Demokrati (folkestyre) og ytringsfrihet har ikke samme betydning som det hadde en gang. Rockefeller, Rothschild & Co har ordnet seg bra. Dødsstraff for å kritisere deres aktiviteter.
Når du ikke kan kritisere en propaganda maskin for dens kampanjer, da er både ytringsfrihet og demokrati døde. Påvisning av Rockefellers og Baron Rothschilds udåder og du er anti-semitt. Samme teknikk brukes av opplysningstidens fiender i Norge idag.
Mange mennesker og journalister både rundt Riksavisen, Nyhetsspeilet og andre miljøer er av humanister kalt anti-semitter og jødehatere i blant annet NRK Radio EKKO nylig, av humanistene og skeptikerne Asbjørn Dyrendal og Terje Emberland. NRK gir disse hatefulle fri og uhemmet tilgang til sitt mikrofonstativ, uten direkte innsigelser av de som de karakteriserer og dømmer. Så vi kan anta at dette er statsautorisert tankegods de forfekter.
OPPDATERING: Espen Eggen, NRKs Ekko-journalist som intervjuet Nyhetsspeilets redaktør tilhører selv Skepsis (forskning.no) miljøet: «Espen Eggen jobbet som journalist i forskning.no i perioden september 2007 til november 2008, med base i Geneve, Sveits. Han har bakgrunn fra NRK og Aftenposten, og har vært journalist i London. Eggen går over til Verdt å vite i NRK».
Redaktøren for NRK burde vel vært informert om at den godeste Espen driver bestillingsverk for sine egne, og deres kampanjer. Med kopi til Espen. Nyhetsspeilets representant i intervjuet var overhodet ikke varslet om vinklingen i forkant – og den vending ‘debatten’ tok i forhold til sine to meddebattanter. Dette er ikke etter Vær Varsom plakaten og Redaktørplakaten, idet Nyhetsspeilets representant aldri fikk svare direkte på deres beskyldninger, heller ikke forberedt seg for dette. Innslaget var spekulativt og misledende. Nyhetsspeilets representant ble lokket i en felle. Ingen liker å bli lurt.
De to som fikk ha sin monolog i fred på NRK har med flere i sitt miljø har åpent erklært krig mot alle ny-religiøse og alternativt innstilte og tenkende. Moderne inkvisisjon og heksejakt. De to nevnte leder en statsstøttet bevegelse av ekstremistshumanister og ‘skeptikere’, en svært farlig og voldelig gruppe, som bygger systematisk aggresjon mot Nyhetsspeilet og lignende, samt deres journalister og skribenter, som kan føre til at noen av deres unge følgere kan bruke vold og ekstremistiske tiltak mot journalister, skribenter eller publikum. De er ofte å finne i kommentarfelter over hele det norske internettet og hva som kjennetegner dem alle er deres svært aggresive holdning og uttalelser mot alt som ikke stemmer med deres agenda.
Er de like voldelige i handling som i ord, så er dette en livsfarlig gruppe av mennesker. Vi spår at noen av deres unge elever kommer til å foranledige voldelige angrep mot hvem deres nevnte ledere hausser opp motstand mot.
Der er en åpenlys agenda for deres virksomhet, og her skal vi påvise hvem de tjener interessene til. De bruker en eldgammel teknikk, gjennomskuet av de fleste. Flere ting tyder på at NRK har lansert en bredt anlagt kampanje med falske påstander om anti-semittisme på Nyhetsspeilet.
«Først tier de deg ihjel, så ler de av deg, deretter slåss de mot deg, og så vinner du». – Gandhi.
I USA er der laget egen lov for anti-semittisme, og et eget department nå som skal bekjempe anti-semittisme [[Page 118 STAT. 1284]]. Loven gjelder ikke for semittiske Palestinere, bare for Israelere og jøder, og etaten skal monitorere og være anti-semittisme politi for alle land i verden. Det er globaliseringen.
(3) handlinger tatt av regjeringene til å vedta og håndheve lover relatert til vern av retten til religiøs frihet for det jødiske folk; (4) innsats til regjeringene til å fremme anti-bias og toleranse i utdanningen, og (5) forekomster av propaganda i regjeringen og nongovernment media som prøver å rettferdiggjøre eller fremme rasehat eller tilskynder voldshandlinger mot jødiske folk.
Israelsk Minister: «Det er et triks vi alltid bruker. Vi bruker anti-Semittisme trikset eller bringer opp Holocaust»
USAs president George Bush undertegnet i 2004 en lov som krever at Utenriksdepartementet overvåker den globale anti-semittisme og rater land årlig om deres behandling av jøder. «Denne nasjonen skal holde vakt, vi vil sørge for at den gamle impuls av anti-semittisme aldri finner et hjem i den moderne verden«, sa Bush da han kjempet om nøkkelen til det Hvite Hus på slagmarken i delstaten Florida. Staten Florida’s jødiske befolkning er den tredje største i verden etter Israel og New York.
