Noen er fri nok til å finne ordene i dypet av sin væren, andre kan kun gjenta de ordene de hører fra sine foresatte, det være seg fra moren, læreren, redaktøren, presten, politiske lederen, fangevokteren, eller lignende hvem de skulle ønske å idolisere og gjenta ordene fra, istedenfor å finne opp sammensetning av sine egne ord. Faderprinsippets oppgave har alltid vært å skape selvstendige vesener, ikke å holde dem under ekstrem tanke- og sjelekontroll.

Det førstnevnte er forbundet med å skape, kunstnerisk virksomhet, faderprinsippet, friheten og våren. Det siste med nedbrytingen av eksisterende strukturene; tyranniet, kontrollen og høsten.

(Denne artikkelen er ikke helt komplett, men videreutvikles fortløpende)

Omtrent hele menneskeheten lider under kollektiv Parental Alienation Syndrom, mener forfatteren, isolert og fanget i et mentalt fengsel av knallhard mind control; The Matrix.

Min oppgave er for eksempel ikke å nå massen, men kun de få sjeler som dette responderer for, fordi de er så sjelden disse menneskene. Jeg setter ord på det de av denne type mennesker vet, men ikke selv har fått ord for ennå.

Moderprinsippet er den ånd, eller mangel på ånd – karnalitet, som binder menneskebarna til denne verden og denne væren alene, fanger dem i et verdslig vacuum, en slags mental og åndelig fengselscelle. En okkult mind controll, hjernevask, er resultatet. Derfor må de kontrollere media for å få dette til. TV-program betyr nettopp det, et mentalt program som skal inplementeres hos massen.

Først når den kognitive dissonans og den emosjonelle elendigheten i deres liv blir stor og sterk nok, så tvinger ordene seg frem i en forløsende desperasjon, ala det vi ser i Edvard Munchs ‘Skrik’. Derfor får vi personlige og kollektive kriser, idet disse vil forløse en til en høyere frihet, en reell åndelig frihet. Ingen er så ufri som dem som uriktig anser seg å være fri, sa Krishnamurti det.

Det kommer til å bli lite lystelig lesning for alle de som heller vil tro mer på løgnene enn sannheten.

De mentalt kidnappede kan aldri ha egne ord. De er bare ekkobokser til de bryter ut og blir fri; blir ‘frelst’ i kristen terminologi.

Det blir galt når løgner former våre liv…. Så mange unge som har relasjonsproblemer i vår tid. De er barn av oppbruddsamfunnet, uten enten mor eller far. Det er planlagt. Deres sjelelige ubalanse og psykologi kan gi usunne senere relasjoner. De trenger gode forbilder, og journalister som skriver om dem.

PAS – Parent Alienation Syndrome – Foreldre Fiendtlighet Syndrom.
– Av psykiater Richard A. Gardner

«I motsetning til at barna hvis retten er naiv nok til å tillate barna å forbli boende hos en slik ********* mor, sannsynligvis vil ha en fiendtlig innstilling til faren resten av livet. «
http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/PAS4.pdf

Men de fleste journalister oversetter og gjentar andre sine ord bare, kopi og lim inn journalistikken. Kunstneren skaper ordsammensetninger som er unik, som ikke har vært gjort før, kanskje aldri.

Samfunnet har gått gjennom de siste 50 år en gradvis devaluering for å skille menneskebarna fra Faderen, og gjøre dem helt psykisk overgitt til Moderen, altså det karnalske, som Paulus kalte det; verdsliggjøre dem, røske bort kunnskapen og bevisstheten om deres egentlige virkelige åndelige opphav; Faderprinsippet. Alt er skapt i ånd, ‘i Faderen hjerte’, før de kommer i en eller annen kvinnes komplementære livmor. Tidsånden idag er den gudommeliggjorte livmor, de paganistiske gudinnetilbedelsene, og ikke det/den ånd som plasserte fosteret i livmoren.

