Om en tid kommer media til å begynne å heie frem Fremskrittspartiet, «rapportere» deres fremgang, og andre partiers tilbakegang, eller skape noe annet bråk for å innsette FrP. Rapportere i hermetegn, fordi media rapporterer ikke, de skaper, i tråd med sine sjefers agenda. Fårene følger bjellesauen. Valg er bare en formalitet i strømlinjeformede psyker.

Siv Jensen deltok i et veldig viktig møte den 8-11. Juni 2006 i Canada er det meg fortalt, sammen med gjengangeren og «sjefen» Egil Myklebust (Norsk Hydro/SAS) og Harald Norvik. Etter å ha deltatt i et slikt møte av verdens elite ble Tony Blair Statsminister i Storbritania. Etter å ha deltatt på et slikt møte ble Bill Clinton President i USA. Eliten møtes og diskuterer hvordan verdens fremtid skal se ut, bak lukkede dører. De media jeg sender dette til vet selv hvilket møte jeg henviser til, eller kan ta seg tid til å sjekke det opp (kritisk journalistikk og passe på makthaverne, etc), og kan selv rapportere det i en fotnote hertil, men ingen unntatt Dagens Næringsliv har tidligere hatt «guts» nok til å skrive om det.

Carl I Hagen har plutselig blitt mer kristelig enn Jesus, den gamle ringreven, og stiller på alle konservative «kristne» samlinger han kan mønstre, og bedyrer sin støtte til Israel (som den kjøpte og betalte Bush). Han har skjønt etter hvert hvordan han (og hans parti) skal komme opp og frem. Enhver politiker skjønner dette etter hvert. De som tar feil vei, går inn i anononymitetens rekker, og de som velger «rett» heies frem av «moneymasterene».

Jfr. «FrP-formann Siv Jensen får nærmest full støtte av Israel-organisasjoner i bruk av uttalelsen «ondskapens akse» om Israels naboland.», som Utenriksminister Støre parerte med at Siv måtte være med i «dumskapens akse». Lykke til Siv, bare pass på å ikke selge hele din sjel for å komme i posisjon, idet det er veldig mye som er uforenlig med individets frihet og borgernes velbehag i slik ubetinget støtte av disse krefter.

Se også:
‘Bilderbergere på statsrådjakt’
http://www.riksavisen.no/?p=995
‘Siv Jensen, David Rockefeller og Henry Kissinger’
http://www.riksavisen.no/?p=1441