Loven bruker det amerikanske Utenriksdepartementet som et verktøy for å utøve den jødiske jurisdiksjon over hele verden.
Loven gir mandat til etablering av et nytt kontor i Utenriksdepartementet dedikert utelukkende til å angripe ytringsfriheten for kriminalitet og overgrep mot jøder i hele verden. Den amerikanske regjeringen vil også gjøre det nødvendig å inkludere informasjon om motstand mot jødiske aktiviteter i sine årlige rapporter. Prisen å betale blir regjeringens undertrykkelse av sivile rettigheter. Opprør og sinne mot jødisk korrupsjon og vold både i Palestina og andre steder vil bli kalt «Anti-semittisme.»
Det amerikanske Utenriksdepartementet var i prinsippet imot regelverket, fryktet det ville avsløre for hele verden sin binding til den sionistiske sak i utenrikspolitikken. I et usignert notat sendt til Rep Lantos (D-California) i juli, hevdet instituttet som skaper et kontor for å overvåke og straffe ytringsfrihet om jødiske forbrytelser mot menneskerettighetene over hele verden at de ville miste «troverdighet,» og vise «favorisering» og «ubalanse » i USAs menneskerettighetspolitikk.
Utenriksdepartementet ble kritisert for sin negative instilling til lovforslaget av flere jødiske grupper – som utøver betydelig politisk makt, spesielt under et presidentvalg år – og i september, signerte mer enn 100 fremtredende amerikanerne et brev til USAs utenriksminister Colin Powell som sier at holdningen var «gal».
«Kampen mot anti-semittisme fortjener spesifikk, fokusert oppmerksomhet«, sa de i brevet som ble undertegnet av tidligere republikanske visepresidentkandidat nominee Jack Kemp og ex-FN ambassadør Jeane Kirkpatrick blant andre.
Kritikken av volden til den israelske regjeringen (i Palestina), uttrykt av hele det Europas politiske spektrum, har blitt så utbredt og ofte så voldsom at noen jøder i Europa sier de kan bli holdt ansvarlige for hva Israel gjør. Lovforslaget ble derfor opprettet og diktert inn gjennom David S. Wyman Institute, en jødisk tenketank ledet av jødene Benyamin Korn og Eli Wiesel.
Lovforslaget, kjent som Global Anti-semittisme Awareness Act, ble introdusert av den demokratiske representant Tom Lantos fra California, den eneste nazi holocaust overlevende i den amerikanske Kongressen, som svar på den siste tidens handlinger av anti-semittisme i Europa og Midtøsten.
Jødiske grupper har hyllet vedtaket om den nye loven som de sa ga en ny måte å bekjempe anti-semittisme på, det vil si ved lov og dermed ved hjelp av alle statens maktmidler, som politi og sikkerhetstjenester.
Etter den nye lovgivningen vil den nyopprettede etaten i Utenriksdepartementet produsere en årlig rapport om anti-semittisme rundt om i verden og opprette et eget kontor ledet av en spesialutsending til å dokumentere anti-semittiske angrep og utvikle strategier for å bekjempe dem.
Det tilligger instituttet å dokumentere handlinger av fysisk vold mot jøder, til deres eiendom, kirkegårder og steder for tilbedelse i utlandet, samt de lokale regjeringenes reaksjoner på dem og være oppmerksom på tilfeller av anti-jødiske propaganda og regjeringenes beredskap for å fremme fordomsfrie holdninger i skolenenes læreplaner.
Tradisjonen tro signerte Bush lovgivningen på sin offisielle Air Force One jet på vei til Florida.
Om ikke noen gjør noe galt mot dem, så greier vel MOSSAD eller noen andre fikse det slik at det ser slik ut – som et kulehull i en synagoge (stakkars jenta som noen «hatet meg så mye«, rablet swastika selv på sin dør):
Misbruk av «antisemittisme» illustrasjon av Carlos Latuff
(Bahrain) – Hvis du unner deg ad hominem angrep (angripe person i stedet for problemet), kan du forvente det samme i retur. Problemstillingene knyttet til anti-semittiske merkelappingen er mange.
For det første er uttrykket «anti-semittisk» en misvisende benevnelse. Det er definert som «hate jøder eller jødefobi.» Merkelappen «anti-semittisme» er feil fordi ikke alle jøder er semitter, og mange arabere er det.
I 2004 vedtok den amerikanske kongressen Global Anti-semittisme Review Act. Loven definerer en person som anti-semittiske for å holde noen spesielle trosoppfatninger. Mine kommentarer følger hvert av de 14 elementene som angivelig avslører anti-semittisme.
1. Enhver påstand, «at det jødiske samfunnet kontrollerer regjeringen, media, internasjonal business og den finansielle verden.»