Det kommer alt an på hvordan en er opplært, om en har blitt tilært å høre på Moderen som den evige ene autoritet (paganismen), så vil en aldri kunne bli sin egen autoritet, en kan kun bli et ekko av sin ‘Moder’. Moderprinsippet styrer all politikk, det verdslige, det kjødelige, det åndsvake og åndsløse. Dette er de morsbundne, de karnalske, de verdslige… humanistene om en vil. De har ingen egen ånd, de er ikke individualisert, som Carl Gustav Jung kalte det. De er rødkopier over en lav sko, av hverandre, og de som former dem.

De blir kollektivister av sin opplæring, der de lider under det åndelige kollektive Stockholm-syndrom.

En kan ha blitt tillært å høre på lederne, innen politikken, økonomien eller teologien eller hvilket som helst emne, som de eneste autoriteter. En blir der også kun en ekkoboks, gjentar andre sitt møl, ofte feilaktige og løgnaktige. En blir aldri sin egen autoritet. De blir dermed flinke til å adlyde ordre fra den statlige ‘modersfæren’, men ikke til å tenke selv

«Rettsoppgjøret i Nürnberg handlet om straff for de som «bare fulgte ordre». Etter Nürnberg heter det juridiske prinsipp at «du er alltid moralsk ansvarlig». For ingen ordre kan dispensere fra moralen og gjøre riktige valg. Dette prinsippet fra Nürnberg slutter aldri å ha aktualitet.»

Den kristne moral er nedfelt i Bibelen.

Så ble likevel alt snudd på hodet etter andre verdenskrig. De tapte krigen, men kuppet freden. Det kollektive Stockholmsyndrom av satanismen. Å velte alle Guds verdensordninger. Feminismen og mange andre ‘likeverd’ bevegelser var skapt utav dette formålet, inkludert ‘menenskerettighetene’, igjen ikler ‘Satan’, den negative polariserte åndsmakt, som en ‘Angel og Light’, og forfører menneskene med sitt begrensende evangelium.

Hver dag kan vi gratulere med dagen den kollektive menneskehet, gratulere både dem og deres mødre, med valget av make. Krake søker make. Sine mødres døtre. Må de endelig gjøre sine mødre stolt av sine valg, og gjøre valg de kan akseptere og like, slik at mødrene kan fortsette å føle de har en stor betydning i deres liv, med sin ‘livsveiledning’ (flink til å vite, men kan ikke vise til noen store suksesser i livet selv på de områder de ‘rådgir’ om).

Men det blir ikke slik, aldri noen suksess hverken personlig eller kollektivt, fordi deres valg er aldri basert på en helhetlig eller holistisk verdensanskuelse, å ivareta den todimensjonale dualistiske egenskap og åndelige energi i menneskene, basert på kjærlighetsprinsippet og om reelt likeverd. Valgene blir aldri basert på summen av de sunne verdier, men en politisk korrekt miks av ensidigheter, av feminisme, kvinnesak og det politisk korrekte, som en samfunnsødeleggende systemendring; Fugl Fønix prosjektet, hvor deres Nye Verdensorden skal reise seg av asken som en luciferisk Fugl Fønix (UN/FN, Blavatski, Bailey, Lucis Publishing, tidl. Lucifer Thrust).

Valget blir inspirert av dem som holder dem i et karnalsk Stockholmsyndrom med terror og statsmaktens vold. Det var måten Satan lurte hele verden, idet han utga seg for å være en ‘engel av lys’ og forførte hele verden til å tro på dens politiske (egentlig religiøse) dogmer i ånden av dets rabbi Karl Mordechai Marx Levy, og hans senere disipler.

PAS. Parental Alienation Syndrom. Foreldrefiendliggjøringssyndromet.

Det meste av verdens mennesker har PAS i et åndelig perspektiv. Den ene siden av ens vesen og væren er fremmedgjort, det er farssiden selvfølgelig, Faderånden, og det patriarkalske og maskuline bærende og livsopprettholdende prinsippet.

Men det er de som har gjennomskuet denne fremmedgjøringen fra sitt opphav.

Fremmedgjøringen av en selv, er en fremmedgjøring av ens forhold til ens åndelig og fysiske opphav.

