Midt-østen spørsmålet er så viktig fordi det reiser de mest elementære valg mellom rett og galt, som hvert enkelt menneske må gjøre i ensomhet, OG som har betydning for det selv som et åndelig vesen, for ikke å snakke om friskheten av dets moralske fakulteter. Problemet er at verdens mektige lederskap og dets hjernevaskede lakeier av folket støtter Israel, med USA’s penger og militærindustri i spissen, mens det store antall vanlige mennesker støtter Palestinerne, så det er et spørsmål om hvilken ‘ånd’ som skal vinne. Det er et valg som har innvirkning på vår egen situasjon. Dette er David’s kamp mot Goliat. Valget er om hva hver og en av oss må gjøre, uten å skjele til hva andre forteller oss og vil ha oss til å tro er riktig, og dette er å spørre oss selv;  er dette rett eller galt ?

Dette er et svar på kommentarer her
http://www.riksavisen.no/?p=664
hvor riksavisen.no anbefaler at AP får fornyet tillit ved valget i 2009.

En av fordelene med AP er at det ikke er så topptungt som FRP. Det var jo hva utrenskningene av annerledes tenkende i FRP for noen år siden gikk ut på. Du finner bare en indoktrinert massebevegelse i FRP idag, Ikke som den gangen jeg tilhørte partiet, for mange mange år siden (tviler på at noen har slått rekorden min i et skolevalg hvor jeg satt i panelet). Finnes ikke en eneste sjel der idag som tør eller evner å tenke utenom det de har lært på FRP-skolen. Eksludering spøkelset spøker i korridorene.

AP har mange å ta hensyn til blant annet LO, og en mer bevisst og uensartet organisasjonen. Spesielt Oslo AP med Jan Bøhler kan de ikke bare kimse bort, og det er jeg glad for. De vet de kan gå så og så langt, men ikke lenger enn det i sine globaliserings aktiviteter og andre skjulte agendaer. Der er et element av justis ovenfor lederskapet som de andre partier ikke har, ihvertfall ikke FRP, fra organisasjonen.

De står for en del ting som er utrolig viktig for meg (standpunkt til myrderiene i Gaza blant annet – å redde barna der fra mer faenskap er viktigere enn min lavere skatt), mer viktig enn at jeg synest at jeg trenger mindre skatt på arbeidsinnsats, og lik for bedrifter og personer (vi er begge juridiske personer i lovens forstand, så ser ikke hvorfor en skal ha det bedre enn den andre).

Det er også slik at selv innen Den Nye Verdensorden bevegelsen og dens agentur så er der hierarkier og indre stridigheter. Jeg foretrekker en Torvald Stoltenberg som har vært ute en høstnatt før, og som har en annen autoritet i dette miljø til å spare Norge mest mulig for deres agenda, i det minste dempe den, istedenfor Siv hos sine nye Bilderbergervenner (eventuelt Erna med sin globaliseringsiver) som med dådyrøyne vil bare med knapt novise status i dette miljø å regne, ville ha beundrende og takknemlig for å få leke med disse høye herrer svelget rått alt de foreslår for henne. Tanketomme nikkedukker har jeg ingen tro på.

I boka Mitt liv. 1939-1986 (Gyldendal Norsk Forlag 1999) forteller Gro Harlem Brundtland om de store motsetningene det var mellom Utenriksminister Knut Frydenlund og Evensen. En får samtidig det inntrykk at hun ønsker å sette en parentes omkring ham. Evensen kommer med dristige utspill som blir oppfattet lite i takt med partiets linje. Han er motstander av atomvåpenpolitikken, er på god fot med det radikale USA og derfor også kritisk til landets imperialisme på land og hav.