Ifølge dette, spiller det ingen rolle om påstanden er sann eller ikke. Sannhet er ikke et problem. Bare å lage en slik uttalelse bryter loven. I seg selv, gir det faktum sterke bevis for kontroll av den amerikanske regjeringen.
2. Uttrykk for «Sterkt anti-Israelske følelser.»
Enhver kritikk av Israel kan dermed betraktes som anti-semittisk. Israel kan utrydde Gaza og komme unna med det.
3. Uttrykke «Virulent kritikk» av Israels ledere, tidligere eller nåværende.
Menachem Begin kan ha ledet Irgun i slakting og fordrivelse av tusenvis av palestinere, men det er anti-semittiske å si det.
4. Enhver kritikk av den jødiske religion eller religiøse ledere med sin vekt på Talmud og Kabbala.
Det er helt akseptabelt, som ytringsfrihet, å bakvaske islam, men noen kritikk av jødedommen bryter loven.
5. Enhver kritikk av USAs regjering og Kongressen for å være under utilbørlig påvirkning av det jødisk-sionistiske miljøet, er noe som ville inkludere jødiske organisasjoner som AIPAC.
Sannhet betyr ingenting for de latterlige lovgivere som passerte denne latterlig lov.
6. Enhver kritikk av det jødisk-sionistiske miljøet for å fremme globalisering eller hva noen kaller det «New World Order.»
Når du ikke kan kritisere en propaganda maskin for sine kampanjer, er både ytringsfrihet og demokrati er døde.
7. Å plasserer skylden for den romerske korsfestelsen av Kristus på jødiske ledere og deres tilhengere.
For å imøtekomme anti-semittisme merkelappen, må en rett og slett skrive om historien.
8. Siterer noen fakta som kan på noen måte redusere «seks millioner» tallet av det jødiske holocaust sine ofre.
Jeg bryter loven ved å sitere det faktum at fem millioner ikke-jøder døde i hendene på nazistene. Dette går utover og kveler ytringsfriheten.
9. Hevder at Israel er en rasistisk stat.
Det er ikke en påstand. Det er et faktum. Israel er full av rasistiske lover. Den insisterer på å bevare sin rasistiske karakter og dens rett til å innføre apartheid på Vestbredden og Gaza.
10. Hevde at det finnes noe som en «Sionistisk Konspirasjon.»
En rasjonell basis for et slikt krav vil insistere på bevis som evidens for dets gyldighet. Å forby en slik påstand er eksistensielt (israelerne elsker det ordet) diktatorisk.
11. Tilbyr bevis på at jødene og deres ledere skapte kommunismen og den bolsjevikiske revolusjon i Russland.
Det bare ble ulovlig å tilby bevis. Meningene er vedtatt. Ikke bland dem med fakta.
12. Frembringe nedsettende uttalelser om jødiske personer.
Hvorfor begrense det til jødiske personer?
13. Hevde at åndelig ulydige jøder ikke har bibelsk rett til å re-okkupere Palestina.
Hvorfor begrense det til åndelig ulydige?
14. Å hevde at Mossad deltok og var engasjert i 9 / 11 angrepet.
Jeg gjorde det i en artikkel publisert for en uke siden.
Loven vedtatt av den amerikanske kongressen gjør meg anti-semittisk. Den er grunnlovsstridig i strid med First Amendment til Grunnloven. Jeg er en kritiker av Israel når de begår urett og en kritiker av USA når den gjør galt. Til tross for Kongressen, og det er ikke anti-semittisk.
Dr. Paul Balles har bodd og arbeidet i Midtøsten i 40 år – først som en engelsk professor (universitetene i Kuwait og Bahrain), og de siste ti årene som forfatter, redaktør og redaksjonell konsulent. Han har mer enn 350 artikler publisert, med fokus på bedrifter, personlighet profiler, entrpreneurs, kvinnelige grundere, journalister og media, Midtøsten, amerikansk politikk, Internett og weben, forbrukerrapporter, arabere, diplomater, restaurantbesøk og reise.
Han skriver en ukentlig op-ed spalte for Gulf Daily News (engelsk) og Akbar Al Khaleej (arabisk). Han har også redigert syv nettsteder, inkludert bahrainthismonth.com, womenthismonth.com Se også: Israel and US Apologists Rattled by UN Report on War Crimes in Gaza – By: Paul J. Balles
Å være uenig med Israels herjinger i Palestina er anti-semittisme. Som vi vet består Israel av jøder. Å si det er sikkert anti-semittisk.
Hvem beskyttes?
Hvem har behov for og har ordnet loven for sin beskyttelse?