PAS er like mye en kollektiv psykose som det er personlig. Halve verden lider av det av politisk korrekthet, i større eller mindre grad, men noen enkeltmennesker får det i ekstrem grad, og det har jeg lært mye av, for bruk i mitt liv og i hva jeg skriver om.

Personlige holocaust av farsården

Så det er en forbindelse mellom hvordan barn læres å hate sine fedre i verden, som i ånden, hvordan farsånden drepes i dem, og hvordan verdens mennesker lærer seg å hate eller ta avstand fra Gud, den åndelige Fader, og hengi seg til andre åndskrefter sin vold.

«3 For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret.  4 De skal vende øret fra sannheten og holde seg til myter.» – 2. Timoteus 4:3-4

«2 For da skal menneskene være selvopptatte og pengegriske, brautende, hovmodige og spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige og uten respekt for det hellige,  3 ukjærlige og uforsonlige, baktalende, ubeherskede, rå og ondsinnede,  4 svikefulle, oppfarende og innbilske. De elsker nytelser høyere enn de elsker Gud.  5 I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter gudsfryktens kraft. Vend deg bort fra slike folk!  6 Blant dem er også de som sniker seg inn i hjemmene og får makt over svake kvinner som er nedlesset i synder, slike kvinner som lar seg drive av all slags begjær,  7 og som stadig får undervisning, men aldri kan lære sannheten å kjenne.  8 Som Jannes og Jambres satte seg opp mot Moses, setter disse mennene seg opp mot sannheten. Deres dømmekraft er ødelagt, og deres tro holder ikke mål.  9 Men nå skal de ikke ha mer fremgang. For det skal bli klart for alle hvor vettløse disse er, slik det skjedde med de to andre.»  – 2. Timoteus 3:2-9

Der finnes en interessant sammenheng her, for det viser seg av min forskning at alle disse halve mennesker, faktisk er de nærmere dyreriket enn menneskeriket, før de gjenfødes i/til Ånden, vil aldri vite sitt eget beste. De tror de vet det, men all erfaring viser at det gjør de ikke. De har selv gitt sitt samtykke til å tilhøre dyreriket mer enn menneskeriket, oppfører seg som sauer, uten egne tanker og resonerringsevne, aka de har tatt ‘Dyrets Merke’. De lar seg lede til hva det skal være.

Deres emosjonelle og mentale fort de har bygget seg på sandgrunn kan enkelt falle sammen. Deres psykologisk usunne og kontrollerende morsbinding vil vise seg å ha vært en begrensing og en forbannelse over deres liv, langt mer enn til velsignelse.

Faderånden skal drepes, og er drept i menneskene, nærmest popularisert fraværende idag. Det er det verdslige, det karnalske og det moderlige som beskyttes, hegnes om og vedlikeholdes i all politisk virksomhet. En kan aldri bli sunt gift uten først å være fri fra å være gift med mor, under hennes kontroll og innflytelse, for det er det tillærte som tilfredstilles ved de giftemål, og ikke den personen en virkelig er. Når det falske skapte Ego således faller, bygget på politisk korrekt sandgrunn som det er, så faller resten av valgene en har gjort seg også. De vil ikke være tilfredstillende for det rette Selvet lenger.

Verdens mennesker er på mange måter forført som barn og senere voksen til å tro at Moderen (Moder Jord, Moderånden – environmentalismen) er alt som er, at hun er alt de har, alt som er nødvendig for å utvikle seg (paganisme, sekulær ateisme, humanisme, jødedom).

Et sinn og sjel i ubalanse mellom dualistiske krefter og åndelige egenskaper, kan aldri være eller bli sunn, rent psykologisk sett, uten å gjenopprette den induserte ubalansen i sin psyke og sjel.

PAS er en sykdom. Sykdommen kan aldri helbredes uten profesjonell assistanse eller uten ved hjelp av de rundt en. Sykdommen helbredes ved å gjøre den sanne historien som har bygget de negative emosjonene mot ene forelderen faren (og i åndelig sammenheng mot Gud) bevisst og kjent for den med den psykiske lidelsen, fordi emosjonene er bygget på løgner, må den som lider av PAS gjøres kjent med sannheten, om virkeligheten, og basisen for de falske emosjoner, antipatier og sympatier, som bygges i dem. De har mye mindre fri vilje enn de tror.

