Aleksandr Solzhenitsyn. Verdens samvittighet

En tribute til en av de siste store forfattere med samvittighet (1918-2008).

En av de siste store virkelige ordkunstnere, med samvittighet, som nærmest helt alene har bragt menneskene sannheten om de barbariske og ugudelige handlinger til de ateistiske bolsjevikske sionister i Russland i forrige hundreår, hvor så mange som 66 million kristne mennesker ble ofret av de sionistiske slakterne, med Lenin og Lev Bronstein (Trotski) i spissen, som forøvrig var finansiert fra New York, Frankfurt og London.

Folkefiende i Russland under bolsjevik kommunismen (innpodet av dets ateistiske lederskap). Folkehelt i Russland etter kommunismens ‘fall’ (den har bare antatt nye mer moderne former). Aleksandr Solzhenitsyn døde i 2008.

Aleksandr Solzhenitsyn. Forfatter, Profet, Kristen

Mange som studerer på kommunismen er redd for at de ateistiske bolsjevikske kommunistene, via internasjonal sionisme, nå har lagt sin elsk på Amerika (USSA) som de skal ødelegge den kristne kulturen til. Frykten er ikke ubegrunnet når en vet hvem som står bak både Bush’ene og Obama. Jfr. ‘Vi som elsket Amerika‘.

A World Split Apart

Fra et foredrag som Aleksandr Solzhenitsy holdt på Harvard University den 8. Juni 1978.

Hans mest kjente verk som han fikk Nobelprisen for er ‘The Gulag Archipelago’. Hans mindre kjente, og siste verk, er boken ‘200 Years Together’ som beskriver forholdet mellom russere og jøder de siste 200 år. Sistnevnte boken er ikke oversatt til noe vestlig språk, bortsett fra et begrenset opplag på fransk.

«»Hva er kjernen i konflikten mellom Solzjenitsyn og hans kritikere? Hvorfor irriterer han både sovjetiske patrioter og vestlige apologeter på en og samme tid? Hvorfor er både stalinister og de mest ekstreme liberale vestlige så samstemte i sin avvisning av ham? En god del av forklaringen kan finnes i det faktum at når Solzjenitsyn er i konflikt med de kommunistiske myndighetene, så var det ikke ideologisk, men, heller, det var dypt moralsk. Hvis Solzjenitsyn var bare en tilhenger av en bestemt ideologi, for eksempel av det vestlige markeds-demokratiet, så ville tilhengere av denne fraksjonen identifisere ham som en av sine egne, trykke ham til sitt bryst, og gjøre ham til en av sine bevegelsers helter.

Men som er åpenbart i hans ‘Brev til lederne av Sovjetunionen’, avviser han fullstendig den ideologiske tilnærming, men snarere tvert imot så taler han for en bevegelse mot mer sannhet og ærlighet, og hans konflikt med regjeringen i Sovjetunionen, er en konflikt som følge av de åpenbare løgner som ligger bak det sovjetiske systemet. Uansett, hans ‘Brev til lederne av Sovjetunionen’ fikk skarp kritikk også fra den andre siden av det politiske spektrum, fra ledende vestlige publikasjoner og mange «demokratiske» dissidenter i Sovjetunionen, inkludert Andrej Sakharov, som dømte det «som anti-demokratisk, nasjonalistisk, og som inneholder farlige feil «.

Alle som søker etter sannheten, som innser sitt ansvar for den allmektige Gud, går uunngåelig i konflikt med de som blander sammen sannhet og ideologi.

Mange var irriterte, og er fortsatt irritert forresten, på hans «moraliserende» tone.»
http://02varvara.wordpress.com/2008/08/06/

Idag er det nok mange som kan være enig med Aleksandr Solzhenitsyn, når de ser filmer som nedenfor, men hvorfor var det så få som så det og handlet på det, på den tid han beskrev dette? OG, det viktigste spørsmålet er; Hvorfor er det så få som reagerer på det selv i dag, hva eller hvem er de redd for?

De ateistiske bolsjevikske kommunistene gjorde mennesker til dyr. Fremdeles idag er denne kraft tilstede i verden gjennom hva vi kaller den sionist-sosialistiske internasjonalen.