Alle må forstå at marrano jødiskeDavid Rockefeller (Rockenfeld, Reichenfelder, Reichenfeller) 14) må få lov og ha sin religion og sin farmasøytiske forretning i fred uten å bli kalt morder. Loven må tvinge til toleranse for dette. Å si slikt er anti-semittisk. Rockefeller og Rothschild’s inntok Norge for lenge siden, og har bestemt hvem som skal styre landet like siden, – de politiske verktøy.
Rockefellers farmasøytiske industri sitt eget markedsførings- og salgskontor i Norge, sponset av myndighetene. Og pasientene blir stadig sykere.
“Du vil få en revolusjon, en forferdelig revolusjon. Hvilken retning den tar avhenger av hva Mr. Rockefeller forteller Mr. Hague å gjøre. Mr. Rockefeller er et symbol på den Amerikanske herskerklasse og Mr. Hague er et symbol på dens politiske verktøy.” “You will have a revolution, a terrible revolution. What course it takes will depend much on what Mr. Rockefeller tells Mr. Hague to do. Mr. Rockefeller is a symbol of the American ruling class and Mr. Hague is a symbol of its political tools.”
Leon Bronstein Trotsky, i New York Times, 13 Desember, 1938. (Hague var en New Jersey politiker)
David Rockefeller må få beholde sin blancofullmakt til å drepe så mange mennesker han kan med sine farmasøytiske kjemiske produkter (det første produkt hans bestefar solgte som medisin var ren råolje på små pene flasker, Standard Oil), produsere så mange kriger han vil – sammen med Baron Rothschild og George Schwartz (Soros), uten at andre skal påpeke dette. Med vennlig hilsen ADL, Den Nye Verdensordens etiske råds formann; Abe Foxman. Med budsjett på $70 millioner dollar per år.
«Så en Ortodoks Jøde lærer fra sin tidligste ungdom, som en del av hans hellige studier, at Hedningene er å sammenligne med hunder.»
«Thus an Orthodox Jew learns from his earliest youth, as part of his sacred studies, that Gentiles are compared to dogs.»
– — Israel Shahak, Jewish History, Jewish Religion, Pluto Press, London 1994
Denne loven er veldig viktig for mange formål. Sephardic jødiske David Rockefeller, er allerede nevnt, – han har nok et beskyttelsesbehov. Han ble ikke så godt mottatt i Chile, så det ryktes at han tatt dekning i en radioaktivsikker bunkers i India med hele sin familie- 2 fulle fly med familiemedlemmer.
George W. Bush på vei til Talmud kurs
Å kritisere George W. Bush (Scherf) på vei til Talmud klasse er anti-semittisme.
Baron Rothschild – Kongen av Israel – Balfour Erklæringen: Fra en sionist til en annen.
George Soros (ungarsk jøde). Kjent for blosterrevolusjoner, og styring av markeder etter sin agenda, spesielt å kollapse dem.
Nicolas Sarkozy (hans far var gresk-ungarsk jøde). Ledende i krigen mot Libya.
Å si at Henry Kissinger er en Vietnamkrig krigsforbryter er sannsynligvis anti-semittisme. Olof Palme ble drept for dette.
Å påpeke at mange av Obama’s rådgivere er jøder, som Rahm Emanuel og David Axelrod er jøder er sikkert også anti-semittisme.
Å si at Paul Wolfowitz, en av hjernene bak PNAC og tidligere leder av Verdenbanken er jøde er nok forbudt.
Bernanke, sjefen for Federal Reserve System likeså.
Lederen for IMF Dominique Strauss-Kahn, som land må låne seg til fattigfant hos, til renteinntekt for Rothschild og Rockefeller.
General ‘Ike’ Eisenhower (Eisenhauer) («The Swedish Jew») drepte 6 millioner mennesker, ETTER at andre verdenskrig rent praktisk var slutt (Sachs – An Eye for an Eye). I tillegg til å bombe hospitalbyen Dresden, når krigen i realiteten var over.
Det er ikke tvil om at disse gutta trenger all den beskyttelse som loven og statens håndhevere av loven (politi, militære, sikkerhetstjenester) kan yte dem. Og det gjør de.
«If the people knew what we had done, they would chase us down the street and lynch us.» ~ George H.W. Bush to journalist Sarah McClendon.
Emmanuel Rahm hvisker Obama i øret
For deres del, for å trygge deres sikkerhet, må folk gradvis tilvennes fascismen:
Røykelov. Begynnelsen.
Terrorlov. Bli befølt og bestrålt på flyplasser.
Datalagringsdirektivet. De er redd nå, for konsekvensene. De vet hva de har gjort. De vet folk vil få vite om det. Nye opplysningstiden – Enlightenment.
etc.
etc.
Alt er en gradvis tilvenning, så vil folk akseptere alt dette for at disse skal trygge sin tilværelse, for all jævelskap de finner på.
Som å koke en frosk levende. Legg han i kaldt vann, så merker han ikke han blir kokt med gradvis økning av temperatur.
