Av advokat Kr. Almås

Også publisert i Østlendingen 12. Juli 1991

Som jeg har nevnt i tidligere avisinnlegg, har vi forlengst fått sikre meldinger fra USA om at naziorganisasjonen CIA har kjøpt opp mediamedarbeidere og politikere, på tvers av alle partigrenser, for å kunne desinformere og styre oss.

Allerede lenge før disse meldingene kom fra USA, hadde en meget stolt, og dyktig full, alkoholmisbruker, CIA-agent og journalist, fortalt meg at CIA hadde full kontroll over den delen av media som CIA regnet for å være av noen verdi. Derfor ville media, utbasunerte han, i fremtiden sørge for at antinazister som jeg ble stengt helt ute fra enhver politisk debatt i Norge.

Det er nettopp av barnslige fulle folk at man til sine tider får høre sannheten. CIA har utvilsomt en «meget stor media-makt i Norge. CIA har også brukt all denne mediamakt, og all den kløkt deres alkoholmis-brukende agenter har, i et forsøk på å tvinge oss inn i et EØS-samarbeid, som skal være inngangen til fullt EF-medlemskap.

Til tross for dette, ser det nå for meg ut som om Nei-folket i den senere tid har vunnet stadig større sympati, både i kampen mot tyskernes EØS-avtale, og i kampen mot fullt EF-medlemskap.

Den største æren for Nei-folkets fremmarsj tilfaller utvilsomt de små avisene våre. Det er småavisene som har våget å ta kampen opp mot CIA-nazismen og diktaturet.

Mange av disse avisene er svært små. CIA trodde at de var uten enhver betydning. Men nettopp småavisens representerer et demokratisk nettverk som det er velsignet vanskelig å skaffe seg herredømmet over. Den Oslo-dominerte CIA-ledelsen har ikke maktet det. De vet heller ikke, og forstår enda mindre av, hvordan folk i Distrikts-Norge og Bygde-Norge tenker og føler. Det er et folkeferd som kjeftesmellene på Bygdøy og Ullern kjenner svært lite til.

La oss likevel fortsatt være realister. Det er meget langt igjen før vi kan si at kampen mot nazistene og CIA er vunnet. Men en ting kan vi si allerede i dag: Hvis vi vinner denne kampen, er det i høy grad en seier for våre små aviser. Men selv disse avisene vil få enda større makt om de får et større opplag. Derfor ber jeg om at alle gjør sitt for at våre små aviser blir større, og for at våre største aviser blir mindre, — nå rundt kvartalsskiftet/halvårs-skiftet.