Sionist bolsjevikene sultet mennesker til døde

Hva skal vi si? Skam dere? Blir vel litt mildt? Hva med å ringe Krigsforbryterdomstolen i Haag, om noen av disse bolsjevik sionistiske ledere lever ennå, eller av de som finansierte dem, så hunte dem ned, og stille dem for retten for forbrytelser mot menneskeheten? I alle fall ta fra de mennesker i vesten (Schiff, Harriman, Rothchild et al. ), som finansierte udyrene Lenin og Bronstein (Trotski), og som overtok Tsar Nikolaj’s formue etter at udyrene hadde drept ham, og gi dem til fattige i Russland. Den enorme formue de tok fra verdens rikeste mann da, er idag verdt enorme beløp.

Dette må bli et kollektivt humant og kristent krav. Vi vet ALT som skjedde idag, bevisene er overveldende. Det eneste problemet er at ingen regjeringer tør å røre disse oligarker, fordi disse myndighetspersoner har solgt sin sjel, til den samme bevegelse til disse som finansierte USSR i sin tid, men som nå skal gjøres gjeldende for hele verden.

«Aleksandr Solzjenitsyn var Russlands samvittighet, han var dens profet og skriftefar. Han var stemmen til de millioner som i den tid var straffet av den «store stillheten», da ingen, eller, rettere sagt torde nesten ingen, å si sannheten, å kalle ting ved sitt rette navn. Han var ikke redd for å fortelle sannheten om de uhyrlige forbrytelser utført av det marxist-leninistiske regimet, som omsluttet hele Sovjetunionen i piggtråd, og som konverterte «verdens første nasjon av arbeidere og bønder’ til en eneste stor konsentrasjonsleir for millioner. Han fortalte sannheten om forfølgelsene av kirken, da kirken selv var tvunget til å bli stum, på en tid da stillhet eller å nekte for at forfølgelsene foregikk, var en uunnværlig betingelse for kirkelivet i en ateistisk stat.

Hans åtte års fengsel i Gulags med tortur ga ham materiale til bøkene sine, som åpnet øynene til mange til essensen av det kommunistiske diktatur, men, som også førte til at han måtte rømme i eksil til utlandet som en ‘forræder av fedrelandet». I dag, når omfanget av det kriminelle regimet fortsatt ikke mottar en offisiell fordømmelse av det nåværende russiske lederskap, når navnene på Lenin og Stalin vinner i en konkurranse om «den mest anerkjente Russer», er de sannferdige ord av Aleksandr Isaevich spesielt nødvendige.

Ordene til Vår Frelser er helt passende når vi snakker om Solzjenitsyn, «Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for deres rike er Himmelen» (Matteus 5:10). Vi ber om at Herren vil åpne portene til sitt himmelske rike til hans gode og trofaste tjener Aleksandr, gi ham hvile i sin bolig av rettferdige.»
http://02varvara.wordpress.com/2008/08/06/

På spørsmål om hvordan alt kunne gå så galt under bolsjevik sionistene i USSR, sa Aleksandr Solzhenitsyn; «Menneskene har glemt Gud; det er grunnen til at dette skjedde«.

Alexander Solzhenitsyn, Gulag fangen som slapp unna og utvandret til Amerika til sist, sier:

«Over et halvt århundre siden, når jeg fremdeles var et barn, kan jeg huske at jeg hørte noen eldre mennesker tilby følgende forklaring på den store ulykke som har rammet Russland: ‘Mennesket har glemt Gud; det er hvorfor alt dette har skjedd’.
(‘med den store ulykke’ menes den Kommunistiske Revolusjonen som drepte nær 60.000.000 russere – halvparten av dem hadde ikke gjort noe annet enn å være kristne og tilbe en Gud – hvilket var forbudt)
Siden da har jeg brukt nesten 50 år på å studere og skrive om vår revolusjon. Men hvis jeg blir spurt idag om å formulere så presist som mulig hovedårsaken til den revolusjonen som svalgte nesten 60 million av vårt folk, så kan jeg ikke formulere det mer nøyaktig enn å repetere: ‘Mennesket har glemt Gud; det er hvorfor alt dette har hendt’.»
(Sitert av Dr. David Noebel, Summit Journal, Desember-1987, s. 8 )

Hvil i fred Aleksandr Isaevich Solzjenitsyn. Du gjorde ditt. Noe til verden hvor de som fremhever moral og åndelige verdier blir ofret, og sendt til konsentrasjonsleire/Gulags, mens de ugudelige og umoralske drapsmenn og bakmenn hylles og beæres som guder, er det ikke? Kosakkene må komme seg på hestene og ri igjen.

In the Shadow of Hermes by Jüri Lina (2009)

Dele artikkel (Share article by Email) Dele artikkel (Share article by Email)
Spread the love - Sharing is caring