Psykiateren Richard Gardner var banebrytende i sin forskning på dette området med sin bok The Parental Alienation Syndrome (PAS) i 1987. Lege og psykiater Terje Torgersen har skrevet en god del om foreldrefiendtlighet/PAS på norsk.

De som har sykdommen trenger all støtte og hjelp, og små hint nå og da, fra sin nærmeste familie, om familiemedlemmene bryr seg om andre enn seg selv da, for å komme utav den arresterte psykologiske utvikling de har gått gjennom, av en mentalt og psykologisk overgripende forelder… av samfunnsbevisste forfattere som aldri gir dem fred til å sette seg selv i den mentale felle, i den endelige karnalitet, isolert i et mentalt og følelsesmessig fengsel. På samme måte må noen ta oppgaven og søke redde mennesker fra den kollektive PAS, fremmedgjøringen den åndelige dimensjonen, ens åndelige opphav.

Beklageligvis viser det seg ofte at det ofte den overgripende forelder (og Staten som ‘forelder’) finner støtte og delvis hjelp til sitt forehavende hos mange mennesker fordi den metode til å hjernevaske og kontrollere barn er så manipulerende, har de ingen problem med å manipulere voksne også til å delta og behjelpe sin kontroll over andres sinn, og måter de ser an situasjonen på… overgriperne reiser ofte med sympatien på grunn av dette, mens den som virkelig er offer blir sett på som ufin når en prøver å beskytte seg.

Uten kunnskap og bevissthet om dette, vil det ikke være mulig for vanlige folk uten slik kunnskap å forstå disse mekanismer, og /eller bidra til å hjelpe ofrene for psykisk og sjelig manipulasjon.

Det som skjer på personlig nivå, er akkurat samme prinsipp som implementeres på kollektivt nivå i samfunnet for å ødelegge den gamle kristne og faktisk gudommelige verdensorden. Absolutt alt ved den utfordres, i ‘utviklingens’ navn. Snarere innvikling reellt sett.

Viljesløse offer for modersfæren

Menneskene kan enkelt lokkes til å tro at de har politisk valg, selv om de ikke har noe som helst påvirkning på hvem de får lov å velge. Andre gir dem to-tre valg, selv får de aller nådigst lov å velge mellom pest og kolera.

Hva vi kaller menneskene er et rart pattedyr, De elsker dem som forer dem med løgner, pleier deres fordommer og sier hva de helst vil høre, og misliker dem som er ærlig med dem. Dette er fordi alle, som nazistene sa, har en grad av uærlighet i seg, og kan gjerne tro på små løgner, men kan aldri få seg til å tro på de helt store som regjeringene konspirerer sammen mot dem, på vegne av de Bilderberg-‘jøder’ og luciferianere som kontrollerer verdens regjeringer, medienes programmeringsinstanser,  og verdens finanser som del av sin okkult-messianske Nye Verdensorden via FN/UN og alskens andre institusjoner etablert av dem for formålet.

«I’d rather hurt you honestly.. Than mislead you with a lie.» -. Dan Hill

Politikken (sekulær ateismen, humanismen) og religionen er igrunn nært beslektet. De har behov for å servere mest mulig spiselig ideologi for at flest mulig mennesker skal tilslutte seg dem.

Siden de fleste mennesker er gjerne kollektivister før de blir individualisert, altså flokkdyr, så er dette noe de kan relatere seg til og forstå. Faktisk søker de slikt «fellesskap» på egne vegne også. De fleste av dem ender derfor opp som ekstreme kollektivister, om de bevisst vil det eller ikke, så vil de slåss for å opprettholde det verdensbilde de er indoktrinert med som det riktige og ‘normale’, og blir dermed sine egne verste fiender.

Derfor kan de heller aldri forstå de som går motsatt vei, de som er fornøyd med å leve i reell ‘diversity’, som ikle søker kollektivismens ‘trygge’ favn, men er lykkelig med å være seg selv, om enn ganske så alene om dette forehavendet.

