde. Selv under det «opplyste eneveldet» beholdt Norge viktige deler av det oldnorske demokratiet. Hvis vi dreimot går inn i EF, vil vi bli underlagt EFs lov og regelverk, som vil ta minimalt hensyn til Norge og norsk?rettsoppfatning.

Når troen på at vi var lydrike har fått festnet seg, skyldes det utvilsomt at vi var lillebor i alliansen, både med Danmark og Sverige. Storebror dominerte, og representerte utad. I forhold til Tyskland blir vi ikke en gang lillebror – bare en liten minidverg i en avkrok. Likevel tror jeg at de fleste velgere er lite opptatt av slike historiske sammenlikninger. De nøyer seg med å se fremover, ikke bakover. De spør seg selv og andre hva som vil skje hvis vi går inn i EF.

Vi kan med stor sikkerhet forutsi at tysk storkapital vil kjøpe opp det meste av vårt utarmede næringsliv, finansinstitusjoner, industri, turistnæringen og handelskjedene. Det vil bli henimot umulig for norske grundere å etablere seg på disse områdene etter de tyske oppkjøpene.

Alle viktige lederstillinger vil etterhvert bli besatt med tyskere, med tysk kadaverdisiplin, og med full adgang til å importere billig og ydmyk arbeidskraft sydfra, for å knekke eventuell norsk motstand fra LO eller andre. Vår finanspolitikk, sysselsettingspolitikk og velferdspolitikk vil bli diktert fra Sen-tral-Europa, ut fra de store medlemslandenes interesser.

Hvordan vil et slikt Norge bli å leve i? Hvordan skal våre dyktigste ungdommer få utnyttet sine evner? Skal de flykte til USA, Canada eller andre steder? Hvor lang tid vil det ta før det tyske diktaturet også har overtatt all lokal styring her? Hvor lang tid vil det ta før vi er oppslukt og utslettet som egen etisk folkegruppe?

Nettopp fordi «man» har ventet motstand på dette området, har «man» også sendt en gruppe ungnaz isten over på venstresiden i norsk politikk, der de hyler og skriker om at alle som er imot fri innvandring, er rasister. Man behøver slett ikke å være rasist fordi om man ønsker å hindre tyskerne, og deres norske medløpere, fra å gjøre Norge om til et nytt Lebensraum for det Stor-Tyske Riket.

Hvis VG vil argumentere med at vi vil få stor innflytelse som medlemmer i EF, bør avisen i det minste ta opp kampen mot den sterke na-zistinfiltrasjonen som i dag hindrer oss i å få kontroll med vår egen politikk. Hittil har jeg ikke sett at VG har vist noen interesse for dene problemet, som har ødelagt okonomicn vår, og skapt arbeidsledigheten vår.