“Og kom ikke det i strid med alt hva vi hadde bedyret siden Nygarsvold, at vi aldri ville akseptere arbeidsledighet som et økonomisk virkemiddel? Det uroer meg når Arbeiderpartiet øker sin oppslutning blant de mest velstående og priviligerte” (Reiulf Steen «Maktkamp», s. 271).

– DVD til Polen som reklame om det norske arbeidsmarked fra NAV.

Det er innlysende at Arbeiderpartiet har gått fra å jobbe for nordmenns fulle sysselsetting i henhold til Grunnlovens § 110 («Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe sig Udkomme ved sit Arbeide.»), til å jobbe for profttmaksimering for bedrifter og næringsliv (les: bedriftenes eiere). Farene med statskapitalisme er at dette i de aller fleste tilfeller utvikler seg til fascisme.

«En DVD på engelsk, polsk og tysk utgjør NAVs nye satsing for å rekruttere arbeidstakere fra utlandet. Filmen ”Moving to Norway” skal gjøre det norske arbeidsmarkedet enda mer forlokkende. – Dette er vår største satsing hittil, sier leder av NAV EURES i Arbeids- og velferdsdirektoratet, Berit Alfsen. Dvd-en er trykket i 20 000 eksemplarer, og den skal distribueres på jobbmesser rundt omkring i Europa. Mange som ønsker å arbeide i Norge henvender seg dessuten til ambassadene, og NAV vil sørge for at de ansatte vet hvor de kan finne filmen og annen god informasjon på området.»
http://www.nav.no/805363691.cms

29.000 polakker til nå, og flere skal det bli etter Hansen’s DVD initiativ, legger press på lønningene til nordmenn. De må konkurrere etter hvert om jobbene til lav lønn, skal vi se.
Om ikke vi gjør noe med dette, kommer vi til å ende opp i et samfunn vi ikke liker, i h.h.t. en annen statsleders definisjon av fascismen; “Makt sikres best gjennom samhandling mellom statsmakten og de store bedrifter”. Det var Italias fascistiske diktator Benito Mousolini som sa dette. Andre definer fascisme som kapitalistenes klassediktatur. Makteliten blir rikere, mens vanlige folk blir fattigere. Billig og lett tilgjengelig arbeidskraft til bedriftene overskygger plikten til å finne arbeid og ivareta helsen til sin egen befolkning. Av og til kommer hensynet til helsen og arbeidslinjen i konflikt. Hensynet til arbeidslinjen vinner stort sitt alltid

Bertram Gross, forfatter av boken “Friendly Fascism” var ingen hvem som helst på området. Gjennom årene hadde Gross bidratt til å få igjennom lovverk som «Full-employment bills of 1944 and 1945», og “Employment Act of 1946?. Han var ledende arkitekt av den liberale sosiale politikk under presidentene Roosevelt, Truman og Carter. Som sådan, hjalp Gross uvitende å bygge partnerskapet mellom “Big Government og Big Business” som han senere angret. Han innså og innrømte sin brøde først langt senere i livet; “Jeg søkte løsninger for Amerikas sykdommer … gjennom mer makt i hendene til den sentrale regjering,” innrømmer Gross. “I dette var jeg ikke alene. Nesten alle mine planleggingskolleger, reformatorer, sosiale vitenskapsmenn og urbanister forutsatte at det var best med mer konsentrert sentralisert statsmakt.” Men de tok feil.

Gross innså senere at sentralisert makt var, i virkeligheten, lunten til tyranni. “Big Business-Big Government partnerships …“, skrev han, “were the central facts behind the power structures of old fascism in the days of Mussolini, Hitler and the Japanese empire builders. … I see Big Business and Big Government as a joint danger.“

Eksempel:
For 30 år siden var våre politikere mest opptatt av at folket hadde jobb. Det var deres fokus, og det anså de som deres oppgave. Følger en med på argumentasjonen idag, så ser en at den har snudd tvert imot. Idag går det på å skaffe flest, og billigst mulig arbeidskraft til bedriftene, som om det er folk som er til for bedriftene for deres profittmaksimering, og ikke omvendt.

1980: I forbindelse med Stortingets behandling av St. meld. nr. 26 og Innst. S. nr. 136 for 1978-79, sier statsråd Bjartmar Gjerde: “Vi må heller ikke glemme de positive perspektiver. Uten olje- og gassfunn i Nordsjøen ville vi ikke være istand til å holde full sysselsetting i norsk næringsliv“.

Full sysselsetting for norske folk er målet da.