Arne Haugestad sier i “Kappefall”, s. 90: “Stoltenberg (sr.) har også sitt å si om hvordan Treholt bearbeidet Johan Jørgen Holst”. Stoltenberg: “At Holst ble innlemmet i kretsen rundt Evensen og Treholt er å gå for langt, men de fikk ihvertfall et nært forhold“, og videre Stoltenberg; “Jeg tenker på den mistillit de etter hvert fikk i brede, politiske kretser før spionsaken kom opp”.
Haugestad sier s. 88 i forbindelse med boken “Det Handler Om Mennesker” (2001) av Thorvald Stoltenberg: “Boken gir et interessant innblikk i hvordan lederskapet og de toneangivende i AP’s utenrikspolitikk innkludert forfatteren selv, så med sterk misnøye på duoen Evensen/Treholt. Under lesing av boken ble jeg slått av at mange må ha pustet lettet ut da Treholt ble tatt og Evensens politiske synspunkter kom i miskreditt.” .. Stoltenberg Sr.: “Nå ble jeg totalt utdefinert, som en person som ikke skjønte stort av virkeligheten” (av Evensen/Treholt, Kappefall s. 93).

Så den godeste Torvald, forøvrig en hyggelig og jovial type, som person en jeg kan like, selv om han nok sammen med Brundt Land er den som har tatt opp arven etter Håkon Lie og Jens Christian Hauge som de ledende pro-Israelske krefter i Arbeiderpartiet etter den andre verdenskrig, som Jan Egeland bemerker; «Jan Egeland, tidlegare statssekretær i UD og sentral under etableringa av Oslo-kanalen, sa etter presentasjonen at han var overraska da han i si tid oppdaga kor rotfesta det norsk-israelske sambandet som først og fremst Haakon Lie hadde bygd opp etter krigen«.
http://www.dagogtid.no/arkiv/2001/02/israel.html

Enkelte andre KAN faktisk selv om de har vært med på møter hos globaliseringens yppersteprester, rett og slett ikke like det de har hørt og velge å gå sin egen vei, fordi det er hva deres individuelle sjel krever av dem. De lar seg ikke korrumpere, – eller velger for sin egen del å gjøre det som er rett, fordi de har en indre sans for hva som er rett og galt, mer enn det som de blir fortalt av ‘de høye herrer’. Anne Lindh nedenfor hadde også deltatt i Bilderberger møter, med sannsynligvis den samme påvirkning fra dem som Siv Jensen er utsatt for, men hun inntok siden det motsatte standpunkt i Midt Østen spørsmålet (?).

Jens Evensen var ennå en slik ‘fredsdue’, så han blir motarbeidet av ‘haukene’, de krigerske sjeler i politikken. Vi skal huske på at for enkelte er krig og uroligheter spredt utover kloden bare ennå et middel til å befeste sin makt og sine posisjoner, for ikke å nevne sine økonomiske interesser.

Så ikke se på hva folk har vært før, og hva de har gjort, og ikke gjort.  Se på hva de gjør NÅ. Husk at Gud reiste opp fiskere, sjøfolk og snekkere til å tjene sin sak, alle var de sikkert store ‘syndere’, i betydning gjort ting som ikke var bra, tidligere, men de opplevde ting som gjorde at de fikk denne nådegave likevel. – De fikk en ny ånd. Den kan treffe alle som en, uavhengig av historiske uheldige disposisjoner. Poenget er vel at ‘den gode sed og skikk’ kommer nedenfra, fra grasrota, ikke ovenfra, fra eliten. Og ‘Lyset fra Norden’ kommer nok fra de tradisjonelt ikke-religiøse grupperinger, siden de religiøse sekter og grupper er blitt korrumpert gjennom århundredene.

Akkurat som for Paulus på vei til Damaskus, som for meg selv, så hender dette for ‘tollere og syndere’ som får en  fornyet ånd. For de konservativt religiøse går det prestisje i å holde fast på sine gamle overleveringer; sine tradisjoner, institusjoner og sine litturgier, som befester den korrumperte og forførte ånd til de ‘skriftlærde’, mens de ny’frelste’ får en helt ny ånd og et helt nytt utsiktspunkt; de får det levende ordet (den hellige ånde). De har ingen presitisje å tå vare på, tvertimot, og takker villig vekk ja takk til en slik perle som en ny ånd.