I 1969 forutsa Rockefeller insider Dr Richard Day fremtiden slik: «Reising Vil Bli Veldig Begrenset.»
Norske forhold – de tok også full kontroll over Norge etter andre verdenskrig.
Der er også mange meget fremtrende norske personer som har deltatt i kommunismens og sionismens sak fra 1887 til dags dato. De vil ikke like at dette emnet bringes på bane. Noen, som Arbeiderpartiets Håkon Lie er kjent – som flyttet til Florida, andre er mer i det skjulte.
Synnøve Fjeldbakk Taftø sier i et brev til Folkeaksjonen mot EU Øyvind Aarsnes at på bakgrunn av dokumenter hun hadde funnet mens hun jobbet i Utenriksdepartementet at etter krigen var slutt at ‘britene inntok departementene, de fleste av jødisk hærkomst’. Hvis det skal være dødsstraff for anti-semittisme, hvorfor er det ikke dødsstraff for å internere en Palestiner i verdens største konsentrasjonsleir, Gaza – for denne palestiner er også semitt.
Globalistene og internasjonalistene får vanligvis sin vilje, …. ellers – The SamsonOption.
Israel warns Obama to keep Israel safe or America will not be safe
Å si dette og at sionistene vant krigen er sansynligvis anti-semittisk, men sant er det.
Dødsstraff for anti-semittisme i Sovjet
Det samme system har vært praktisert før. Da var det også forbudt å kritisere de som stod bak de største myrderier i menneskehetens historie. Hvorfor skal det være dødstraff for å si sannheten? Under Lenin i Sovjet, var det dødsdom for å avsløre at 90 % av bolsjevikledelsen var jøder. Bolsjevikene drepte 66 millioner mennesker.
I det forrige århundre, finansierte medlemmer av det britiske Fabian Society dynastiske bank familier i City of London den kommunistiske overtakelsen av Russland. Trotskij i sin biografi refererer til at noen av disse lånene fra disse britiske finansfolk skal ha gått tilbake så langt som 1907. I 1917 ble de store subsidier og støtte for den bolsjevikiske revolusjon koordinert og tilrettelagt av Sir George Buchanan og Lord Alfred Milner. [ingen tvil er det brukt penger fra Cecil Rhodes ‘sørafrikanske gull og diamant arv ] Det kommunistiske systemet i Russland var et «britisk eksperiment» laget til slutt å bli den sosialistiske Fabian modell for den britiske overtakelse av verden gjennom FN og EU. Den britiske planen til overtakelse av verden og skape en «New World Order» begynte med læren til John Ruskin og Cecil Rhodes ved Oxford University. Rhodes i en av sine testamenter i 1877 etterlot sin enorme formue til Lord Nathan Rothschild som bobestyrer for å sette opp Rhodes Scholarship Program i Oxford å indoktrinere lovende unge nyutdannede til formålet, og også etablere et hemmelig samfunn [Royal Institute of International Affairs RIIA, som forgrenet seg til i Round Table, Bilderbergers, i CFR, det trilaterale, etc] for ledende forretnings-og banktjenester ledere rundt i verden som ville arbeide for City å ta med i sin sosialistiske Nye Verdensorden regjering. Rothschild utnevnt Lord Alfred Milner å gjennomføre planen.
Bill Clinton er eksempel på en slik Rhodes Scholarship Program stipendiat.
Som oppsummering av situasjonen på den tiden, skriver den israelske historikeren Louis Rapoport:
«Umiddelbart etter [Bolsjevik] Revolusjonen, ble mange jøder euforisk over sin høye representasjon i den nye regjeringen. Lenins første Politbyrået var dominert av menn av jødisk opprinnelse.
Under Lenin ble jøder involvert i alle aspekter av revolusjonen, inkludert dens mest skitne oppgaver. På tross av at kommunistenes sverget på å utrydde anti-semittisme, bredte det seg raskt etter revolusjonen – dels på grunn av primærfaktor av så mange jøder i den sovjetiske administrasjonen, så vel som i den traumatiske, umenneskelige Sovjettiserings bølgen som fulgte. Historikeren Salo Baron har merket seg at en uhyre stort uforholdsmessig antall jøder sluttet seg til det nye bolsjevikiske hemmelige politi, Cheka og mange av dem som falt på kant med Cheka ville bli skutt av jødiske etterforskere. Det kollektive lederskapet som oppsto i Lenins døende dager ble ledet av jøden Zinoviev, en bedrukken, ondskapsfull, krøllete hår Adonis med en forfengelighet som ikke kjente noen grenser » 1)
«Alle som hadde den ulykke å falle i hendene på Cheka,» skrev den jødiske historikeren Leonard Schapiro, «hadde en veldig god sjanse for å finne seg selv konfrontert med, og muligens skutt av en jødisk etterforsker.» 2)
I Ukraina «Utgjorde jødene nesten 80 prosent av offiserer og byråkratiske Cheka agenter,» rapporterer W. Bruce Lincoln, en amerikansk professor i russisk historie. 3)
(Cheka, eller Vecheka) Sovjets hemmelige politi ble senere kjent som GPU, OGPU, NKVD, MVD og KGB.)