Slik vil de uvergelig og uten bevisst kontroll ta avstand fra det gode, og tilslutte seg det onde, det politisk korrekte.

Folk flest er som sauer, eller ‘Mine Lam’, som Jesus kalte dem, og han var deres Gode Hyrde. De fleste har en lang vei å gå før de kommer i den utviklingsfase fasen som Carl G. Jung kaller ‘individuasjonen’.

Det er faktisk profetert i Bibelen at det skal gå motsatt vei av den positive utvikiling for verden, nemlig at folk skal bli mer og mer fornøyd med å være flokkdyr og kollektivister, de tror dette er ‘normalen’, aka at de har tatt ‘Dyrets Merke’.

Flertallet vil tilslutte seg og heile løgnene, mer enn å hylle sannheten. Inntil menneskene startet å dekke seg til med et palmeblad, være noe annet enn de er, så levde vi i paradiset, kunne være som vi er, som vi var Skapt. Oss selv.

Slik er det ikke lenger. Slangen kom inn i paradiset og forførte menneskene med løgnaktige beskrivelser av verden og virkeligheten. De skal bli deres undergang, og derfor går det meste galt for dem, fordi den underliggende psyke og forutsetningene de lever etter er feil. Noen eksteskap er innstiftet i himmelen, andre i verden, av verdslige hensyn. De første vil lykkes, de siste vil mislykkes fordi de hviler på et galt fundament, og etableres av halve mennesker, som ikke er hel ved før de etableres i en illusorisk lykke.

Den åndelige frigjøringen

Sakte, sakte vil det gro som en morgendemring, at de forutsetningene de har lært seg, blitt tillært, er gal, når de ulykksalige resultatene av deres handlinger og politikk viser seg i verden, og først da begynner det å bli bygget en verden i mer positiv retning. Da først vil vi se en verden med mer frihet, og dermed mindre konflikter, basert på gudommelige forordninger av verdensordenen og det sosiale samkvemmet; at de overgripende psykopaters grenser slutter der våre andres starter, at de har ingen rett til å gjøre radikale inngripen i våre liv, til de som har som livets mål å følge mer det gudommelige forsyn enn den politiske korrekte satanisme. Det er en åndelig element av læring, av testing av ideologier, i dette, en åndelig evolusjon.

Jesus viste oss en vei hvordan bli fri fra slik ekstern, delvis okkult, inspirasjon og påvirkning, bli vår egen autoritet, bli frelst. For de med ‘Dyrets Merke’, ekkoboksene, de karnalske og verdslige, er det virkelig bare en utgang, fortsatt åndsløhet, evig død, mer enn evig liv av den evige ånd en virkelig er, gitt at de våkner opp til sin virkelige ånd, og ikke den de er forledet til å tro de er. Den eneste del av dem som er evig tar de avstand fra og fornekter. Ens tro, vilje og/eller evne til å tro, vil virkelig frelse en fra denne verdens mentale og sjelelige fangevoktere.

De som gjør dette, og skaper politikken på området, tror så sterkt på dette de gjør som et ubetinget gode og ‘utvikling’, politisk (en slags religiøse; satanistiske) villfarelser, at de ikke evner å se utilsiktede virkninger, bivirkninger om en vil, som fremstår som et ubetinget onde for dem de rammer, hvilket det også er selvfølgelig siden det ikke er inspirert av positive åndskrefter, men ensidig negative.

Den åndelige friheten er en forutsetning for positiv samfunnskaping. Dette er fremtidens menneskerase. Kjempet seg fri fra de mentale og sjelelige fangevoktere. Resten skal dø ut utav sin egen elendighet de skaper, og det er like greitt… Det er den åndelige evolusjons survival of the fittest, på lang sikt.

Det er en tornefull vei å finne tilbake til seg selv, og sitt opphav, men den er vanligvis verdt det, for dem som tør, for der er en skjærsild mellom ‘helvete’ og ‘himmelen’, og frykten representert ved ‘Djevelen’ passer på himmelporten, og søker å hindre den åndelige pilgrimen å vende hjem, hjem til seg selv og sin både fysiske og åndelige Faderånd.

 

 Dele artikkel (Share article by Email)