Frykt og terror er deres våpen

Enkelte av våre andre politiske ledere kan utmerket godt rett og slett være redde for dette kriminelle internasjonale terror nettverket. De kan være redd for sitt liv, de har mange avveininger å foreta, om de har tatt disse signalene:

22. juli 1946 under det britiske protektoratet (før Israel var en legal stat), ledet Menachem Begin (senere Israels statsminister), den jødiske gruppen Irgun, i et terroristattentat mot hotell Kong David i Jerusalem. 91 mennesker ble drept – derav 41 palestinere, 28 briter og 17 jøder. Irgun hevdet å ha drept 374 palestinere, briter og jøder i forskjellige attentater i 1946. I 1944 drepte gruppen den øverste britiske diplomaten i Midtøsten, Lord Moyne, ved et attentat i Kairo/Egypt. Irgun drev pengeutpressing, bankran, drap og bombeattentat mot offentlige og sivile mål – over alt i Palestina.

30 juli 1947 ble to britiske soldater funnet mishandlet, hengende i et tre – utenfor byen Natahnya. Soldaten var blitt henrettet av Irgun – som hevn for at tre jødiske terrorister, var blitt dømt til døden og hengt, for et bombeattentat mot et britisk fengsel i Acrei mai samme år.

Folke Bernadotte
I september 1949, (etter at Israel var godkjent av FN), drepte ‘Lehi’ eller Stern-gruppen FN-diplomaten Grev Folke Bernadotte og hans assistent André Serot, i et bilattentat i Jerusalem. Han ble utnevnt til FNs hovedmegler i Palestina i 1948. «Efter ett första förslag, som handlade om en union, kom Bernadotte med ett förslag som istället handlade om två oberoende stater«.
http://sv.wikipedia.org/wiki/Folke_Bernadotte

«Stern Gang (opprettet 1940) var sammen med Irgun de mest ekstreme. Og de var sentrale i opprettelsen av staten Israel», skriver Dagbladet, og videre; «Palme var også med på å bygge opp såkalte Stay behind-grupper i Sverige, topphemmelige grupper som skulle aktiveres i tilfelle en sovjetisk invasjon, og samarbeidet med CIA«.
http://www.dagbladet.no/2009/01/13/magasinet/terrorisme/historie/israel/4296519/

Stay-behind gruppene i Norge har også vist seg svært pro-israelske, spesielt siden Håkon Lie og Jens Christian Hauge var gudfedre til disse grupper. Palme kom til sans og samling på sine eldre dager kan vi si, og gikk over til den andre ytterlighet enn CIA; til fredsmisjonærens.

Irgun ble en tid ledet av Yitzhak Shamir, (senere Israels statsminister). Denne gruppens hovedfiende, var den britiske administrasjonen i Palestina. FNs sikkerhetsråd, fordømte attentatet slik: «en kujonaktig handling – utført av kriminell terrorister mot FNs fredsmegler i Det hellige land»!
http://www.doublestandards.org/unbunche.html

Dag Hammarskjöld
Døde i en flyulykke den 18. september 1961 i Ndola (Nord-Rhodesia), nå Zambia. Flyet kom fra Leopoldville i Kongo da det styrtet nær Ndola i Nord-Rhodesia. Slike flyulykker er den mest benyttede metoden til å ta ut folk de ikke liker. Jfr. Kennedy Jr. som ville inni politikken.

«Till exempel behandlade Hammarskjöld Israel, inte som en liten och sårbar stat, utan som ”imperialismens utpost”. I Suezkrisen 1956 stödde Hammarskjöld i konsekvens med sin ideologi den alliansfrie arabnationalisten Nasser mot kolonialmakterna Storbritannien och Frankrike samt deras allierade Israel. Detta trots att Egypten ingick en militärpakt med Jordanien och Syrien. Israel hade till följd därav blivit lika inringat av fientliga arabstater som 1948. Men Hammarskjöld lät sig inte påverkas av detta faktum. Han ansåg att Storbritanniens, Frankrikes och Israels angrepp på Egypten var fullständigt oprovocerat och valde på så sätt att blunda för Nassers nationalisering av Suezkanalen och hans vägran att tillåta israeliska fartyg att gå genom kanalen.»
http://johanselander.blogspot.com/2006/08/en-annan-syn-p-dag-hammarskjld.html

John F. Kennedy
I 1963 ble John F. Kennedy skutt i Dallas. De sakene han jobbet med var blant annet følgende:
1. Han ville splintre CIA og spre den «for alle vinder».
2. Han ville nedlegge Federal Reserve System, den Amerikanske Sentralbanken, eid av private bankiere som Rothschild og Rockefellers og dets like, som tjener renter på enhver krone eller dollar de låner ut til regjeringer eller til private.
3. Han nektet Israel atombomben, som Norge ved Jens Christian Hauge i skjul likevel greide å hjelpe dem til, ved å levere dem tungtvann.