2007: “Håndplukking av utenlandsk arbeidskraft: Arbeidsminister Bjarne Håkon Hansen foreslår at man i fremtiden i større grad bør håndplukke høykompetent utenlandsk arbeidskraft. Jon Rogstad ser for seg at dette er et sannsynlig fremtidsscenario, og at man vil se en utvikling hvor Norge må konkurrere med andre Vest-Europeiske land om kompetent arbeidskraft fra både Øst-Europa, Asia og Afrika.”
http://www.samfunnsforskning.no/page/page/news/8787/31682.html

Her ser vi hvordan fokus er snudd fra å legge forholdene til rette for å skaffe sine velgere, sitt folk, arbeid, er snudd til fokuset på å tjene industriens behov for arbeidskraft (les, bedriftenes eieres behov). En 180 graders fokusendring. Hvem betaler Hansen lønn for hans tjenester ? Vi, eller dem? Hvem har valgt ham? 350 rike bedriftseiere, eller 850.ooo velgere?

Vi trenger ikke mer arbeidsplasser enn det er folk i Norge. Alt annet er å tjene andres interesser enn velgernes.

“Arbeiderne – …. – må ha den absolutte eiendomsrett til Det Norske Arbeiderparti” (Steen, s. 278). Det er det ikke idag, så høyresiden har vunnet frem, og en stor visjonær ideolog som Steen måtte også taes ned, for at de skulle oppnå dette idag.

“Proletariatets diktatur ble aldri utøvet av proletariatet, arbeiderklassen, men ble et middel til å undertrykke og terrorisere arbeiderklassen” … at arbeiderbevegelsen, da den representerer et flertall i armod og avmakt, formulerte verdier som alltid må danne vår basis og alltid må være vår målestokk: Demokrati og menneskelig frihet, likhet og likeverd, at menneskenes arbeid og resultatet av det skal tjene menneskelige formål og ikke profittens interesser” (Steen, s. 253-254).

Og idag som da, under kommunismen, er det vel samme sak; et “arbeider”-parti som opptrer kontra-produktivt; “undertrykke og terrorisere arbeiderklassen”. Idag er det profittens interesser det gjelder. Å øke oljefondet mest mulig, for gigantpensjoner til eliten vår (vi vanlige folk kommer aldri til å se noe av disse pengene).

Idet jeg takker Valla for å redde sykelønnsordningen for vanlige folk, når regjeringen ville ta fra dem for å gi til de som allerede har mye fra før, iakttar jeg samtidig at de kreftene som felte Reiulf Steen, og som var uenig i hans ideologi over, helt åpenbart har vunnet Arbeiderpartiets sjel, som vi ser i behandlingen av Valla. Staten trenger ALLTID vanlige folk sine penger, for overføringer til de allerede mest bemidlede blant oss. Pengene som rår. Hun satte motmakt, og det tåltes ikke.

Jfr. Røkke, som får store overføringer fra staten for å ha sin partibok i AP-Høyreside i orden, men han er bare den som mest åpenlyst har fått penger av sine venner. Alle de som ikke er like fremtredende er mye verre. Der er pengesluket for den norske statskasse, som ikke er vår, men deres.

“Og kom ikke det i strid med alt hva vi hadde bedyret siden Nygarsvold, at vi aldri ville akseptere arbeidsledighet som et økonomisk virkemiddel? Det uroer meg når Arbeiderpartiet øker sin oppslutning blant de mest velstående og priviligerte” (Steen, s. 271).

I dag ser vi helt tydelig at AP har gått bort fra det som Steen advarer mot, og som har vært gjeldende politikk siden Nygardsvoll. Penger spart er penger tjent for bedriftene. DET er ideologien som følges nå til dags. Ikke å ta vare på eget folk.

Vil ha bofaste polakker, skriver DN 25. oktober 2007: «Direktør Erik Oftedal i Arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav) håper flere av de 9000 polakkene som var innom jobbmessen i Warsawa igår, blir så fristet av Norge og norske trygdeordninger at de bosetter seg fast i Norge.»

(Vill kamp om polske arbeidere DN 29.10.2007)

Artikkelen ” Makt til salgs ? Korrupsjon på norsk” av Ingjald Ørbeck Sørheim anbefales:
”Mange politikere forstår ikke den fundamentale forskjellen mellom å ha et tillitsverv for fellesskapet og være en leiesoldat for særinteresser”, sier advokat Ingjald Ørbeck Sørheim.

Politikerne er ikke fornøyd med folket, og er i full gang med å skaffe seg et nytt folk, nye undersåtter.

Mvh. J.Johansen