I sin bok fra 1920, tilbyr den britiske veteran journalist Robert Wilton en tilsvarende vurdering: 4)
All dokumentasjon av bolsjevismens inntog i Russland bærer unektelig preg av innvasjon av fremmede. Mordet på tsaren, bevisst planlagt av jøden Sverdlov (som kom til Russland som en betalt agent for Tyskland) og utføres av jødene Goloshchekin, Syromolotov, Safarov, Voikov og Yurovsky, er handlinger som ikke er av det russiske folk, men av disse fiendtlige inntrengere.
Med unntak av Lenin (Vladimir Ulyanov), var de fleste av de ledende kommunistene som tok kontroll over Russland i 1917-1920 jøder. Leon Trotsky (Lev Bronstein) ledet den røde armé og, for en tid var han sjef for sovjetisk utenrikspolitikk. Jakov Sverdlov (Solomon) var både det bolsjevikiske partiets utøvende sekretær og – som leder av Central Executive Committee – leder av den sovjetiske regjeringen. Grigori Sinovjev (Radomyslsky) ledet den kommunistiske internasjonalen (Komintern), det sentrale organ for å spre revolusjonen i utlandet. Andre fremtredende jøder inkluderte presse kommissær Karl Radek (Sobelsohn), utenrikssaker kommissær Maxim Litvinov (Wallach), Lev Kamenev (Rosenfeld) og Moisei Uritsky. 5)
Lenin selv var for det meste russisk og Kalmuck opphav, men han var også en fjerdedel jødisk. Hans morfar, Israel (Alexander) Blank, var en ukrainsk jøde som senere ble døpt inn i den russiske ortodokse kirken. 6)
En grundig pågående internasjonalist, møtte Lenin med forrakt for all etnisk eller kulturell lojalitet. Han hadde liten respekt for sine egne landsmenn. «En intelligent russer,» bemerket han en gang, «er nesten alltid en jøde eller noen med jødisk blod i sine årer.» 7 )
I den Kommunistiske maktovertakelse i Russland, var helt avhengig av den jødiske rollen. To uker før den bolsjevikiske «Oktoberrevolusjonen» i 1917, sammenkalte Lenin til et topp hemmelig møte i St. Petersburg (Petrograd) hvor sentrale ledere i den bolsjevikiske partiets sentralkomité gjorde den skjebnesvangre beslutningen om å ta makten ved en voldelig overtakelse. Av de tolv personer som deltok i denne avgjørende samlingen, var det fire russere (inkludert Lenin), en georgisk (Stalin), en polakk (Dzerzjinskij), og seks jøder. 8 )
For å lede maktovertakelsen, ble et syv-manns «Politisk Bureau» valgt. Det besto av to russere (Lenin og Bubnov), en georgisk (Stalin), og fire jøder (Trotsky, Sokolnikov, Sinovjev og Kamenev) . 9)
I mellomtiden, i Petersburg (Petrograd) Sovjet – hvis formann ble Trotsky – etablertes det en 18-medlems «Militære Revolutionary Committee» for å faktisk gjennomføre maktovertakelsen. Det inkluderte åtte (eller ni) russere, en ukrainsk, en polakk, en kaukasiske, og seks Jøder. 10)
Til slutt, til å overvåke organiseringen av opprøret, etablerte den bolsjevikiske sentralkomiteen en fem-manns «Military Revolutionary Committee» (Revolusjonær Militær Senter) som partiets operasjonssenter. Den besto av en russisk (Bubnov), en georgisk (Stalin), en polakk (Dzerzjinskij), og to jøder (Sverdlov og Uritsky). 11)
USA’s nye religion
Vi finner også at jødedommen er blitt den offisielle religionen i USA, ved at regjeringen har åpent erklært det er så ved hjelp av offisielt vedtak:
House Joint Resolution 104 (1991v / Bush (Scherf)) anerkjenner og godkjenner de jødiske Noahide Laws, som kaller for halshuggingen av kristne, muslimer, buddhister, hinduer, etc.
Ved å ukonstitusjonelt vedta Noahide Lovene som sin offisielle statsreligion, har myndighetene i USA, ved Bush Sr. som president, ukonstitusjonelt forbudt kristendom, islam, hinduisme og alle andre former for «avgudsdyrkelse» og idoldyrking. De foretrekker humanismen.