Olof Palme
I 1986 døde Olof Palme for en ‘galnings’ hånd, etter at han hadde nektet sionisthauken Henry Kissinger visum til Sverige for å delta på Bilderbergermøte i Saltsjøbaden, fordi han anså ham for å være krigsforbryter fra Vietnamkrigen. Olof Palme kjempet for fred, mot kjernevåpen og for utviklingsbistand. De skaper og leier inn de galningene de trenger. En tid etter var Palme død og Kissingers bevegelsesfrihet var gjenopprettet, – også til Sverige. Palme var en ‘fredsdue’, og en ubøyelig motstander av atomvåpen. Se mange av hans taler her:
http://www.olofpalme.org/en/documents-in-various-languages/

Olof Palme sa det i en tale i FN slik:
«La oss ikke gjøre FN til syndebukk for problemer som reflekterer våre egne utilstrekkeligheter. Det er ikke FN som ikke har levd opp til oss. Det er vi som ikke har levd opp til idealene til FN. Det er ved å forbedre oss selv og vår politikk at vi kan forbedre FN []. FN tilbyr et verktøy for samarbeid mellom de store og de mange mindre landene i verden. Det tilbyr alle land muligheten til å samarbeide i arbeidet for fred i verden«.

(Forfatterens kommentar: vi ser at om FN er skapt i utgangspunktet av Rockefellerne – gav landet FN bygningen står på – og Rothschildene for å lage et verktøy for sin verdens dominans – og utbre DERES agenda, så er idealet, drømmene og ånden som er lagt inn i institusjonen av enkeltmennesker en helt annen. En god en. Og det er her det krasjer for Nye Verdens Ordens agentur – at dette skulle skje – at idealet skulle få fotfeste. Men mange kjøpte idealet som ble solgt som røykteppe – og ikke den skjulte agendaen).

«Artikkel 51 i FN charteret gir en nasjon blant Medlem Statene lov til å forsvare seg hvis den blir angrepet med våpen. Uheldigvis har denne paragraf mange ganger blitt vridd på for å rettferdiggjøre alle former for militære aksjoner. Skulle vi fortsette på denne veien, vil forbudet mot å bruke makt, som er basisen for FN systemet, ville hele dette bli en farse, og jungelens lov vil bli legalisert. Du kan ha sympati med motivene bak noen av disse aksjoner. De kan tjene nasjonale sikkerhetsinteresser, som det blir oppfattet av de forskjellige stater []. Men fakta består at disse bryter reglene i internasjonal lov og krenker på en eller annen måte suvereniteten og den territorielle integriteten til andre land. I slike situasjoner, må vi reagere og protestere, i interessene til fred i verden og internasjonal lov, men også i det lange løp er dette i vår egen interesse. Dette er ikke et spørsmål om å motarbeide noens interesser, av å favorisere noen over andre. Det er enkelt og greitt et spørsmål om å opprettholde enkelte regler og lover som er der til fordel for alle«.
http://www.olofpalme.org/wp-content/dokument/851021b_fn.pdf

Olof Palme tok stilling i Palestinaspørsmålet, imot Israel fantastene:
«Barn i Libanon har blitt lemlestet, familier utryddet, hjem ødelagt. Og vi vet fra tidligere kriger at når slåssingen har stilnet, så fortsetter lidelsene for sivilbefolkningen. Der er ofte utstrakt hungersnød. Der er ofte millioner av flyktninger. Når vi etter en tid ser tilbake, så vil vi se at de relle årsakene til konfliktene er ikke fjernet. Og en ting er helt sikkert; Disse krigene har ikke vekket de nobleste følelsene i nasjonenene og i befolkningene som er berørt. Retorikken som følger disse krigene har ikke vært av de største kulturelle og humanistiske fremskritt. Videre, disse krigene kan ha skapt nye problemer, ennå vanskeligere å løse. Det Palestinske spørsmålet, for å nevne ett eksempel, kan ikke bli løst ved å avlive PLO [like lite som idag HAMAS]. Avfolking og ødeleggelse er ikke fred selv om du kaller det det. Det er innlysende at i Midt-Østen så kan nasjonene ikke oppnå sikkerhet på hverandres bekostning. Nasjonene i regionen kan bare ødelegge hverandre hvis de ikke aksepterer det faktum at folket og nasjonene må leve sammen, side ved side. De må søke sikkerhet ilag, de må akseptere å samarbeide med selv sin forstående opponent. Sikkerhet i dette området må være felles sikkerhet.» (side 8-9).
http://www.olofpalme.org/wp-content/dokument/820623_fn.pdf

Dette er tale som jeg med min personlige forståelse av kristendommen og Bibelen, kaller det lovte «Lyset fra Norden’s» ånd. Vi har en fin tradisjon i Norden, – ikke svikt den.

I en annen FN tale 11. november 1975, sa Palme;
«Lignende må de okkuperte territorier bli returnert i henhold til FN resolusjoner. Det palestinske folket har en politisk identitet og et rettferdig krav på nasjonal selvråderett. Så lenge de er nektet denne retten vil konflikten ikke bli løst.»
http://www.olofpalme.org/wp-content/dokument/751111a_fn.pdf

“I 1986, ble den Svenske Statsminister Olof Palme skutt mens han gikk hjem fra kino sammen med sin kone. Som Ashrawi beskriver, hadde Palme søkt anerkjennelse for Palestine Liberation Organization (PLO) og en vurdering av en fredelig løsning på konflikten gjennom å avslutte den fra 1967 Israelske okkupasjon av Palestina og andre Arabiske land. Palme’s politikk var basert på internasjonal lov og FN resolusjoner, og «en dypfølt forpliktelse til rettskaffenhet og menneskelig anstendighet,” skrev Ashrawi”.
http://www.thetruthseeker.co.uk/article.asp?ID=1120

Tre dager før mordet på Palme, ble et telegram sendt av Licio Gelli, grand master i den Italienske frimurer-losjen P2 (Propagande Due), ifølge Philip Guarino, en tett fortrolig til da vise president George Bush med teksten «Fortell vår venn at det Svenske treet vil bli fellt» («Tell our friend that the Swedish tree will be felled»). P2 er linket til terrorbombing, kidnapping og mord.
I et radio intervju i Los Angeles i ´97 tidligere CIA agent Gene Tatum avslørte at et spesielle operasjoner team, Operation Sub-Groups (OSG), satt sammen av visepresident George Bush, stod bak mordet.

Anna Lindh
I 2006 døde Anna Lindh (rykter går om at hun var Palmes datter) av en annen ‘galnings’ hånd;
Anna Lindh var en glødende anti-Sionist, og som Utenriksminister i Sverige fra 1998, hadde hun utført politikken til den Svenske sosialdemokratiske Regjering. I et intervju i oktober 2001, bemerket hun følgende:
«Israelske bosettinger på Vestbanken må forsvinne; der må bli en Palestinsk stat; Israel må oppgi okkuperte områder på Vestbanken og Gazastripen og alle henrettelser og angrep på Palestinere må opphøre; dette må gjøres øyeblikkelig«.
(Jeg oversatte fra engelsk, så håper det ble riktig)

Som Utenriksminister, hadde Lindh bedt EU den 3. April, 2002, om å bryte båndene til Israel i protest mot Israelsk praksis. Hun hadde også bedt President Bush å ikke gi den Israelske Statsministeren Sharon ubetinget støtte. Hun hadde lagt vekt på at den eneste løsningen i Midt-Østen lå i å avslutte den Israelske okkupasjonen, og som Utenriksminister hadde hun spilt en viktig rolle i å forme EU’s avgjørelse om å adoptere en politikk i forhold til den Palestinske President Yasser Arafat som var forskjellig fra den til USA.

Privat hadde hun beskrevet Ariel Sharon som “en gal mann” og under et intervju på Svensk fjernsyn hadde hun uttalt at hun ikke ville kjøpe Israelske varer og frukt som ble solgt på det svenske markedet.

Bare et par dager før hun ble myrdet, så hadde hun deltatt på en konferanse for de Europeiske utenriksministre i Riva Garda, Italia, og på dette møtet skyldet hun på USA og Israel for kollapsen av “Veikartet til Fred Planen” og for at den Palestinske statsminister Mahmoud Abbas gikk av.