En visjonær bok, utgitt i 1932 av den jødiske Talmud forskeren Dr. Michael Higger, beskriver den vidunderlige nye jødiske verden. 12) Higger sier at når en jødisk en-verden hersker, Messias, kommer, vil han håndheve jødisk monoteisme. Det vil ikke være rom for «avgudsdyrkende.» «Bare de som er overbevist om Israels guddommelige hensikt i verden, vil være velkommen til å bli med Israel i oppbyggingen av et ideelt åndelig liv på jorden. Israel, de ideelle, de rettferdige mennesker, vil dermed bli åndelig mestere i verden» (s. 41 )
Åndelige mestere, rettferdige – slike som Lev Bronstein (Leo Trotskij)? Eller som David Rockfeller? Ariel Sharon? Som George Bush?
David R. Francis, USA ambassadør i Russland, advarte i januar 1918 i en rapport sendt til Washington: «Den bolsjevikiske ledere her, hvorav de fleste er jøder og 90 prosent av dem er tilbake fra eksil i utlandet, bryr seg lite om Russland eller andre land, men er internasjonalister og de prøver å starte en verdensomspennende sosial revolusjon. «13)
Nederlands ambassadør i Russland, Oudendyke, gjorde mye av det samme poenget et par måneder senere: «Hvis ikke bolsjevismen er kvelt ved fødselen umiddelbart, er den bundet til å spre seg i en eller annen form over Europa og hele verden slik den er organisert og jobbet frem av jøder som ikke har statsborgerskap, og hvis eneste målsetting er å ødelegge for sine egne formål den eksisterende orden på ting. «15)
De ville ha en Ny Verdensorden. Sin Verdensorden. En Verden.
Redd for hvem?
Hva er antisemittisme i dag, to generasjoner etter holocaust? I sin videre utforskning av det moderne israelske liv, reiser den israelske regissør Yoav Shamir verden rundt på jakt etter de mest moderne manifestasjoner av et av de «eldste hat», og kommer opp med noen oppsiktsvekkende svar.
I denne respektløse søken, følger han amerikanske jødiske ledere til hovedstedene i Europa, hvor de advarer de europeiske myndigheter om den stadig økende trusselen om antisemittisme, og han møter på en klasse av israelsk high school-elever på en pilgrimsreise til Auschwitz.
På sin vei møter Shamir den kontroversielle historikeren, Norman Finkelstein, som tilbyr sine upopulære synspunkter på den måten antisemittisme blir brukt av det jødiske samfunnet, og særlig Israel, for politisk gevinst. Han møter også forskere, Stephen M. Walt og John J. Mearsheimer, mens de gir et foredrag i Israel etter utgivelsen av deres bok «The Israel Lobby og US Foreign Policy», om den uforholdsmessig påvirkning Israel-lobbyen i Washington har.
Yoav besøker Yad Vashem, Holocaust Memorial Museum i Jerusalem, der hvor alle verdens ledere må stoppe på deres besøk til Israel. Mens i Jerusalem besøker han sin bestemor som gir sin innsikt til problemet, og erklærer at hun er den «ekte jøde».
«Og hvordan vi på det argeste i leirene senere tenkte: Hvordan ville det ha vært som om hver Security operative, da han gikk ut om natten for å gjøre en pågripelse, hadde vært usikker på om han ville komme tilbake i live og måtte si farvel til sin familie? Eller hvis, i perioder med massearrestasjoner, som for eksempel i Leningrad, da de arresterte en fjerdedel av hele byen, hadde folk ikke bare satt der i sine hi, skjelvende av terror for hver banking på utgangsdøren og for hvert trinn i trappen, men hadde forstått at de ikke hadde noe å tape og hadde dristig satt opp i underetasjen i entreen et bakhold av et halvt dusin mennesker med økser, hammere, stokker, eller noe annet som var for hånden? … Organene ville veldig raskt ha lidd av mangel på offiserer og transport, og til tross for Stalins tørst, ville det forbannede maskineri ha grunn til å stoppe opp! Hvis … hvis … Vi har ikke elsket frihet nok. Og enda mer -. vi hadde ingen bevissthet om den virkelige situasjonen …. Vi rett og slett fortjente alt som skjedde etterpå. «
~ Aleksandr I. Solzhenitsyn
Hvem er du mest redd for nå? Den islamske Jihad eller den jødiske lobbyen?
Referanser
1) Louis Rapoport, Stalin’s War Against the Jews (New York: Free Press, 1990), s. 30, 31, 37. Se også s. 43, 44, 45, 49, 50.
2) Sitert i: Salo Baron, The Russian Jews Under Tsars and Soviets (New York: 1976), s. 170, 392 (n. 4).