Før Anna Lindh ble utenriksminister, så hadde hun besøkt de territoriene som var okkupert av Israelerne, og da hadde hun blitt pågrepet og satt i varetekt i to dager av det Israelske militæret etter ordre fra Ariel Sharon, forsvarsministeren i Israel. Vi trenger vel ikke å si at Anna Lindh var dårlig likt av den Israelske regjering.

Knut Frydenlund
Ble rammet av hjerneblødning etter å ha fløyet fra Helsingfors til Oslo torsdag den 26. februar 1987. Han ble bare 60 år gammel. Som utenriksminister var Frydenlund opptatt av hvordan verden kunne organiseres på en bedre måte. I foredraget “Lille land – hva nå?” som han holdt i 1969, kommer han inn på hvordan verdenssamfunnet bør se ut og hvordan Norge, som et lite land kan bidra til gjennomføringen av det. Frydenlund gikk inn for, at forholdene mellom landene bør styres gjennom forpliktende avtaler og ikke ved hjelp av Den sterkestes rett. Knut Frydenlund arbeidet for det som kalles det norske prosjekt. Han ønsket å trekke de små stater inn i et globalt avtaleverk som kom til å stå i opposisjon til amerikansk selvrådighet.

Om dette forteller Jan Bøhler (Dagsavisen 22. sept. 2004), som er leder for Oslo Arbeiderparti: «I det amerikanske valget 2. november 2004 står mye på spill for Norge. Hele det norske utenrikspolitiske prosjektet med å bygge en bedre organisert verden, som Knut Frydenlund kalte det, er i fare. Vi må tøyle den sterkestes rett gjennom forpliktende globale avtaler. På 1990-tallet ble det gjort en rekke viktige fremskritt i dette arbeidet, men fra Bush & Co tiltrådte i 2001 har de på bred front torpedert avtaler og forhandlinger som er livsviktige for verdens fremtid.”

«Ånda frå Haakon Lie herska i tilhøvet mellom Norge og Israel til langt opp på syttitalet. Det var eit tilhøve like religiøst som kristenfolket sitt svermeri, og i dette perspektivet var palestinarane ikkje-eksisterande. Henriksen Waage fekk bekrefta dette i samtalar med Haakon Lie, som i tidsskriftet Replikk i fjor sa det slik: «Vi skulle bygge et nytt Jerusalem». Embetsmenn i UD var bekymra for den einsidige støtta til Israel, og den første som ville mjuke opp forholdet til PLO, var Knut Frydenlund. Mens han var utanriksminister, stemte Norge for at Arafat skulle få tale i FN i 1974. Det førde til ein storm på Stortinget anført av Ap, utan at statsminister Trygve Bratteli tok Frydenlund i forsvar. På 70-talet var Norge meir isolert enn resten av Europa i høve til PLO. Overraskinga var difor stor då Yassir Arafat bad om ein hemmeleg norsk kanal, som gjengjeld for å godta norske oljeforsyningar til Israel, forsyningar som det ikkje vart noko av.»

«– Skal du forhandle, må du først og fremst stå på venskapleg fot med den sterke parten, i dette tilfellet USA. Du må vere på talefot med den parten som leverer premissane, sa Waage i eit intervju i Dag og Tid i mai i fjor. Dette forstod Arafat, og UD-rapporten Waage la fram denne veka, stadfestar denne analysen. Jan Egeland, tidlegare statssekretær i UD og sentral under etableringa av Oslo-kanalen, sa etter presentasjonen at han var overraska da han i si tid oppdaga kor rotfesta det norsk-israelske sambandet som først og fremst Haakon Lie hadde bygd opp etter krigen, var. Egeland understreka at Norge si rolle var å tilretteleggje kanalen, men det er USA som sit med bukta og begge endane. – I AS Fredsprosessen sit USA med aksjemajoriteten, mens Norge kanskje eig ein prosent, sa han.»
http://www.dagogtid.no/arkiv/2001/02/israel.html

Johan Jørgen Holst
Holst døde av hjerneblødning etter en flyreise. Vi vet at de kjemikalier de bruker til dette, virker best i tynne luftlag. Denne dag fløy Holst fra Madrid til Oslo. Da han var fremme og skulle forlate flyet var han syk, og ble kjørt til Rikshospitalet hvor han ble innlagt. Det ble konstantert at han hadde blødning fra lillehjernen. Holst og hans medarbeidere var arkitektene bak fredsavtalen mellom Israel og PLO. Den såkalte Oslo-avtalen som pågikk på denne tid.