3) The Atlantic, Sept. 1991, s. 14.; I 1919, tre-fjerdedeler av Cheka personalet i Kiev var jøder, som var varsom for å spare andre jøder. Ved ordre tok Cheka få andre jøder som fanger. R. Pipes, The Russian Revolution (1990), s. 824.; Den Israelske historiker Louis Rapoport bekrefter også den dominerende rollen jøder hadde i det sovjetiske hemmelige politiet på hele 1920-tallet og 1930-årene. L. Rapoport, Stalin’s War Against the Jews (New York: 1990), s. 30-31, 43-45, 49-50. 4 )
4. R. Wilton, The Last Days of the Romanovs (1993), s. 148.
5) Se individuelle oppføringer i: H. Shukman, red., The Blackwell Encyclopedia of the Russian Revolution (Oxford: 1988), og i: G. Wigoder, red., Dictionary of Jewish Biography (New York: Simon og Schuster, 1991). Den prominente jødiske rolle i Russland før 1914 i revolusjonære undergrunnsbevegelse, og i det tidligere sovjetiske regimet, er likeledes bekreftet i: Stanley Rothman og S. Robert Lichter, Roots of Radicalism (New York: Oxford, 1982), s. 92-94.
I 1918 hadde Bolsjevikenes Party’s Central Committee 15 medlemmer. Den tyske akademiker Herman Fehst — siteter publiserte Sovjet annaler — raporterte i sin 1934 studie at 6 av disse 15 var Jøder. Herman Fehst, Bolschewismus und Judentum: Das jüdische Element in der Führerschaft des Bolschewismus (Berlin: 1934), s. 68-72.; Robert Wilton, raporterte dertim0t at i 1918 at Central Committee of the Bolshevik Party hadde tolv medlemmer, av hvorav ni var jødisk opphav og tre var av russisk opphav. R. Wilton, The Last Days of the Romanovs, s. 185.
6) Etter år med offisiell undertrykkelse, ble dette faktum anerkjent i 1991 i Moskvas ukemagasin Ogonyok. Se:: Jewish Chronicle (London), July 16, 1991.; Se også: Letter by L. Horwitz in The New York Times, Aug. 5, 1992, som siterer informasjon fra det Russian magasinet «Native Land Archives.»; «Lenin’s Lineage?»‘Jewish,’ Claims Moscow News,» Forward (New York City), Feb. 28, 1992, s. 1, 3.; M. Checinski, Jerusalem Post (weekly international edition), Jan. 26, 1991, s. 9.
7) Richard Pipes, The Russian Revolution (New York: Knopf, 1990), s. 352.
8 ) Harrison E. Salisbury, Black Night, White Snow: Russia’s Revolutions, 1905-1917 (Doubleday, 1978), p. 475.; William H. Chamberlin, The Russian Revolution (Princeton Univ. Press, 1987), vol. 1, s. 291-292.; Herman Fehst, Bolschewismus und Judentum: Das jüdische Element in der Führerschaft des Bolschewismus (Berlin: 1934), s. 42-43.; P. N. Pospelov, ed., Vladimir Ilyich Lenin: A Biography (Moscow: Progress, 1966), s. 318-319. Dette møtet ble holdt den 10. oktober (gammel stil, julianske kalender), og den 23. oktober (ny stil). De seks jøder som deltok var: Uritsky, Trotsky, Kamenev, Zinoviev, Sverdlov og Soklonikov. Bolsjevikene tok makten i Petersburg den 25. oktober (gammel stil) – derav referansen til «Oktoberrevolusjonen» – som er den 7. november (ny stil).
9) William H. Chamberlin, The Russian Revolution (1987), vol. 1, s. 292.; H. E. Salisbury, Black Night, White Snow: Russia’s Revolutions, 1905-1917 (1978), s. 475.
10) W. H. Chamberlin, The Russian Revolution, vol. 1, s. 274, 299, 302, 306.; Alan Moorehead, The Russian Revolution (New York: 1965), s. 235, 238, 242, 243, 245.; H. Fehst, Bolschewismus und Judentum (Berlin: 1934), s. 44, 45.
11) H. E. Salisbury, Black Night, White Snow: Russia’s Revolutions, 1905-1917 (1978), s. 479-480.; Dmitri Volkogonov, Stalin: Triumph and Tragedy (New York: Grove Weidenfeld, 1991), s. 27-28, 32.; P. N. Pospelov, ed., Vladimir Ilyich Lenin: A Biography (Moscow: Progress, 1966), s. 319-320.
12) The Jewish Utopia, Michael Higger, Ph.D., The Lord Baltimore Press, 1932, 160 sider.
13) David R. Francis, Russia from the American Embassy (New York: 1921), s. 214.
14) Birmingham, Stephen (1967). Our Crowd: The Great Jewish Families of New York. New York: Harper & Row. Birmingham, Stephen (1997). The Grandees: America’s Sephardic Elite. New York: Syracuse University Press. ISBN 0-815-60459-9.
15) Foreign Relations of the United States — 1918 — Russia, Vol. 1 (Washington, DC: 1931), s. 678-679
Dele artikkel (Share article by Email)
Translate
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.