Alt kan skje, i et land hvor “I et land hvor hjerneblødning kan fremstå som en nærmest politisk epidemi etter krigen.”, sier Norulv Øvrebotten, statssekretær for Holst (AP) og kollega av Anne Orderud Paust.

http://www.oevrebotten.com/Etblikkoverskulderen.html

Øvrebotten bekrefter at Anne Orderud Paust ville vite mye som Holsts sekretær og stenograf, og at derav således er der et sterkt motiv for å ta henne ned sammen med Øvrebotten og Holst selv. Selv Henry Kissinger hadde berømmet Holst for hans evne til å tenke stort og analytisk. Han tenkte nok FOR godt denne gang, og inntok et litt for stort pro-palestinsk standpunkt i fredsforhandlingene (Osloavtalen). Det straffet seg for dem alle tre.

Industri terrorisme
Noen mener at oljeplattformen Alexander Kielland, hvor 123 mennesker døde, ble utsatt for terrorisme, for å true våre politiske ledere til å gjøre som disse krefter ville. De har ingen hemninger.  Privatfolk som skriver om dem, tas ut, i tusentals,  se http://www.dissident-net.info/

Du skal tie, eller dø
I 2006 døde Aaron Russo av hurtig ekspanderende kreft. Det tok bare noen måneder etter at filmen kom ut at han var borte. En veldig populær jødisk filmskaper var død. Han hadde laget filmen «Amerika – fra Frihet til Fascisme«. Et sterkt dokument imot disse krefter, og hvordan de finansierer sine aktiviteter (Federal Reserve System). Disse krefter har strålevåpen som kan gi hvem som helst kreft som står dem imot.

Merkverdig hvor voldsomt fort og brutalt de dør alle som har en annen mening enn dette internasjonale terrornettverket; Stern – Irgun – Mossad – CIA – av samme ulla hele gjengen. Et utall av eksempler her; http://www.dissident-net.info

Så våre ledere har det ikke så greitt om de har forstått disse saker, som jeg tror de har. Mordene er like mye et varsko til de andre om ikke å blande seg i det internasjonale kartells saker; terror er deres middel.

Dere får studere videre karer, og finne at jeg har rett. Hvilken stilling vi inntar til disse store viktige spørsmål, er hvordan vi definerer oss selv. Ingenting betyr mer. Ikke nødvendigvis hva vi gjør og ikke gjør, men hva vi mener og tror om dette, det utgjør forskjellen, for oss selv, og for vår egen sjels velvære.

Lyset fra Norden
Denne fredens ideologi vil ikke komme fra høyresiden. De er mer en del av problemet, enn løsningen, det ser vi på spesielt Bilderberger Siv som har lært sin lekse på Bilderbergmøte i Kanada, hva som er god tone blant de rike og mektige der; Israel Uber Alles. Men det vil ikke hjelpe oss – om hun får sette de sinnsyke ideologier uti livet; PÅ VÅRE VEGNE !

‘Lyset fra Norden’ har brent i mange år. Det utbrer seg via sentrum i politikken (krysningspunktet mellom høyre og venstre). En vakker dag i ikke all for fjern fremtid vil der atter reise seg en person med sine meningers mot innen vårt lederskap, innen regjering eller Storting, som vil igjen sette dette på plass, fryktløst og vakkert. I tradisjonen til vår egen Fridtjof Nansen, Dag Hammarskjöld, Folke Bernadotte, Olof Palme, Anna Lindh, Jens Frydenlund, Johan Jørgen Holst – og personlig synest jeg Støre har slike kvaliteter som disse tidligere store menn og kvinner har stått for; på våre vegne.

Vi som ikke har makt og myndighet kan bare holde pusten, – og håpe og tro.

Anbefalingen står !

J.Johansen

 Dele artikkel (Share article by Email)